Skip to main content

3  Den deriverte

Speedometeret i en bil viser hvor fort du kjører akkurat nå, ikke hvor fort du har kjørt i snitt. I dette kapittelet gjør vi den ideen matematisk presis. Vi går fra gjennomsnittlig vekstfart over et intervall til momentan vekstfart i ett punkt, og det leder fram til den deriverte. Den deriverte er det viktigste verktøyet i R1: Med den kan vi finne tangenter, fart og vekst, og i de neste kapitlene topp- og bunnpunkter.

Last ned oppgaveheftet for kapittel 3 (PDF): formelark, gjennomregnede eksempler og oppgaver med fasit, til arbeid uten PC.

Læringsmål

Etter å ha arbeidet med kapittelet skal du kunne

  • regne ut og tolke gjennomsnittlig og momentan vekstfart,
  • finne den deriverte i et punkt geometrisk, algebraisk med definisjonen og numerisk med Python,
  • finne likningen for tangenten i et punkt,
  • gi eksempler på funksjoner som ikke er deriverbare i et punkt, og avgjøre deriverbarhet for funksjoner med delt forskrift,
  • derivere potenser, polynomer, \(e^x\), \(\ln x\) og \(a^x\),
  • bruke den deriverte til å tolke vekstfart i praktiske situasjoner,
  • lese og endre enkel Python-kode som regner ut vekstfart og deriverte.

3.1 Vekstfart

Hvor fort endrer noe seg? Det er spørsmålet bak hele dette kapittelet. Vi starter med noe du kjenner fra før, stigningstallet til en rett linje, og bruker det til å måle hvor fort en funksjon vokser over et intervall. Deretter ser vi på hvor fort funksjonen vokser i ett bestemt punkt.

3.1.1 Gjennomsnittlig vekstfart

Du kjører \(240\) km på \(3\) timer. Da har du kjørt med en gjennomsnittsfart på \(\frac{240}{3} = 80\) km/h. Men du har ikke kjørt i \(80\) km/h hele tida: Du har stått i kø, kjørt forbi en traktor og bremset ned i svinger. Gjennomsnittsfarten sier hvor fort strekningen har vokst i snitt, ikke hvor fort det gikk underveis. Det samme kan vi gjøre for en hvilken som helst funksjon: Vi deler endringen i funksjonsverdi på endringen i \(x\).

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • regne ut stigningstallet til en linje gjennom to punkter,
  • bruke at et punkt på grafen til \(f\) har koordinatene \(\left(x, f(x)\right)\),
  • regne ut og tolke den gjennomsnittlige vekstfarten til en funksjon i et intervall,
  • tegne og forklare sekanten gjennom to punkter på en graf,
  • gi riktig enhet for vekstfarten i praktiske situasjoner,
  • lese og endre enkel Python-kode som regner ut gjennomsnittlig vekstfart.

Stigningstall og \(y = f(x)\)

En rett linje vokser like mye hele veien. Går du ett steg til høyre, går linja like mye opp, uansett hvor du starter. Hvor mye den går opp (eller ned) per steg, er stigningstallet.

RegelStigningstall

Stigningstallet til linja gjennom punktene \((x_1, y_1)\) og \((x_2, y_2)\) er

\[ a = \frac{\Delta y}{\Delta x} = \frac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1} \]

\(\Delta\) (delta) betyr «endring i».

Finn stigningstallet til linja gjennom \((1, 3)\) og \((4, 9)\).

Regn ut endringen i \(y\) og endringen i \(x\), og del.

\[ a = \frac{9 - 3}{4 - 1} = \frac{6}{3} = 2 \]

Linja går \(2\) opp for hvert steg til høyre.

For en funksjon \(f\) er \(y\)-verdien på grafen det samme som funksjonsverdien:

\[ y = f(x) \]

Punktet på grafen der \(x = a\), har derfor koordinatene \(\left(a, f(a)\right)\). Denne enkle sammenhengen er nøkkelen i resten av kapittelet: Alt vi vet om punkter og linjer, kan vi bruke på grafer ved å skrive \(f(a)\) i stedet for \(y\).

Funksjonen \(f(x) = x^2 - 4x\) er gitt. Finn koordinatene til punktene på grafen der \(x = 1\) og \(x = 4\).

\(y\)-koordinaten er funksjonsverdien.

\(f(1) = 1 - 4 = -3\) og \(f(4) = 16 - 16 = 0\). Punktene er \((1, -3)\) og \((4, 0)\).

Gjennomsnittlig vekstfart

Grafen til en funksjon er sjelden en rett linje. Men vi kan trekke en rett linje gjennom to punkter på grafen, \(\left(a, f(a)\right)\) og \(\left(b, f(b)\right)\). En slik linje kalles en sekant. Stigningstallet til sekanten får vi ved å sette \(y_1 = f(a)\) og \(y_2 = f(b)\) inn i formelen for stigningstall.

DefinisjonGjennomsnittlig vekstfart

Den gjennomsnittlige vekstfarten til \(f\) i intervallet \([a, b]\) er

\[ \frac{\Delta f}{\Delta x} = \frac{f(b) - f(a)}{b - a} \]

Det er stigningstallet til sekanten gjennom \(\left(a, f(a)\right)\) og \(\left(b, f(b)\right)\).

Grafen til en funksjon med en sekant gjennom punktene (a, f(a)) og (b, f(b)). Endringen i x og endringen i f er tegnet som katetene i en rettvinklet trekant.

Finn den gjennomsnittlige vekstfarten til \(f(x) = x^2 - 4x\) i intervallet \([1, 4]\).

Du fant \(f(1)\) og \(f(4)\) i forrige eksempel.

\[ \frac{f(4) - f(1)}{4 - 1} = \frac{0 - (-3)}{3} = 1 \]

I snitt vokser \(f\) med \(1\) per steg i \(x\) på dette intervallet, selv om grafen først synker og så stiger.

Tabellen viser hvor mange følgere en konto hadde etter \(t\) uker.

\(t\) (uker) \(0\) \(2\) \(6\) \(10\)
følgere \(200\) \(260\) \(500\) \(580\)

Finn den gjennomsnittlige vekstfarten de første \(2\) ukene og fra uke \(2\) til uke \(6\).

Del endringen i antall følgere på antall uker.

De første \(2\) ukene: \(\dfrac{260 - 200}{2 - 0} = 30\) følgere per uke.

Fra uke \(2\) til uke \(6\): \(\dfrac{500 - 260}{6 - 2} = 60\) følgere per uke. Kontoen vokste dobbelt så fort i den andre perioden.

Enhet og tolkning

Vekstfarten har enheten enheten til \(f\) per enhet til \(x\). Måler vi strekning i meter og tid i sekunder, blir vekstfarten meter per sekund, altså en fart. Er vekstfarten negativ, avtar funksjonen i intervallet.

En ball kastes rett opp. Høyden etter \(t\) sekunder er \(h(t) = 20t - 5t^2\) meter. Finn den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallene \([0, 2]\) og \([2, 4]\), og forklar hva svarene betyr.

Regn ut \(h(0)\), \(h(2)\) og \(h(4)\) først.

\(h(0) = 0\), \(h(2) = 40 - 20 = 20\) og \(h(4) = 80 - 80 = 0\).

\[ \frac{h(2) - h(0)}{2 - 0} = \frac{20}{2} = 10 \]

og

\[ \frac{h(4) - h(2)}{4 - 2} = \frac{-20}{2} = -10 \]

De to første sekundene stiger ballen med \(10\) m/s i snitt. De to neste sekundene faller den med \(10\) m/s i snitt.

Regn ut den gjennomsnittlige vekstfarten til \(h(t) = 20t - 5t^2\) i intervallene \([0, 1]\), \([1, 2]\), \([2, 3]\) og \([3, 4]\).

Lag en funksjon vekstfart(a, b) som bruker formelen.

def h(t):
    return 20*t - 5*t**2

def vekstfart(a, b):
    return (h(b) - h(a)) / (b - a)

for a in [0, 1, 2, 3]:
    print(a, a + 1, vekstfart(a, a + 1))
0 1 15.0
1 2 5.0
2 3 -5.0
3 4 -15.0

Farten avtar med \(10\) m/s for hvert sekund. Det er tyngdekraften som bremser ballen.

AdvarselVanlige feil
  • Rekkefølgen må være lik i teller og nevner: \(\dfrac{f(b) - f(a)}{b - a}\), ikke \(\dfrac{f(b) - f(a)}{a - b}\).
  • Det er funksjonsverdiene som står i telleren og \(x\)-verdiene i nevneren, ikke omvendt.
  • Gjennomsnittlig vekstfart sier ingenting om hvordan funksjonen oppfører seg inne i intervallet.
  • Husk enheten: enheten til \(f\) per enhet til \(x\).

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Finn stigningstallet til linja gjennom punktene.

\((1, 2)\) og \((3, 8)\)
\((-1, 4)\) og \((2, -2)\)
\((0, 0)\) og \((4, 2)\)

Funksjonen \(f(x) = x^2 + 1\) er gitt. Finn den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet

\([0, 2]\)
\([1, 3]\)
\([-2, 0]\)

Vi kjenner to funksjonsverdier. Finn den gjennomsnittlige vekstfarten mellom dem.

\(f(1) = 3\) og \(f(4) = 12\)
\(f(0) = 10\) og \(f(5) = 0\)
\(f(-2) = 1\) og \(f(2) = 1\)
\(f(2) = 7\) og \(f(2{,}5) = 8\)

Hvilken enhet får den gjennomsnittlige vekstfarten?

Høyden \(h(t)\) er målt i meter, og \(t\) i sekunder.
Kostnaden \(K(x)\) er målt i kroner, og \(x\) er antall enheter.
Temperaturen \(T(t)\) er målt i grader, og \(t\) i timer.
Den gjennomsnittlige vekstfarten til \(T\) i intervallet \([0, 3]\) er \(-2\). Hva betyr det?
Nivå 2

Tabellen viser antall abonnenter på en strømmetjeneste etter \(t\) måneder.

\(t\) \(0\) \(2\) \(5\) \(10\)
abonnenter \(120\) \(180\) \(300\) \(420\)

Finn den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet

\([0, 2]\)
\([2, 5]\)
\([5, 10]\)
\([0, 10]\)

Høyden til en ball er \(h(t) = 20t - 5t^2\) meter etter \(t\) sekunder.

Finn den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet \([0, 1]\).
Finn den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet \([1, 3]\).
Forklar svaret i b). Betyr det at ballen står stille?

Jonas skal finne den gjennomsnittlige vekstfarten til \(f(x) = x^3\) i intervallet \([1, 3]\). Han skriver

\[ \frac{3 - 1}{f(3) - f(1)} = \frac{2}{26} = \frac{1}{13} \]

Finn feilen, og regn ut riktig svar.

Verdien av en bil er \(V(t) = 200 \cdot 0{,}8^t\) tusen kroner etter \(t\) år.

Finn den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet \([0, 1]\).
Finn den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet \([1, 2]\).
Finn den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet \([0, 2]\).
Synker verdien like mye hvert år?
Kodeoppgaver

Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

def f(x):
    return x**2 - 3*x

def vekstfart(a, b):
    return (f(b) - f(a)) / (b - a)

print(vekstfart(0, 2))
print(vekstfart(2, 5))

Hva blir utskriften? Skriv det siste tallet i utskriften i svarfeltet.

Endre programmet slik at det skriver ut den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet \([1, 4]\). Hva blir utskriften da?

Utfordringer

Den gjennomsnittlige vekstfarten til \(f(x) = x^2\) i intervallet \([1, b]\) er \(5\). Finn \(b\).

Vis at den gjennomsnittlige vekstfarten til \(f(x) = x^2\) i intervallet \([a, b]\) er \(a + b\).

Den gjennomsnittlige vekstfarten til \(f\) er \(2\) i intervallet \([0, 4]\) og \(5\) i intervallet \([4, 6]\). Finn den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet \([0, 6]\).

Oppsummering

Stigningstall

\[ a = \frac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1} \]

Punkt på grafen

\[ \left(a, f(a)\right) \]

Gjennomsnittlig vekstfart

\[ \frac{f(b) - f(a)}{b - a} \]

  • Gjennomsnittlig vekstfart er stigningstallet til sekanten.
  • Enheten er enheten til \(f\) per enhet til \(x\).

3.1.2 Momentan vekstfart

Speedometeret i en bil viser ikke gjennomsnittsfarten på turen, men hvor fort bilen kjører akkurat nå. Det er en vekstfart i ett punkt, ikke over et intervall. Hvordan kan vi finne den? En god idé er å se på et veldig kort tidsrom. På ett sekund rekker ikke farten å endre seg mye, så gjennomsnittsfarten i det sekundet er nesten den samme som farten akkurat nå.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare forskjellen på gjennomsnittlig og momentan vekstfart,
  • forklare hva en tangent er,
  • finne den momentane vekstfarten grafisk ved å lese av stigningstallet til tangenten,
  • tilnærme den momentane vekstfarten med gjennomsnittlig vekstfart over korte intervaller,
  • tolke fortegnet og enheten til vekstfarten i praktiske situasjoner,
  • lese og endre enkel Python-kode som regner ut vekstfart over stadig kortere intervaller.

Tangenten

Zoomer du inn på en glatt graf rundt et punkt, ser grafen mer og mer ut som en rett linje. Den linja er tangenten i punktet. Tangenten berører grafen i punktet og har samme retning som grafen der.

DefinisjonMomentan vekstfart

Den momentane vekstfarten til \(f\) i \(x = a\) er stigningstallet til tangenten i punktet \(\left(a, f(a)\right)\).

Grafen til en funksjon med tangenten i et punkt. En stigningstrekant viser at tangenten stiger med stigningstallet når x øker med 1.

For å lese av stigningstallet til en tangent finner vi to punkter på tangenten og bruker formelen for stigningstall.

Figuren viser grafen til \(f\) og tangenten i punktet \((2, 3)\). Finn den momentane vekstfarten til \(f\) når \(x = 2\).

Grafen til en funksjon og tangenten i punktet (2, 3). Tangenten går også gjennom punktet (4, 7).

Tangenten går gjennom \((2, 3)\) og et punkt til der den krysser rutenettet.

Tangenten går gjennom \((2, 3)\) og \((4, 7)\), så stigningstallet er

\[ \frac{7 - 3}{4 - 2} = 2 \]

Den momentane vekstfarten når \(x = 2\) er \(2\).

Korte intervaller

Vi kan også regne oss fram til den momentane vekstfarten. Den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet \([a, a + h]\) er stigningstallet til en sekant. Jo mindre \(h\) er, jo nærmere ligger sekanten tangenten.

Animasjonen viser sekanten gjennom \((3, 9)\) og \(\left(3 + h, f(3 + h)\right)\) for \(f(x) = x^2\). Når \(h\) blir mindre, nærmer stigningstallet seg \(6\), og sekanten legger seg inntil tangenten.

Finn den gjennomsnittlige vekstfarten til \(f(x) = x^2\) i intervallene \([3, 4]\), \([3; 3{,}1]\) og \([3; 3{,}01]\). Hva tror du den momentane vekstfarten er i \(x = 3\)?

\(f(3{,}1) = 9{,}61\) og \(f(3{,}01) = 9{,}0601\).

\[ \begin{aligned} \frac{16 - 9}{1} &= 7 \\ \frac{9{,}61 - 9}{0{,}1} &= 6{,}1 \\ \frac{9{,}0601 - 9}{0{,}01} &= 6{,}01 \end{aligned} \]

Svarene nærmer seg \(6\), så den momentane vekstfarten i \(x = 3\) ser ut til å være \(6\).

Regn ut den gjennomsnittlige vekstfarten til \(f(x) = x^2\) i intervallet \([3, 3 + h]\) for \(h = 1\), \(0{,}1\), \(0{,}01\) og \(0{,}001\).

Bruk en løkke over verdiene av \(h\).

def f(x):
    return x**2

a = 3
for h in [1, 0.1, 0.01, 0.001]:
    print(h, round((f(a + h) - f(a)) / h, 4))
1 7.0
0.1 6.1
0.01 6.01
0.001 6.001

Vekstfarten nærmer seg \(6\) når \(h\) blir mindre.

Tolkning

Fortegnet til den momentane vekstfarten forteller om funksjonen vokser eller avtar akkurat der:

  • Positiv vekstfart: funksjonen vokser.
  • Negativ vekstfart: funksjonen avtar.
  • Vekstfart \(0\): tangenten er vannrett, for eksempel i et toppunkt.

Høyden til en ball er \(h(t) = 20t - 5t^2\) meter. Regn ut den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet \([1; 1{,}01]\), og bruk svaret til å anslå farten til ballen etter \(1\) sekund.

\(h(1{,}01) = 15{,}0995\).

\(h(1) = 15\), så

\[ \frac{15{,}0995 - 15}{0{,}01} = 9{,}95 \]

Farten etter \(1\) sekund er omtrent \(10\) m/s oppover. Vekstfarten er positiv, så ballen er på vei opp.

AdvarselVanlige feil
  • Når du leser av en tangent, må begge punktene ligge på tangenten, ikke på grafen.
  • Sekanten går gjennom to punkter på grafen. Tangenten berører grafen i ett punkt.
  • Den momentane vekstfarten er et tall i ett punkt. Den gjennomsnittlige vekstfarten hører til et intervall.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Figuren viser grafen til \(f\) og tangentene i punktene der \(x = 2\), \(x = 4\) og \(x = 6\).

Grafen til en funksjon med tre tangenter. Tangenten i (2, 6) går gjennom (3, 8). Tangenten i (4, 8) er vannrett. Tangenten i (6, 6) går gjennom (7, 4).

Finn den momentane vekstfarten til \(f\) når

\(x = 2\)
\(x = 4\)
\(x = 6\)

Funksjonen \(f(x) = x^2\) er gitt. Finn den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet

\([2, 3]\)
\([2; 2{,}1]\)
\([2; 2{,}01]\)
Hva tror du den momentane vekstfarten er i \(x = 2\)?

Velg det som passer.

Den gjennomsnittlige vekstfarten i \([1, 3]\) er stigningstallet til
Den momentane vekstfarten i \(x = 2\) er stigningstallet til
Speedometeret i en bil viser
En bil kjører \(240\) km på \(3\) timer. Da er \(80\) km/h

Vi regner ut den gjennomsnittlige vekstfarten over stadig kortere intervaller \([a, a + h]\), med \(h = 1\), \(h = 0{,}1\), \(h = 0{,}01\) og \(h = 0{,}001\). Hva er den momentane vekstfarten i \(x = a\)?

Vekstfartene blir \(3\), \(2{,}1\), \(2{,}01\) og \(2{,}001\).
Vekstfartene blir \(5{,}5\), \(5{,}95\), \(5{,}995\) og \(5{,}9995\).
Vekstfartene blir \(-4\), \(-3{,}1\), \(-3{,}01\) og \(-3{,}001\).
Nivå 2

Høyden til en ball er \(h(t) = 20t - 5t^2\) meter etter \(t\) sekunder.

Finn den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet \([2; 2{,}1]\).
Hva tror du den momentane vekstfarten er når \(t = 2\)?
Hva betyr svaret i b) for ballen?

Strekningen en bil har kjørt, er \(s(t)\) meter etter \(t\) sekunder. Den momentane vekstfarten til \(s\) når \(t = 5\) er \(20\).

Hva er enheten til vekstfarten?
Forklar med ord hva tallet \(20\) betyr.
Hva ville det betydd om vekstfarten var \(0\)?

Funksjonen \(f(x) = x^2 + x\) er gitt.

Finn den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet \([1; 1{,}1]\).
Finn den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet \([0{,}9; 1]\).
Hva tror du den momentane vekstfarten er i \(x = 1\)?

En tank inneholder \(V(t)\) liter vann etter \(t\) minutter. Den momentane vekstfarten til \(V\) når \(t = 10\) er \(-3\).

Hva er enheten til vekstfarten?
Hva skjer med vannet i tanken når \(t = 10\)?
Omtrent hvor mye endrer vannmengden seg det neste halve minuttet? Svar i liter, med fortegn.
Kodeoppgaver

Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

def f(x):
    return x**3

a = 1
for h in [1, 0.1, 0.01]:
    print(round((f(a + h) - f(a)) / h, 4))

Hva blir utskriften? Skriv det siste tallet i utskriften i svarfeltet.

Hvilket tall nærmer utskriften seg hvis vi legger til mindre verdier av h? Hva betyr tallet? Skriv tallet i svarfeltet.

Utfordringer

Vis at den gjennomsnittlige vekstfarten til \(f(x) = x^2\) i intervallet \([a - h, a + h]\) er \(2a\), uansett hvor stor \(h\) er. Hva er den momentane vekstfarten til \(f\) i \(x = a\)?

En bil kjører fra A til B. Gjennomsnittsfarten på turen er \(60\) km/h. Forklar hvorfor speedometeret må ha vist nøyaktig \(60\) km/h minst én gang underveis, hvis bilen kjører uten å hoppe.

Høyden til en ball er \(h(t) = 20t - 5t^2\) meter etter \(t\) sekunder. Ballen lander når \(t = 4\).

Vis at den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet \([4 - k, 4]\) er \(-20 + 5k\).
Hva er den momentane vekstfarten idet ballen lander?

Oppsummering

Momentan vekstfart i \(x = a\)

\[ \begin{gathered} \text{stigningstallet til tangenten} \\ \text{i } \left(a, f(a)\right) \end{gathered} \]

Kort intervall

\[ \frac{f(a + h) - f(a)}{h}, \quad h \text{ liten} \]

  • Les av to punkter på tangenten, ikke på grafen.
  • Positiv vekstfart: \(f\) vokser. Negativ: \(f\) avtar. Null: vannrett tangent.

3.2 Den deriverte

I forrige seksjon så vi at sekanter over kortere og kortere intervaller nærmer seg tangenten. Nå bruker vi grenseverdier fra kapittel 2 til å gjøre dette presist. Resultatet er den deriverte, som vi kan finne algebraisk med definisjonen, numerisk med Python, og som ikke alltid finnes.

3.2.1 Definisjonen av den deriverte

For \(f(x) = x^2\) fant vi at den gjennomsnittlige vekstfarten i \([3, 3 + h]\) ble \(7\), \(6{,}1\) og \(6{,}01\) for \(h = 1\), \(0{,}1\) og \(0{,}01\). Det ser ut som svaret alltid er \(6 + h\). Hvis det stemmer, er den momentane vekstfarten nøyaktig \(6\): Vi lar bare \(h\) gå mot \(0\). Det er akkurat en grenseverdi, og den kan vi regne ut eksakt.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare hvordan sekanter nærmer seg tangenten når \(h \to 0\),
  • bruke definisjonen av den deriverte til å finne \(f'(a)\) for enkle funksjoner,
  • finne den deriverte funksjonen \(f'(x)\) ved hjelp av definisjonen,
  • finne likningen for tangenten i et punkt,
  • lese og endre enkel Python-kode som regner ut differansekvotienter.

Fra sekant til tangent

Vi skriver det andre punktet som \(b = a + h\). Da er den gjennomsnittlige vekstfarten i \([a, a + h]\)

\[ \frac{f(a + h) - f(a)}{h} \]

Denne brøken kalles differansekvotienten. Når \(h\) går mot \(0\), nærmer sekanten seg tangenten. Dra i punktene i figuren under, eller trykk «La h → 0», og se hvordan sekanten legger seg oppå tangenten.

Åpne figuren i et eget vindu

Den deriverte

DefinisjonDen deriverte

Den deriverte av \(f\) i \(x = a\) er

\[ f'(a) = \lim_{h \to 0} \frac{f(a + h) - f(a)}{h}, \]

hvis grenseverdien finnes. Da sier vi at \(f\) er deriverbar i \(a\). Tallet \(f'(a)\) er stigningstallet til tangenten i \(\left(a, f(a)\right)\) og den momentane vekstfarten til \(f\) i \(a\).

Vi kan ikke sette inn \(h = 0\) med en gang, for da får vi \(\frac00\). Fra kapittel 2 vet du hva vi gjør da: forenkler brøken først, slik at \(h\) kan forkortes bort.

Bruk definisjonen til å finne \(f'(3)\) når \(f(x) = x^2\).

Utvid \((3 + h)^2\) med første kvadratsetning, og forkort med \(h\).

\[ \begin{aligned} \frac{f(3 + h) - f(3)}{h} &= \frac{(3 + h)^2 - 9}{h} \\ &= \frac{9 + 6h + h^2 - 9}{h} \\ &= \frac{6h + h^2}{h} = 6 + h \end{aligned} \]

Når \(h \to 0\), går \(6 + h\) mot \(6\). Altså er \(f'(3) = 6\).

Gjør vi det samme for et vilkårlig punkt \(x\), får vi en ny funksjon, \(f'(x)\), som gir stigningstallet til tangenten i hvert punkt på grafen. Den kalles den deriverte funksjonen til \(f\).

Bruk definisjonen til å finne \(f'(x)\) når \(f(x) = x^2\). Bruk svaret til å finne \(f'(-1)\) og \(f'(5)\).

Gjør som i forrige eksempel, men med \(x\) i stedet for \(3\).

\[ \begin{aligned} \frac{(x + h)^2 - x^2}{h} &= \frac{x^2 + 2xh + h^2 - x^2}{h} \\ &= \frac{2xh + h^2}{h} = 2x + h \to 2x \end{aligned} \]

Altså er \(f'(x) = 2x\). Da er \(f'(-1) = -2\) og \(f'(5) = 10\).

Bruk definisjonen til å finne \(f'(x)\) når \(f(x) = 3x + 1\). Forklar svaret med grafen.

Her forsvinner både \(x\) og \(1\) når du trekker fra.

\[ \frac{3(x + h) + 1 - (3x + 1)}{h} = \frac{3h}{h} = 3 \]

\(f'(x) = 3\) for alle \(x\). Grafen er en rett linje med stigningstall \(3\), og tangenten til en rett linje er linja selv.

Tangentlikningen

Tangenten i \(\left(a, f(a)\right)\) er en rett linje med stigningstall \(f'(a)\) gjennom punktet \(\left(a, f(a)\right)\). Ettpunktsformelen \(y - y_1 = a(x - x_1)\) gir da tangentlikningen.

RegelTangentlikningen

Tangenten til grafen til \(f\) i punktet \(\left(a, f(a)\right)\) har likningen

\[ y = f'(a)(x - a) + f(a) \]

Finn likningen for tangenten til \(f(x) = x^2\) i punktet der \(x = 3\).

Du trenger \(f(3)\) og \(f'(3)\).

\(f(3) = 9\) og \(f'(3) = 6\), så

\[ y = 6(x - 3) + 9 = 6x - 9 \]

AdvarselVanlige feil
  • \((a + h)^2 = a^2 + 2ah + h^2\), ikke \(a^2 + h^2\).
  • Setter du inn \(h = 0\) før du har forkortet, får du \(\frac00\). Forenkle først.
  • Husk parentesen når du trekker fra: \(f(x + h) - f(x)\) der \(f(x) = 3x + 1\) gir \(3x + 3h + 1 - (3x + 1)\).
  • \(f'(a)\) er et tall, mens \(f'(x)\) er en funksjon.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Funksjonen \(f(x) = x^2\) er gitt.

Forenkle differansekvotienten \(\dfrac{f(1 + h) - f(1)}{h}\).
Finn \(f'(1)\).

Bruk definisjonen av den deriverte til å finne

\(f'(4)\) når \(f(x) = x^2\)
\(f'(1)\) når \(f(x) = 3x^2\)
\(f'(2)\) når \(f(x) = x^2 + x\)

Funksjonen \(f(x) = x^2\) er gitt. Vi skal finne \(f'(3)\) med definisjonen, ett steg om gangen.

Hva er \(f(3 + h)\)?
Hva er \(f(3 + h) - f(3)\)?
Hva blir differansekvotienten \(\dfrac{f(3 + h) - f(3)}{h}\) når vi forkorter?
Finn \(f'(3)\).

Grafen til en lineær funksjon er en rett linje, og tangenten er linja selv. Finn \(f'(x)\) uten å regne.

\(f(x) = 3x + 1\)
\(f(x) = -2x + 5\)
\(f(x) = 7\)
\(f(x) = x\)
Nivå 2

Bruk definisjonen til å finne \(f'(x)\).

\(f(x) = 5x - 2\)
\(f(x) = 2x^2\)
\(f(x) = x^2 - 3x\)

Funksjonen \(f(x) = x^2\) er gitt.

Finn tangenten i punktet der \(x = -1\).
Finn tangenten i punktet der \(x = 2\).

Per skal finne \(f'(2)\) når \(f(x) = x^2\). Han skriver

\[ \frac{(2 + h)^2 - 4}{h} = \frac{4 + h^2 - 4}{h} = \frac{h^2}{h} = h \to 0 \]

Finn feilen, og regn ut riktig svar.

Funksjonen \(f(x) = x^2\) har den deriverte \(f'(x) = 2x\).

For hvilken \(x\) har tangenten stigningstall \(6\)?
For hvilken \(x\) er tangenten vannrett?
For hvilken \(x\) har tangenten stigningstall \(-4\)?
Hva er \(y\)-koordinaten til punktet i c)?

Figuren viser grafen til \(f(x) = -\frac12 x^2 + 2x\). Den deriverte \(f'(x)\) er stigningstallet til tangenten i punktet med \(x\)-koordinat \(x\).

Kodeoppgaver

Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

def f(x):
    return x**2

def kvotient(a, h):
    return (f(a + h) - f(a)) / h

for h in [1, 0.5, 0.25]:
    print(kvotient(3, h))

Hva blir utskriften? Skriv det siste tallet i utskriften i svarfeltet.

Forklar hvorfor tallene nærmer seg \(6\).

Utfordringer

Bruk definisjonen til å finne \(f'(x)\) når \(f(x) = x^3\).

Bruk definisjonen til å finne \(f'(x)\) når \(f(x) = \dfrac{1}{x}\).

Bruk definisjonen til å finne \(f'(x)\) når \(f(x) = \sqrt{x}\) og \(x > 0\).

Oppsummering

Den deriverte

\[ f'(a) = \lim_{h \to 0} \frac{f(a + h) - f(a)}{h} \]

Tangentlikningen

\[ y = f'(a)(x - a) + f(a) \]

  • Forenkle differansekvotienten og forkort med \(h\) før du lar \(h \to 0\).
  • \(f'(a)\) er et tall, \(f'(x)\) er en funksjon.

3.2.2 Numerisk derivasjon

En fartsmåler i en mobil vet ikke hvilken formel bevegelsen din følger. Den har bare målinger av posisjonen, for eksempel hvert tiende sekund. Likevel kan den regne ut farten. I stedet for å la \(h\) gå mot \(0\), bruker den en liten \(h\) og regner ut differansekvotienten. Det kalles numerisk derivasjon, og det er slik datamaskiner og kalkulatorer finner den deriverte. I A.2.1 programmerer vi metodene i Python og undersøker hvordan valget av \(h\) påvirker svaret.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • tilnærme \(f'(a)\) med framoverdifferanse og sentraldifferanse,
  • forklare hvorfor sentraldifferansen som regel er mest nøyaktig,
  • finne den deriverte numerisk ut fra en tabell med målinger,
  • forklare hvorfor \(h\) ikke kan velges altfor liten på en datamaskin,
  • lese og endre enkel Python-kode som deriverer numerisk.

Framoverdifferanse

Den enkleste tilnærmingen får vi ved å bruke differansekvotienten med en liten \(h\).

RegelFramoverdifferanse

\[ f'(a) \approx \frac{f(a + h) - f(a)}{h} \quad \text{når } h \text{ er liten.} \]

Finn en tilnærmet verdi for \(f'(1)\) når \(f(x) = x^3\). Bruk \(h = 0{,}1\).

\(1{,}1^3 = 1{,}331\).

\[ f'(1) \approx \frac{1{,}331 - 1}{0{,}1} = 3{,}31 \]

Den riktige verdien er \(f'(1) = 3\), så feilen er \(0{,}31\).

Sentraldifferanse

Framoverdifferansen bruker et punkt til høyre for \(a\). Sekanten blir da litt skjev. Bruker vi ett punkt på hver side av \(a\), blir sekanten nesten parallell med tangenten.

RegelSentraldifferanse

\[ f'(a) \approx \frac{f(a + h) - f(a - h)}{2h} \]

Sentraldifferansen er som regel mye mer nøyaktig enn framoverdifferansen med samme \(h\).

Finn en tilnærmet verdi for \(f'(1)\) når \(f(x) = x^3\), med sentraldifferanse og \(h = 0{,}1\).

\(1{,}1^3 = 1{,}331\) og \(0{,}9^3 = 0{,}729\). Husk å dele på \(2h = 0{,}2\).

\[ f'(1) \approx \frac{1{,}331 - 0{,}729}{0{,}2} = \frac{0{,}602}{0{,}2} = 3{,}01 \]

Feilen er bare \(0{,}01\), mot \(0{,}31\) med framoverdifferanse.

Sammenlign framoverdifferanse og sentraldifferanse for \(f(x) = x^3\) i \(x = 1\) med \(h = 0{,}1\), \(0{,}01\) og \(0{,}001\).

Lag én Python-funksjon for hver metode.

def f(x):
    return x**3

def framover(a, h):
    return (f(a + h) - f(a)) / h

def sentral(a, h):
    return (f(a + h) - f(a - h)) / (2*h)

for h in [0.1, 0.01, 0.001]:
    print(h, round(framover(1, h), 6), round(sentral(1, h), 6))
0.1 3.31 3.01
0.01 3.0301 3.0001
0.001 3.003001 3.000001

Feilen i framoverdifferansen blir omtrent ti ganger mindre når \(h\) blir ti ganger mindre. Feilen i sentraldifferansen blir omtrent hundre ganger mindre.

Derivasjon fra målinger

Har vi bare en tabell, bruker vi nabopunktene i tabellen. Sentraldifferansen gir et godt anslag for vekstfarten i et punkt som ligger midt mellom to målinger.

Tabellen viser hvor langt en sykkel har kommet etter \(t\) sekunder.

\(t\) (s) \(0\) \(2\) \(4\) \(6\) \(8\)
\(s\) (m) \(0\) \(6\) \(20\) \(42\) \(72\)

Anslå farten etter \(4\) sekunder.

Bruk målingene ved \(t = 2\) og \(t = 6\), altså \(h = 2\).

\[ s'(4) \approx \frac{s(6) - s(2)}{6 - 2} = \frac{42 - 6}{4} = 9 \]

Farten etter \(4\) sekunder er omtrent \(9\) m/s.

NoteHvor liten kan h være?

Matematisk blir tilnærmingen bedre jo mindre \(h\) er. En datamaskin lagrer bare omtrent \(16\) sifre. Er \(h\) veldig liten, er \(f(a + h)\) og \(f(a)\) nesten like, og når vi trekker dem fra hverandre, forsvinner de fleste sifrene. Med \(h = 10^{-12}\) blir svaret derfor dårligere enn med \(h = 10^{-6}\). I praksis fungerer \(h\) mellom \(10^{-6}\) og \(10^{-4}\) godt.

AdvarselVanlige feil
  • I sentraldifferansen skal du dele på \(2h\), ikke på \(h\). Avstanden mellom punktene er \(2h\).
  • Numerisk derivasjon gir en tilnærming, ikke den eksakte verdien.
  • Fra en tabell kan du ikke velge \(h\) fritt. Bruk målingene på hver side av punktet.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Funksjonen \(f(x) = x^2\) er gitt. Finn en tilnærmet verdi for \(f'(3)\) med framoverdifferanse og

\(h = 0{,}1\)
\(h = 0{,}01\)

Funksjonen \(f(x) = x^2\) er gitt. Finn en tilnærmet verdi for \(f'(3)\) med sentraldifferanse og

\(h = 0{,}1\)
\(h = 1\)

Velg det som passer.

Hva kalles \(\dfrac{f(a + h) - f(a)}{h}\)?
Hva kalles \(\dfrac{f(a + h) - f(a - h)}{2h}\)?
Hvilken av de to er som regel mest nøyaktig med samme \(h\)?
Hva står i nevneren i sentraldifferansen når \(h = 0{,}1\)?

Funksjonen \(f(x) = x^2 - x\) er gitt. Finn en tilnærmet verdi for \(f'(2)\) med

framoverdifferanse og \(h = 0{,}5\)
framoverdifferanse og \(h = 0{,}1\)
sentraldifferanse og \(h = 0{,}1\)
Nivå 2

En stein slippes. Tabellen viser hvor langt den har falt etter \(t\) sekunder.

\(t\) (s) \(0\) \(0{,}5\) \(1{,}0\) \(1{,}5\) \(2{,}0\)
\(s\) (m) \(0\) \(1{,}2\) \(4{,}9\) \(11{,}0\) \(19{,}6\)

Bruk sentraldifferanse til å anslå farten etter

\(1{,}0\) sekund
\(1{,}5\) sekunder

Sara skal finne en tilnærmet verdi for \(f'(1)\) når \(f(x) = x^2\), med sentraldifferanse og \(h = 0{,}1\). Hun skriver

\[ \frac{f(1{,}1) - f(0{,}9)}{0{,}1} = \frac{1{,}21 - 0{,}81}{0{,}1} = 4 \]

Finn feilen, og regn ut riktig svar.

Tabellen viser temperaturen \(T\) ute, \(t\) timer etter klokka \(06\).

\(t\) (timer) \(0\) \(2\) \(4\) \(6\) \(8\)
\(T\) (°C) \(4\) \(7\) \(12\) \(15\) \(14\)
Bruk sentraldifferanse til å anslå hvor fort temperaturen endrer seg når \(t = 4\).
Gjør det samme for \(t = 6\).
Når \(t = 0\), har vi ingen måling til venstre. Bruk framoverdifferanse i stedet.

Funksjonen \(f(x) = x^3\) har \(f'(2) = 12\). Vi bruker \(h = 0{,}1\).

Finn en tilnærmet verdi for \(f'(2)\) med framoverdifferanse.
Finn en tilnærmet verdi for \(f'(2)\) med sentraldifferanse.
Hvor stor er feilen i a)?
Hvor stor er feilen i b)?
Kodeoppgaver

Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

def f(x):
    return x**3

def sentral(a, h):
    return (f(a + h) - f(a - h)) / (2*h)

print(round(sentral(2, 0.1), 4))
print(round(sentral(2, 0.01), 4))

Hva tror du utskriften blir? Den eksakte verdien er \(f'(2) = 12\). Skriv det siste tallet i utskriften i svarfeltet.

Endre programmet slik at det bruker framoverdifferanse i stedet.

Utfordringer

For \(f(x) = x^2\) gir framoverdifferansen i \(x = 1\) nøyaktig \(2 + h\). Hvor liten må \(h\) være for at feilen skal bli mindre enn \(0{,}001\)? Skriv svaret som en ulikhet.

Vis at sentraldifferansen gir nøyaktig \(f'(a) = 2pa + q\) for \(f(x) = px^2 + qx + r\), uansett hvor stor \(h\) er.

Funksjonen \(f(x) = x^3\) har \(f'(a) = 3a^2\).

Vis at sentraldifferansen gir \(3a^2 + h^2\).
Hvor stor er feilen når \(h = 0{,}1\)?

Oppsummering

Framoverdifferanse

\[ f'(a) \approx \frac{f(a + h) - f(a)}{h} \]

Sentraldifferanse

\[ f'(a) \approx \frac{f(a + h) - f(a - h)}{2h} \]

  • Sentraldifferansen er som regel mest nøyaktig.
  • På en datamaskin kan \(h\) bli for liten. Bruk for eksempel \(h = 10^{-5}\).

3.2.3 Deriverbarhet

Tenk deg at du sykler langs en sti som har en skarp knekk. Rett før knekken peker sykkelen i én retning, rett etter i en annen. I selve knekken er det ingen retning som passer. Grafen til en funksjon kan ha en slik knekk, og da finnes det ingen tangent der. Funksjonen er ikke deriverbar i punktet.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare hva det betyr at en funksjon er deriverbar i et punkt,
  • gi eksempler på funksjoner som ikke er deriverbare i et punkt: knekk, brudd og loddrett tangent,
  • forklare at en deriverbar funksjon er kontinuerlig, men ikke omvendt,
  • avgjøre om en funksjon med delt forskrift er deriverbar i skjøtepunktet,
  • lese og endre enkel Python-kode som regner ut ensidige differansekvotienter.

Når finnes ikke den deriverte?

Den deriverte er en grenseverdi, og en grenseverdi finnes bare hvis den er den samme fra begge sider. Vi må altså få samme svar når \(h \to 0^-\) og \(h \to 0^+\).

DefinisjonDeriverbar

\(f\) er deriverbar i \(x = a\) hvis grenseverdien

\[ \lim_{h \to 0} \frac{f(a + h) - f(a)}{h} \]

finnes, altså at den er den samme fra venstre (\(h \to 0^-\)) og fra høyre (\(h \to 0^+\)) og er et tall.

Det er tre typiske grunner til at en funksjon ikke er deriverbar i et punkt:

Tre grafer. Til venstre absoluttverdien av x, med en knekk i origo. I midten en funksjon med et hopp. Til høyre tredjeroten av x, med loddrett tangent i origo.

  • Knekk: Stigningstallet fra venstre og fra høyre er forskjellig.
  • Brudd: Funksjonen er ikke kontinuerlig. Da kan det ikke finnes noen tangent.
  • Loddrett tangent: Tangenten står rett opp og ned, og en loddrett linje har ikke noe stigningstall.

Vis at \(f(x) = |x|\) ikke er deriverbar i \(x = 0\).

\(|h| = h\) når \(h > 0\) og \(|h| = -h\) når \(h < 0\).

Differansekvotienten i \(0\) er \(\dfrac{|h| - 0}{h} = \dfrac{|h|}{h}\).

  • Når \(h > 0\): \(\dfrac{h}{h} = 1\).
  • Når \(h < 0\): \(\dfrac{-h}{h} = -1\).

Grenseverdien fra høyre er \(1\) og fra venstre \(-1\). De er ulike, så \(f'(0)\) finnes ikke. Grafen har en knekk i origo.

Vis at \(f(x) = \sqrt[3]{x} = x^{1/3}\) ikke er deriverbar i \(x = 0\).

Skriv differansekvotienten som én potens av \(h\).

\[ \frac{h^{1/3} - 0}{h} = h^{1/3 - 1} = h^{-2/3} = \frac{1}{\sqrt[3]{h^2}} \]

Når \(h \to 0\), går dette mot \(\infty\). Tangenten i origo er loddrett, og \(f\) er ikke deriverbar der.

Animasjonen zoomer inn på grafen til \(x^2\) i \(x = 1\) og på grafen til \(|x|\) i \(x = 0\). Den glatte grafen ser mer og mer ut som en rett linje, og stigningstallet til den linja er den deriverte. Knekken i \(|x|\) ser lik ut uansett hvor mye vi forstørrer, så der finnes det ingen tangent.

Deriverbar og kontinuerlig

RegelDeriverbar gir kontinuerlig

Hvis \(f\) er deriverbar i \(x = a\), er \(f\) også kontinuerlig i \(x = a\).

Det motsatte gjelder ikke: \(|x|\) er kontinuerlig i \(0\), men ikke deriverbar der.

Regelen betyr at vi kan starte med å sjekke kontinuitet. Har grafen et brudd, er vi ferdige: Funksjonen er ikke deriverbar der. Er den kontinuerlig, må vi i tillegg sjekke at stigningstallet er det samme fra begge sider.

Funksjoner med delt forskrift

I et skjøtepunkt \(x = a\) er en funksjon med delt forskrift deriverbar hvis

  1. den er kontinuerlig i \(a\), og
  2. de to delene har samme stigningstall i \(a\).

Stigningstallet til hver del finner vi med den deriverte av den delen. Vi vet allerede at \((x^2)' = 2x\) og at en lineær funksjon \(px + q\) har den deriverte \(p\).

Er funksjonen deriverbar i \(x = 1\)?

\[ f(x) = \begin{cases} x^2, & x < 1 \\ 2x - 1, & x \geq 1 \end{cases} \]

Sjekk kontinuitet først, og sammenlign så stigningstallene fra hver side.

Kontinuitet: Fra venstre går \(x^2\) mot \(1\), og \(f(1) = 2 - 1 = 1\). Funksjonen er kontinuerlig.

Stigningstall: Fra venstre er det \(2x = 2\) i \(x = 1\). Fra høyre er det \(2\). De er like.

\(f\) er deriverbar i \(x = 1\), med \(f'(1) = 2\). Linja \(2x - 1\) er faktisk tangenten til \(x^2\) i punktet \((1, 1)\).

Finn \(p\) og \(q\) slik at funksjonen blir deriverbar i \(x = 2\).

\[ f(x) = \begin{cases} x^2, & x \leq 2 \\ px + q, & x > 2 \end{cases} \]

Du får én likning fra kontinuiteten og én fra stigningstallet.

Stigningstall: \(2x = 4\) i \(x = 2\), så \(p = 4\).

Kontinuitet: \(2p + q = 2^2 = 4\), så \(8 + q = 4\) og \(q = -4\).

Funksjonen er deriverbar når \(p = 4\) og \(q = -4\).

AdvarselVanlige feil
  • En kontinuerlig funksjon er ikke nødvendigvis deriverbar. Sjekk også stigningstallene.
  • Har funksjonen et brudd, er den ikke deriverbar, selv om stigningstallene på hver side er like.
  • En funksjon kan ikke være deriverbar i et punkt der den ikke er definert.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Finn \(x\)-verdien der funksjonen ikke er deriverbar. Skriv svaret som \(x = \ldots\).

\(f(x) = |x - 2|\)
\(f(x) = |x + 3|\)
\(f(x) = \begin{cases} 1, & x < 4 \\ 3, & x \geq 4 \end{cases}\)

Funksjonen \(f(x) = |x|\) er gitt.

Hva er differansekvotienten \(\dfrac{f(0 + h) - f(0)}{h}\) når \(h > 0\)?
Hva er den når \(h < 0\)?
Er \(f\) deriverbar i \(x = 0\)? Begrunn svaret.

Er funksjonen deriverbar i punktet?

\(f(x) = x^2\) i \(x = 0\)
\(f(x) = |x|\) i \(x = 0\)
\(f(x) = |x|\) i \(x = 3\)
\(f(x) = \dfrac{1}{x}\) i \(x = 0\)

Avgjør om påstandene er sanne eller usanne.

Er en funksjon deriverbar i et punkt, er den også kontinuerlig der.
Er en funksjon kontinuerlig i et punkt, er den også deriverbar der.
Har grafen et hopp i et punkt, er funksjonen ikke deriverbar der.
Har grafen en knekk i et punkt, er funksjonen ikke kontinuerlig der.

Figuren viser grafen til \(f(x) = \left|x^2 - 1\right|\).

Nivå 2

Funksjonen

\[ g(x) = \begin{cases} x^2, & x < 1 \\ 3x - 2, & x \geq 1 \end{cases} \]

er gitt.

Vis at \(g\) er kontinuerlig i \(x = 1\).
Hva er stigningstallet fra venstre i \(x = 1\)?
Hva er stigningstallet fra høyre i \(x = 1\)?
Er \(g\) deriverbar i \(x = 1\)?

Finn \(p\) og \(q\) slik at funksjonen blir deriverbar i \(x = 1\).

\[ f(x) = \begin{cases} x^2 + 1, & x \leq 1 \\ px + q, & x > 1 \end{cases} \]

\(p\)
\(q\)

Emma sier: «Funksjonen \(f(x) = |x - 5|\) er kontinuerlig overalt, så den er deriverbar overalt.» Hva er feil?

Funksjonen

\[ f(x) = \begin{cases} x^2, & x \leq 2 \\ 4x - 4, & x > 2 \end{cases} \]

er gitt.

Er \(f\) kontinuerlig i \(x = 2\)?
Hva er stigningstallet fra venstre i \(x = 2\)?
Hva er stigningstallet fra høyre i \(x = 2\)?
Er \(f\) deriverbar i \(x = 2\)?

Funksjonen \(f\) er gitt ved

\[ f(x) = \begin{cases} x^2 & \text{for } x < 1 \\ ax + b & \text{for } x \geq 1 \end{cases} \]

Finn \(a\) og \(b\) slik at \(f\) er deriverbar i \(x = 1\).

Kodeoppgaver

Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

def f(x):
    if x < 0:
        return -x
    return x

for h in [0.1, -0.1]:
    print((f(0 + h) - f(0)) / h)

Hvilken funksjon er f?

Hva blir utskriften? Hva forteller den om \(f\) i \(x = 0\)? Skriv det siste tallet i utskriften i svarfeltet.

Utfordringer

Finn \(p\) og \(q\) slik at funksjonen blir deriverbar i \(x = 0\).

\[ f(x) = \begin{cases} x^2 + px + q, & x < 0 \\ 3x + 1, & x \geq 0 \end{cases} \]

\(p\)
\(q\)

Lag en funksjon som er kontinuerlig overalt, men som ikke er deriverbar i \(x = 1\) og \(x = 3\).

Funksjonen \(f(x) = \left|x^2 - 4\right|\) er gitt. Grafen har en knekk i to punkter.

Finn den positive \(x\)-verdien der \(f\) ikke er deriverbar.
Hva er stigningstallet fra venstre i dette punktet?
Hva er stigningstallet fra høyre i dette punktet?

Oppsummering

Deriverbar i \(x = a\)

\[ \begin{aligned} &\lim_{h \to 0^-} \frac{f(a + h) - f(a)}{h} \\ = &\lim_{h \to 0^+} \frac{f(a + h) - f(a)}{h} \end{aligned} \]

Deriverbar gir kontinuerlig

\[ \begin{gathered} f'(a) \text{ finnes} \\ \implies \lim_{x \to a} f(x) = f(a) \end{gathered} \]

  • Typiske punkter uten derivert: knekk, brudd og loddrett tangent.
  • Delt forskrift: sjekk kontinuitet og like stigningstall i skjøtepunktet.

3.3 Derivasjonsregler

Å bruke definisjonen hver gang er tungvint. Heldigvis gir den deriverte av de vanligste funksjonene et tydelig mønster. I denne seksjonen samler vi mønstrene i regler, som gjør at du kan derivere polynomer, potenser, \(e^x\) og \(\ln x\) på et par linjer.

3.3.1 Derivasjonsregler for potenser og polynomer

Med definisjonen har vi funnet disse deriverte:

\(f(x)\) \(x\) \(x^2\) \(x^3\) \(\dfrac{1}{x} = x^{-1}\)
\(f'(x)\) \(1\) \(2x\) \(3x^2\) \(-\dfrac{1}{x^2} = -x^{-2}\)

Ser du mønsteret? Eksponenten flyttes ned foran, og den nye eksponenten blir én mindre. Det gjelder til og med for \(x^{-1}\): \(-1\) flyttes ned, og eksponenten blir \(-2\).

Den deriverte er selv en funksjon: Til hver \(x\) hører stigningstallet til tangenten i punktet.

Animasjonen viser tangenten som glir langs grafen til \(f(x) = \frac13 x^3 - x\). Stigningstallet tegnes samtidig som en ny graf til høyre. Der \(f\) stiger, ligger den nye grafen over \(x\)-aksen, og der tangenten er vannrett, krysser den \(x\)-aksen. Den nye grafen er \(f'(x) = x^2 - 1\), som er det reglene i dette delkapittelet gir.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • derivere potenser \(x^n\), også med negative eksponenter og brøkeksponenter,
  • bruke at konstanter forsvinner, og at konstante faktorer blir stående,
  • derivere polynomer ledd for ledd,
  • bruke den deriverte til å finne stigningstall, tangenter og fart,
  • lese og endre enkel Python-kode som regner ut den deriverte.

Potensregelen

RegelPotensregelen

\[ \left(x^n\right)' = n x^{n - 1} \]

Regelen gjelder for alle reelle tall \(n\). Den deriverte av en konstant er \(0\): \((c)' = 0\).

Hvorfor stemmer regelen? Når \(n\) er et naturlig tall, kan vi gange ut \((x + h)^n\) og få

\[ (x + h)^n = x^n + n x^{n - 1} h + \ldots, \]

der resten av leddene har \(h^2\), \(h^3\) og så videre som faktor. Trekker vi fra \(x^n\) og deler på \(h\), står vi igjen med \(n x^{n - 1}\) pluss ledd som har \(h\) som faktor. De går mot \(0\). At en konstant har den deriverte \(0\), er lett å se: Grafen er vannrett.

Deriver.

  1. \(x^5\)
  2. \(x^{100}\)
  3. \(\dfrac{1}{x^3}\)
  4. \(\sqrt{x}\)

Skriv brøker og røtter som potenser først: \(\frac{1}{x^3} = x^{-3}\) og \(\sqrt{x} = x^{1/2}\).

  1. \(5x^4\)

  2. \(100x^{99}\)

  3. \(\left(x^{-3}\right)' = -3x^{-4} = -\dfrac{3}{x^4}\)

  4. \(\left(x^{1/2}\right)' = \dfrac{1}{2} x^{-1/2} = \dfrac{1}{2\sqrt{x}}\)

Konstant faktor og sum

RegelKonstant faktor og sum

\[ \left(k \cdot f(x)\right)' = k \cdot f'(x) \]

\[ \left(f(x) + g(x)\right)' = f'(x) + g'(x) \]

Det samme gjelder for differanser. Et polynom kan derfor deriveres ledd for ledd.

Begge reglene følger av definisjonen og grenseverdisetningene: En konstant faktor kan settes utenfor grenseverdien, og grenseverdien av en sum er summen av grenseverdiene.

Deriver \(f(x) = 4x^3 - 2x^2 + 5x - 7\).

Deriver hvert ledd for seg.

\[ f'(x) = 4 \cdot 3x^2 - 2 \cdot 2x + 5 - 0 = 12x^2 - 4x + 5 \]

Funksjonen \(f(x) = x^3 - 3x\) er gitt. Finn \(f'(2)\) og tangenten i punktet der \(x = 2\).

Finn \(f'(x)\) først, og bruk \(y = f'(a)(x - a) + f(a)\).

\(f'(x) = 3x^2 - 3\), så \(f'(2) = 12 - 3 = 9\). Videre er \(f(2) = 8 - 6 = 2\).

\[ y = 9(x - 2) + 2 = 9x - 16 \]

Kontroller at \(f'(2) = 9\) for \(f(x) = x^3 - 3x\) med sentraldifferanse.

Bruk \(h = 0{,}001\).

def f(x):
    return x**3 - 3*x

def fd(x):
    return 3*x**2 - 3

h = 0.001
print(round((f(2 + h) - f(2 - h)) / (2*h), 4))
print(fd(2))
9.0
9

Den numeriske verdien stemmer med regelen.

Skrivemåter og fart

Den deriverte skrives på flere måter. For \(y = f(x)\) betyr \(f'(x)\), \(y'\) og \(\dfrac{dy}{dx}\) det samme. I fysikk er tid ofte variabelen: Er \(s(t)\) posisjonen, er farten \(v(t) = s'(t)\).

En bil starter fra ro, og etter \(t\) sekunder har den kjørt \(s(t) = 1{,}5t^2\) meter. Finn farten etter \(4\) sekunder.

Farten er den deriverte av posisjonen.

\(v(t) = s'(t) = 3t\), så \(v(4) = 12\) m/s.

AdvarselVanlige feil
  • \(\left(x^3\right)' = 3x^2\), ikke \(3x^3\). Eksponenten skal bli én mindre.
  • Konstantleddet forsvinner: \((5x + 7)' = 5\).
  • \((5x)' = 5\), ikke \(5x\).
  • Skriv om brøker og røtter til potenser før du deriverer: \(\left(\frac{1}{x^2}\right)' = \left(x^{-2}\right)' = -2x^{-3}\).
  • Med negative eksponenter blir eksponenten mer negativ: \(-2 - 1 = -3\).

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Deriver.

\(x^4\)
\(x^7\)
\(x\)
\(8\)
\(x^{100}\)

Deriver.

\(3x^2 + 2x\)
\(x^3 - 4x + 1\)
\(2x^5 - x^2\)
\(0{,}5x^2 - 3\)

Deriver.

\(5x^3\)
\(-2x^4\)
\(\dfrac{x^2}{2}\)
\(6x\)
\(-x\)

Deriver først, og sett så inn.

Finn \(f'(2)\) når \(f(x) = x^3\).
Finn \(f'(-1)\) når \(f(x) = x^2 + 3x\).
Finn \(f'(2)\) når \(f(x) = 4x - x^2\).
Finn \(f'(1)\) når \(f(x) = 2x^3 - 5\).
Nivå 2

Deriver. Skriv om til potenser først.

\(\dfrac{1}{x^2}\)
\(\sqrt{x}\)
\(x^{3/2}\)
\(\dfrac{4}{x}\)

Funksjonen \(f(x) = x^2 - 4x + 3\) er gitt.

Finn \(f'(3)\).
Finn likningen for tangenten i punktet der \(x = 3\).

En stein faller \(s(t) = 4{,}9t^2\) meter på \(t\) sekunder.

Finn farten etter \(2\) sekunder.
Når er farten \(29{,}4\) m/s?

Mia deriverer \(f(x) = 2x^3 + 5\) og får \(f'(x) = 6x^3 + 5\). Finn feilene, og skriv riktig svar.

Figuren viser grafen til \(f(x) = \frac13 x^3 - 4x\). Finn \(f'(x)\) med derivasjonsreglene, og skisser grafen til \(f'\).

Kodeoppgaver

Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

def f(x):
    return x**3 - 2*x

def fd(x):
    return 3*x**2 - 2

for x in [0, 1, 2]:
    print(x, f(x), fd(x))

Hva er sammenhengen mellom f og fd?

Hva blir utskriften? Skriv det siste tallet i utskriften i svarfeltet.

Endre programmet slik at det også skriver ut verdiene for \(x = 3\). Hva blir den nye linja?

Utfordringer

Funksjonen \(f(x) = x^3 - 12x\) er gitt. Finn den positive \(x\)-verdien der tangenten er vannrett.

Funksjonene \(f(x) = x^2\) og \(g(x) = x^3\) er gitt. For hvilken positiv \(x\)-verdi har grafene parallelle tangenter?

Funksjonen \(f(x) = ax^2 + bx\) går gjennom punktet \((1, 5)\), og tangenten i dette punktet har stigningstall \(8\). Finn \(a\) og \(b\).

\(a\)
\(b\)

Oppsummering

Konstant

\[ (c)' = 0 \]

Potensregelen

\[ \left(x^n\right)' = n x^{n - 1} \]

Konstant faktor

\[ \left(k \cdot f\right)' = k \cdot f' \]

Sum og differanse

\[ (f \pm g)' = f' \pm g' \]

  • Skriv brøker og røtter som potenser før du deriverer: \(\frac{1}{x^2} = x^{-2}\), \(\sqrt{x} = x^{1/2}\).
  • Fart er den deriverte av posisjon: \(v(t) = s'(t)\).

3.3.2 Den deriverte av \(e^x\) og \(\ln x\)

En bakteriekultur vokser fortere jo flere bakterier det er: Dobbelt så mange bakterier gir dobbelt så mange nye. Vekstfarten er altså proporsjonal med størrelsen. Finnes det en funksjon der vekstfarten er nøyaktig lik funksjonsverdien? Ja, og det er \(e^x\). Det er grunnen til at tallet \(e\) fra kapittel 1 dukker opp overalt i naturvitenskapen.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare hvorfor \(\left(e^x\right)' = e^x\),
  • derivere funksjoner med \(e^x\) og \(\ln x\),
  • bruke logaritmesetningene før du deriverer,
  • derivere eksponentialfunksjoner \(a^x\),
  • bruke den deriverte til å finne tangenter og vekstfart i modeller,
  • lese og endre enkel Python-kode som deriverer numerisk.

Den deriverte av \(e^x\)

Vi setter \(f(x) = e^x\) inn i definisjonen og bruker potensregelen \(e^{x + h} = e^x \cdot e^h\):

\[ \frac{e^{x + h} - e^x}{h} = e^x \cdot \frac{e^h - 1}{h} \]

I kapittel 2 fant vi at \(\dfrac{e^h - 1}{h} \to 1\) når \(h \to 0\). Derfor går differansekvotienten mot \(e^x \cdot 1 = e^x\). Det er akkurat denne egenskapen som gjør \(e\) spesielt.

RegelDen deriverte av e opphøyd i x

\[ \left(e^x\right)' = e^x \]

Deriver \(f(x) = 3e^x - x^2\), og finn tangenten i punktet der \(x = 0\).

Konstant faktor og sum gjelder som før. Husk at \(e^0 = 1\).

\(f'(x) = 3e^x - 2x\). Videre er \(f(0) = 3\) og \(f'(0) = 3\), så tangenten er

\[ y = 3(x - 0) + 3 = 3x + 3 \]

Den deriverte av \(\ln x\)

Den deriverte av \(\ln x\) kan vi utforske numerisk. Tabellen viser differansekvotienten \(\dfrac{\ln(2 + h) - \ln 2}{h}\):

\(h\) \(\dfrac{\ln(2 + h) - \ln 2}{h}\)
\(0{,}1\) \(0{,}4879\)
\(0{,}01\) \(0{,}4988\)
\(0{,}001\) \(0{,}4999\)

Verdien nærmer seg \(\frac12\). Gjør vi det samme i \(x = 4\), får vi \(\frac14\). Mønsteret er at den deriverte i \(x\) er \(\frac1x\). I kapittel 6 beviser vi dette ved hjelp av at \(\ln x\) er den omvendte funksjonen til \(e^x\).

RegelDen deriverte av ln x

\[ \left(\ln x\right)' = \frac{1}{x}, \quad x > 0 \]

Deriver \(f(x) = 2\ln x + x\), og finn \(f'(1)\).

\((2\ln x)' = 2 \cdot \frac1x\).

\(f'(x) = \dfrac{2}{x} + 1\), så \(f'(1) = 3\).

Deriver \(f(x) = \ln(5x)\) og \(g(x) = \ln\left(x^3\right)\).

\(\ln(ab) = \ln a + \ln b\) og \(\ln\left(a^n\right) = n \ln a\).

\(f(x) = \ln 5 + \ln x\). \(\ln 5\) er en konstant, så \(f'(x) = \dfrac1x\).

\(g(x) = 3\ln x\), så \(g'(x) = \dfrac3x\).

Andre eksponentialfunksjoner

For \(a^x\) gir definisjonen på samme måte

\[ \frac{a^{x + h} - a^x}{h} = a^x \cdot \frac{a^h - 1}{h} \]

For \(a = 2\) gir \(\dfrac{2^h - 1}{h}\) verdiene \(0{,}7177\), \(0{,}6956\) og \(0{,}6934\) når \(h = 0{,}1\), \(0{,}01\) og \(0{,}001\). Tallet de nærmer seg, er \(\ln 2 \approx 0{,}6931\). I kapittel 4 viser vi at det stemmer for alle \(a > 0\).

RegelDen deriverte av a opphøyd i x

\[ \left(a^x\right)' = a^x \cdot \ln a, \quad a > 0 \]

For \(a = e\) er \(\ln e = 1\), og vi får \(\left(e^x\right)' = e^x\) igjen.

Deriver \(f(x) = 2^x\), og finn \(f'(3)\) eksakt.

Bruk regelen med \(a = 2\).

\(f'(x) = 2^x \ln 2\), så \(f'(3) = 8\ln 2\).

Folketallet i en by er \(N(t) = 500 \cdot 1{,}04^t\) tusen, der \(t\) er antall år etter 2020. Finn \(N'(10)\) og forklar hva tallet betyr.

Den konstante faktoren \(500\) blir stående.

\(N'(t) = 500 \cdot 1{,}04^t \cdot \ln 1{,}04\), så

\[ N'(10) = 500 \cdot 1{,}04^{10} \cdot \ln 1{,}04 \approx 29{,}0 \]

I 2030 vokser folketallet med omtrent \(29\) tusen innbyggere per år.

AdvarselVanlige feil
  • \(\left(e^x\right)' = e^x\), ikke \(x e^{x - 1}\). Potensregelen gjelder når eksponenten er et tall, ikke når den er \(x\).
  • \(\left(2^x\right)' = 2^x \ln 2\), ikke \(x \cdot 2^{x - 1}\).
  • \((\ln x)' = \dfrac1x\), ikke \(\dfrac{1}{\ln x}\).
  • \(e^2\) og \(\ln 5\) er konstanter, så den deriverte er \(0\).

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Deriver.

\(4e^x\)
\(e^x + x^2\)
\(3\ln x\)
\(\ln x - x\)
\(e^2\)

Finn stigningstallet til tangenten.

\(f(x) = e^x\) i \(x = 0\)
\(g(x) = \ln x\) i \(x = 2\)
\(g(x) = \ln x\) i \(x = \frac14\)

Hva er den deriverte?

\(e^x\)
\(\ln x\)
\(2^x\)
\(e^3\)

Deriver.

\(2e^x - 3x\)
\(x^3 + \ln x\)
\(5\ln x - e^x\)
\(\dfrac{e^x}{2} + 4\)

Figuren viser grafen til \(f(x) = e^x\). Skisser grafen til \(f'\).

Figuren viser grafen til \(f(x) = \ln x\). Skisser grafen til \(f'\).

Nivå 2

Bruk logaritmesetningene, og deriver.

\(\ln(3x)\)
\(\ln\left(x^4\right)\)
\(\ln\sqrt{x}\)

Finn likningen for tangenten til \(f(x) = \ln x\) i punktet der \(x = 1\).

Deriver.

\(3^x\)
\(10^x\)
\(5 \cdot 2^x\)

Antall brukere av en app er \(N(t) = 2000 \cdot 1{,}03^t\), der \(t\) er antall uker.

Finn et uttrykk for \(N'(t)\).
Finn \(N'(0)\) eksakt.
Hva betyr \(N'(0)\) for appen?
Kodeoppgaver

Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

from math import exp

h = 0.0001
for a in [0, 1, 2]:
    fd = (exp(a + h) - exp(a)) / h
    print(a, round(fd, 3), round(exp(a), 3))

exp(a) betyr \(e^a\).

Hva regner programmet ut i de to siste kolonnene?

Utskriften er

0 1.0 1.0
1 2.718 2.718
2 7.389 7.389

Hvilken regel bekrefter den?

Utfordringer

En tangent til grafen til \(f(x) = e^x\) går gjennom origo. Finn \(x\)-verdien til tangeringspunktet.

I hvilket punkt har grafen til \(f(x) = \ln x\) en tangent med stigningstall \(2\)? Oppgi \(x\)-verdien.

Funksjonen \(f(x) = e^x - 2x\) er gitt.

Finn \(x\)-verdien der tangenten er vannrett. Svar eksakt.
Finn \(y\)-koordinaten til punktet. Svar eksakt.

Oppsummering

Eksponentialfunksjonen

\[ \left(e^x\right)' = e^x \]

Logaritmen

\[ (\ln x)' = \frac{1}{x} \]

Andre grunntall

\[ \left(a^x\right)' = a^x \ln a \]

  • Bruk logaritmesetningene før du deriverer: \(\ln\left(x^3\right) = 3\ln x\).
  • \(e^2\) og \(\ln 5\) er konstanter og har den deriverte \(0\).

3.4 Oppgaver

Oppgavene her blander stoff fra hele kapittelet, slik som på en prøve.

Funksjonen \(f(x) = x^3 - 3x^2 + 2\) er gitt.

Finn den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet \([0, 2]\).
Finn \(f'(x)\).
Finn \(f'(3)\).
Finn likningen for tangenten i punktet der \(x = 3\).

Funksjonen \(f(x) = 2x^2 + x\) er gitt.

Bruk definisjonen til å finne \(f'(x)\).
Kontroller svaret med derivasjonsreglene.
Finn en tilnærmet verdi for \(f'(1)\) med framoverdifferanse og \(h = 0{,}1\).

Det koster \(K(x) = 0{,}02x^2 + 10x + 500\) kroner å produsere \(x\) enheter av en vare.

Finn \(K'(x)\).
Finn \(K'(100)\).
Forklar hva \(K'(100)\) betyr.

Funksjonen

\[ f(x) = \begin{cases} e^x, & x < 0 \\ px + q, & x \geq 0 \end{cases} \]

er gitt. Finn \(p\) og \(q\) slik at \(f\) blir deriverbar i \(x = 0\).

\(q\)
\(p\)

3.5 Oppsummering

Vekstfart

Stigningstall

\[ a = \frac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1} \]

Gjennomsnittlig vekstfart

\[ \frac{f(b) - f(a)}{b - a} \]

Momentan vekstfart i \(x = a\)

\[ \begin{gathered} \text{stigningstallet til tangenten} \\ \text{i } \left(a, f(a)\right) \end{gathered} \]

Den deriverte

Den deriverte

\[ f'(a) = \lim_{h \to 0} \frac{f(a + h) - f(a)}{h} \]

Tangentlikningen

\[ y = f'(a)(x - a) + f(a) \]

Framoverdifferanse

\[ f'(a) \approx \frac{f(a + h) - f(a)}{h} \]

Sentraldifferanse

\[ f'(a) \approx \frac{f(a + h) - f(a - h)}{2h} \]

Deriverbarhet

Deriverbar i \(x = a\)

\[ \begin{aligned} &\lim_{h \to 0^-} \frac{f(a + h) - f(a)}{h} \\ = &\lim_{h \to 0^+} \frac{f(a + h) - f(a)}{h} \end{aligned} \]

  • Ikke deriverbar ved knekk, brudd og loddrett tangent.

Derivasjonsregler

Konstant

\[ (c)' = 0 \]

Potensregelen

\[ \left(x^n\right)' = n x^{n - 1} \]

Konstant faktor

\[ \left(k \cdot f\right)' = k \cdot f' \]

Sum og differanse

\[ (f \pm g)' = f' \pm g' \]

Eksponentialfunksjonen

\[ \left(e^x\right)' = e^x \]

Logaritmen

\[ (\ln x)' = \frac{1}{x} \]

Andre grunntall

\[ \left(a^x\right)' = a^x \ln a \]