8 Parametrisering
En parameterframstilling beskriver en linje eller en kurve som banen til et punkt som beveger seg. I stedet for å bare si hvilke punkter som ligger på linja, sier den når punktet er hvor. Det gjør parameterframstillinger til et naturlig verktøy i fysikk og navigasjon: for skip og fly, for lysstråler og for ballkast. Kapittelet bygger på vektorene fra kapittel 7.
Last ned oppgaveheftet for kapittel 8 (PDF): formelark, gjennomregnede eksempler og oppgaver med fasit, til arbeid uten PC.
Læringsmål
Etter å ha arbeidet med kapittelet skal du kunne
- finne og bruke parameterframstillinger for linjer,
- gå mellom parameterframstilling og likningsform, og finne skjæringspunkter,
- bruke parameterframstillinger til å beskrive bevegelse, og avgjøre om objekter kolliderer,
- (fordypning) bruke parameterframstillinger av kurver, med fartsvektor og skrått kast,
- lese og endre enkel Python-kode som simulerer bevegelse.
8.1 Parameterframstilling av linjer
En linje kan beskrives som veien et punkt følger når det starter et sted og beveger seg med konstant fart i en bestemt retning. Med vektorer skriver vi dette som en parameterframstilling. Den egner seg godt til å beskrive bevegelse.
8.1.1 Parameterframstilling av linjer
Et skip vises på en radar i punktet \((2, 1)\), målt i km. Hver time flytter det seg \(3\) km østover og \(2\) km nordover, altså med vektoren \([3, 2]\). Etter én time er det i \((5, 3)\), etter to timer i \((8, 5)\), og etter \(t\) timer i \((2 + 3t, 1 + 2t)\). Når \(t\) varierer, beskriver punktet en rett linje. Tallet \(t\) kalles en parameter.
Læringsmål
Etter dette delkapittelet skal du kunne
- forklare hva en parameterframstilling av en linje er,
- finne en parameterframstilling for linja gjennom to punkter,
- finne punkter på linja for gitte verdier av parameteren,
- avgjøre om et punkt ligger på linja,
- avgjøre om to linjer er parallelle,
- lese og endre enkel Python-kode som regner ut punkter på en linje.
Parameterframstilling
Animasjonen viser linja gjennom \(A = (1, 2)\) med retningsvektor \([2, 1]\). Når \(t\) øker med \(1\), flytter punktet seg én retningsvektor bortover linja. Negative verdier av \(t\) gir punktene på den andre siden av \(A\).
En linje har mange parameterframstillinger. Vi kan starte i et hvilket som helst punkt på linja, og bruke en hvilken som helst vektor parallell med linja som retningsvektor.
Ligger punktet på linja?
Et punkt ligger på linja hvis det finnes én verdi av \(t\) som gir begge koordinatene.
Parallelle linjer
To linjer er parallelle når retningsvektorene er parallelle.
- Bruker forskjellig \(t\) for \(x\) og \(y\) når du sjekker om et punkt ligger på linja.
- Bytter om startpunkt og retningsvektor. Startpunktet er konstantleddet, retningsvektoren står foran \(t\).
- Tror at to ulike parameterframstillinger alltid gir ulike linjer.
Oppgaver
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Punkter skriver du med parenteser, for eksempel (2, -3), og vektorer med klammer, for eksempel [3, 1].
Nivå 1
Nivå 2
Kodeoppgaver
Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Utfordringer
Oppsummering
Parameterframstilling
\[ \ell: \begin{cases} x = x_0 + at \\ y = y_0 + bt \end{cases} \]
Vektorform
\[ \vec{OP} = \vec{OP_0} + t\vec{r}, \quad \vec{r} = [a, b] \]
Parallelle linjer
\[ \vec{r}_1 \parallel \vec{r}_2 \]
- Samme \(t\) for begge koordinatene når du sjekker om et punkt ligger på linja.
- En linje har mange parameterframstillinger.
8.2 Linja på likningsform
En linje kan skrives både som en parameterframstilling og som en likning \(y = ax + b\). Her lærer du å gå mellom de to formene, og å finne hvor en linje skjærer aksene og andre linjer.
8.2.1 Skjæring med aksene og linja på likningsform
Linja \(y = 2x + 1\) kjenner du fra før. En parameterframstilling for den samme linja er \(x = t\), \(y = 2t + 1\). Likningsformen sier hvilke punkter som ligger på linja. Parameterframstillingen sier i tillegg når et punkt som beveger seg, er der. Begge formene har sine fordeler, og vi må kunne gå mellom dem.
Læringsmål
Etter dette delkapittelet skal du kunne
- finne skjæringspunktene mellom en parameterframstilling og aksene,
- skrive en parameterframstilling om til likningsform,
- lage en parameterframstilling fra en likning,
- finne skjæringspunktet mellom to linjer,
- lese og endre enkel Python-kode som regner om mellom formene.
Skjæring med aksene
Linja skjærer \(x\)-aksen der \(y = 0\), og \(y\)-aksen der \(x = 0\). Vi finner \(t\) fra den ene likningen og setter inn i den andre.
Fra parameterframstilling til likning
Skjæring mellom to linjer
- Stigningstallet er \(\frac{b}{a}\), ikke \(\frac{a}{b}\).
- Bruker samme parameter for to linjer når skjæringspunktet skal finnes. Bruk \(t\) og \(s\).
- En loddrett linje (\(a = 0\)) har ikke noe stigningstall. Den har likningen \(x = x_0\).
Oppgaver
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Nivå 1
Nivå 2
Kodeoppgaver
Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Utfordringer
Oppsummering
Stigningstall
\[ k = \frac{b}{a} \]
Fra \(y = kx + m\)
\[ x = t, \quad y = kt + m \]
Skjæring med aksene
\[ \begin{gathered} x\text{-aksen: } y = 0 \\ y\text{-aksen: } x = 0 \end{gathered} \]
- Bruk forskjellige parametre (\(t\) og \(s\)) når to parameterlinjer skal skjære hverandre.
- Stigningstallet er \(\frac{b}{a}\), ikke \(\frac{a}{b}\).
8.3 Bevegelse langs en linje
Når parameteren er tida, beskriver parameterframstillingen hvor et objekt er til enhver tid. Retningsvektoren blir da en fartsvektor. Det gjør det mulig å svare på spørsmål som hvor fort noe beveger seg, når det kommer fram, og om to objekter kolliderer.
8.3.1 Bevegelse langs en linje
En flygeleder ser to fly på skjermen. Flyrutene krysser hverandre, men det betyr ikke at flyene kolliderer: De må være i krysningspunktet samtidig. For å avgjøre det må flygelederen vite hvor hvert fly er til hver tid. Det er akkurat hva en parameterframstilling med tida som parameter gir.
Læringsmål
Etter dette delkapittelet skal du kunne
- tolke en parameterframstilling som posisjon ved tida \(t\),
- tolke retningsvektoren som en fartsvektor, og finne farten,
- finne når et objekt er i et gitt punkt,
- avgjøre om to objekter kolliderer, og finne når de er nærmest hverandre,
- lese og endre enkel Python-kode som simulerer bevegelse.
Posisjon og fart
Kollisjon
Kryssende baner er ikke nok for en kollisjon. Objektene må være i samme punkt ved samme tid. Derfor bruker vi samme \(t\) for begge.
Minste avstand
Avstanden mellom to objekter er en funksjon av \(t\). Den minste avstanden finner vi med derivasjon. Det er enklest å minimere kvadratet av avstanden.
- Bruker forskjellig \(t\) for de to objektene når kollisjon skal undersøkes. Da finner du bare om banene krysser hverandre.
- Farten er lengden av fartsvektoren, ikke summen av koordinatene.
- Glemmer enhetene: Er posisjonen i km og tida i timer, er farten i km/h.
Oppgaver
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Nivå 1
Nivå 2
Kodeoppgaver
Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Utfordringer
Oppsummering
Posisjon
\[ \left(x_0 + at, y_0 + bt\right) \]
Fart
\[ |\vec{v}| = \sqrt{a^2 + b^2} \]
- Kollisjon: samme punkt ved samme \(t\).
- Minste avstand: minimer \(d(t)^2\) med derivasjon.
8.4 Parameterframstilling av kurver
Parameterframstillinger kan også beskrive kurver, ikke bare linjer. Da er \(x\) og \(y\) funksjoner av \(t\), og vi kan bruke derivasjon til å finne fart og retning. Dette er en fordypning utover kompetansemålene i R1.
8.4.1 Parameterframstilling av kurver (fordypning)
Du kaster en ball skrått oppover. Bortover beveger den seg med jevn fart, men oppover blir den bremset av tyngdekraften, så den snur og faller ned igjen. Banen er en krum kurve. Hvis vi beskriver \(x\) og \(y\) hver for seg som funksjoner av tida, kan vi finne både banen, farten og det høyeste punktet.
Læringsmål
Etter dette delkapittelet skal du kunne
- forklare hva en parameterframstilling av en kurve er,
- finne punkter på kurven og eliminere parameteren,
- finne fartsvektoren og farten med derivasjon,
- finne det høyeste punktet og nedslagspunktet i et skrått kast,
- lese og endre enkel Python-kode som tegner en kurve.
Kurver og fartsvektor
Animasjonen viser en ball med posisjonen \(x = 2t\), \(y = 4t - t^2\). Fartsvektoren \(\vec{v}(t) = [2, 4 - 2t]\) er tangent til banen hele veien. Den peker skrått oppover i starten, er vannrett på toppen og peker nedover etterpå. Farten bortover er hele tida \(2\).
Skrått kast
- Det høyeste punktet er der \(y'(t) = 0\), ikke der \(x'(t) = 0\).
- Farten er lengden av fartsvektoren, ikke \(y'(t)\) alene.
- Oppgi punktet med begge koordinatene, ikke bare tida.
Oppgaver
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Nivå 1
Nivå 2
Kodeoppgaver
Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Utfordringer
Oppsummering
Kurve
\[ x = f(t), \quad y = g(t) \]
Fartsvektor
\[ \vec{v}(t) = [f'(t), g'(t)] \]
Høyeste punkt
\[ g'(t) = 0 \]
- Fartsvektoren peker langs tangenten.
- Eliminer \(t\) for å finne en likning for kurven.
8.5 Oppgaver
Oppgavene her blander stoff fra hele kapittelet, slik som på en prøve.
8.6 Oppsummering
Linjer
Parameterframstilling
\[ \ell: \begin{cases} x = x_0 + at \\ y = y_0 + bt \end{cases} \]
Stigningstall
\[ k = \frac{b}{a} \]
Fra \(y = kx + m\)
\[ x = t, \quad y = kt + m \]
Bevegelse
Posisjon
\[ \left(x_0 + at, y_0 + bt\right) \]
Fart
\[ |\vec{v}| = \sqrt{a^2 + b^2} \]
Fartsvektor
\[ \vec{v}(t) = [f'(t), g'(t)] \]
- Kollisjon krever samme punkt ved samme tid.