Skip to main content

Bilag A — Innføring i Python

Python dukker opp i nesten hvert kapittel i boka: Vi lager verditabeller, regner ut potenser og renter, finner grenseverdier, deriverer numerisk og tilpasser modeller til data. I dette bilaget lærer du først det grunnleggende som trengs for å lese og skrive slik kode. Så bruker vi det til tre numeriske metoder som er sentrale i R1: numerisk derivasjon, halveringsmetoden og Newtons metode. Den første seksjonen kan leses før kapittel 1. Den andre bygger på kapittel 3 og 5.

All koden kjører rett i nettleseren, uten at du må installere noe. Skriv eller endre koden i en kodecelle og trykk Kjør koden. Utskriften kommer under cellen. Med Start på nytt får du tilbake koden slik den var. Noen oppgaver har en kodecelle der du skriver programmet selv. Da får du beskjed om programmet er riktig når du kjører det.

Læringsmål

Etter å ha arbeidet med bilaget skal du kunne

  • bruke Python som kalkulator, og forklare forskjellen på heltall og desimaltall,
  • lagre verdier i variabler og lister,
  • gjenta kode med for- og while-løkker,
  • velge mellom alternativer med if, elif og else,
  • definere og bruke egne funksjoner,
  • derivere numerisk og løse likninger med halveringsmetoden og Newtons metode,
  • lese enkel Python-kode og forutsi hva den skriver ut, uten PC.

A.1 Grunnleggende Python

Et program er en oppskrift som datamaskinen følger linje for linje. Seksjonen har fire delkapitler. Først bruker vi Python som en kalkulator som husker tall. Så lærer vi å lagre mange tall i lister og å gjenta utregninger med løkker. Deretter lar vi programmet velge mellom alternativer, og til slutt samler vi utregninger i egne funksjoner, slik vi gjør med \(f(x)\) i matematikken.

A.1.1 Tall, variabler og utskrift

Du setter \(10\,000\) kroner i banken med \(4\) % rente per år. Hvor mye har du etter \(10\) år? På kalkulatoren taster du \(10\,000 \cdot 1{,}04^{10}\) og får omtrent \(14\,802\) kroner. Vil du vite hvor mye det blir etter \(20\) år, må du taste hele uttrykket på nytt. Og hva om renta er \(5\) %?

I Python gir vi tallene navn. Da trenger du bare å endre ett tall og kjøre programmet på nytt. Prøv selv: Trykk Kjør koden, endre aar = 10 til aar = 20, og kjør igjen.

Datamaskinen gjør nøyaktig det som står, linje for linje. I dette delkapittelet ser vi på hvordan Python regner, hva variabler er, og hvorfor Python skiller mellom heltall og desimaltall.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • regne med +, -, *, /, **, // og % i Python, i riktig rekkefølge,
  • skrive ut resultater med print og runde av med round,
  • lagre verdier i variabler og forklare hva x = x + 1 betyr,
  • forklare forskjellen på heltall (int) og desimaltall (float),
  • lese tall skrevet på standardform i Python, som 2.5e-07.

Python som kalkulator

Python regner med de vanlige regneartene, men noen av tegnene er annerledes enn på papiret. Gangetegnet er *, og potens skrives **, så \(2^{10}\) blir 2**10. Funksjonen print skriver ut det som står i parentesen. Skal du skrive ut flere ting, skiller du dem med komma.

Python følger samme regnerekkefølge som du er vant til: først parenteser, så potenser, så ganging og deling, og til slutt pluss og minus. Derfor er -2**4 lik \(-16\), akkurat som \(-2^4 = -16\) i 1.1.1. Eksponenten gjelder bare \(2\), ikke minustegnet.

Det finnes også to regnearter som er nyttige når vi jobber med hele tall. Heltallsdivisjon // gir hvor mange ganger et tall går opp i et annet, og rest % gir det som blir til overs. \(17\) delt på \(5\) er \(3\) med rest \(2\), så 17 // 5 er 3 og 17 % 5 er 2.

RegelRegneoperasjoner i Python
Python Betyr Eksempel
+, - pluss, minus 7 - 2 gir 5
* ganger 7 * 2 gir 14
/ delt på 7 / 2 gir 3.5
** potens 7**2 gir 49
// heltallsdivisjon 7 // 2 gir 3
% rest 7 % 2 gir 1

Regnerekkefølgen er som i matematikken: parenteser, potenser, ganging og deling, pluss og minus.

Hva skriver programmet ut?

print((-3)**4)
print(-3**4)
print(2**-1)

Eksponenten gjelder bare det som står rett foran den. En negativ eksponent betyr «én delt på».

Utskriften blir

81
-81
0.5

Den første linja regner ut \((-3)^4 = 81\). I den andre gjelder eksponenten bare \(3\), så vi får \(-3^4 = -81\). Den tredje er \(2^{-1} = \frac{1}{2} = 0{,}5\).

En film varer i \(100\) minutter. Bruk // og % til å skrive lengden i timer og minutter.

Det går \(60\) minutter på en time. Hvor mange hele timer går opp i \(100\) minutter, og hvor mange minutter blir til overs?

Utskriften blir

1 timer
40 minutter

Tekst skrives i anførselstegn, og print setter et mellomrom mellom tallet og teksten. Filmen varer altså i \(1\) time og \(40\) minutter.

Variabler

En variabel er et navn på en verdi. Tenk på den som en merkelapp på en boks: x = 5 legger tallet \(5\) i boksen som heter x. Etterpå kan vi bruke x i utregninger, og Python henter verdien fra boksen.

Likhetstegnet betyr altså ikke det samme som i en likning. Det betyr «regn ut høyre side, og legg svaret i variabelen på venstre side». Derfor gir x = x + 1 mening i Python: Python regner ut x + 1 med den gamle verdien, og legger svaret tilbake i x. Som likning ville \(x = x + 1\) ikke hatt noen løsning.

DefinisjonVariabel

En variabel er et navn som viser til en verdi. Vi gir variabelen en verdi med =:

navn = verdi

Høyre side regnes ut først. Gir vi variabelen en ny verdi, forsvinner den gamle. Navnet kan inneholde bokstaver, tall og _, men ikke mellomrom, og det kan ikke begynne med et tall. Store og små bokstaver er ulike, så x og X er to forskjellige variabler.

Vi bruker ofte ord som navn, for eksempel belop og rente, så det er lett å se hva tallene betyr. Bokstavene æ, ø og å er lov i Python, men vi skriver aar i stedet for år i denne boka, siden det er lettere å skrive på alle tastaturer.

Bruk Python til å regne ut \(f(x) = x^2 - 3x + 2\) for \(x = 5\). Endre så programmet slik at det regner ut \(f(1)\).

Lagre \(x\) i en variabel, og skriv uttrykket med ** og *. Gangetegnet mellom \(3\) og \(x\) må skrives.

Utskriften blir 12, fordi \(5^2 - 3 \cdot 5 + 2 = 25 - 15 + 2 = 12\). Endrer vi første linje til x = 1, skriver programmet ut 0. Altså er \(x = 1\) et nullpunkt for \(f\).

Du setter inn \(10\,000\) kroner med \(4\) % rente per år. Hva skriver programmet ut?

belop = 10000
belop = belop * 1.04
belop = belop * 1.04
belop = belop * 1.04
print(round(belop, 2))

Hver linje med belop = belop * 1.04 ganger den gamle verdien med vekstfaktoren \(1{,}04\). Hvor mange ganger skjer det?

Utskriften blir 11248.64. Beløpet ganges med \(1{,}04\) tre ganger, så programmet regner ut \(10\,000 \cdot 1{,}04^3 \approx 11\,248{,}64\), altså beløpet etter \(3\) år. round(belop, 2) runder av til to desimaler. I neste delkapittel lar vi en løkke gjøre gjentakelsene for oss.

Heltall og desimaltall

Python har to typer tall. Heltall som 7 og -3 har typen int (av engelsk integer). Desimaltall som 3.5 og 7.0 har typen float (av floating point, flytende komma). Python bruker desimalpunktum, ikke komma.

Typen avgjør hvordan svaret skrives ut. Vanlig deling / gir alltid et desimaltall, selv når svaret er helt: 6 / 3 gir 2.0. Med +, -, *, **, // og % blir svaret et heltall hvis alle tallene er heltall. Er ett av tallene et desimaltall, blir svaret også det.

DefinisjonHeltall og desimaltall
  • int er heltall, for eksempel 7, 0 og -3.
  • float er desimaltall, for eksempel 3.5, 7.0 og 2.5e-07.

/ gir alltid en float. Funksjonen type viser hvilken type en verdi har, og round(x, n) runder av x til n desimaler.

Desimaltall lagres med et begrenset antall sifre i totallsystemet. Mange tall, som \(0{,}1\), kan ikke skrives nøyaktig i totallsystemet, på samme måte som \(\frac13 = 0{,}333\ldots\) ikke kan skrives nøyaktig med desimaler. Derfor blir det noen ganger små avrundingsfeil helt bakerst.

Veldig store og veldig små desimaltall skriver Python på standardform. 2.5e-07 betyr \(2{,}5 \cdot 10^{-7}\), og 1.2e+24 betyr \(1{,}2 \cdot 10^{24}\). Bokstaven e står for «ganger ti opphøyd i», og har ingenting med tallet \(e\) å gjøre. Du kan også skrive tall slik selv, for eksempel 6.022e23.

Hva skriver programmet ut?

print(type(7), type(7.0))
print(6 / 3, 7 // 2)
print(0.1 + 0.2)
print(round(0.1 + 0.2, 2))

/ gir alltid et desimaltall. \(0{,}1\) og \(0{,}2\) kan ikke lagres helt nøyaktig.

Utskriften blir

<class 'int'> <class 'float'>
2.0 3
0.30000000000000004
0.3

6 / 3 gir 2.0 fordi / alltid gir et desimaltall, mens 7 // 2 gir heltallet 3. Summen \(0{,}1 + 0{,}2\) får en liten avrundingsfeil helt bakerst. Med round blir den borte.

Hva skriver programmet ut? Skriv tallene på standardform.

print(6.022e23 * 2)
print(1 / 2**20)

Python skriver svaret med e når tallet er veldig stort eller veldig lite. e-07 betyr \(\cdot 10^{-7}\).

Utskriften blir

1.2044e+24
9.5367431640625e-07

Det første tallet er \(6{,}022 \cdot 10^{23} \cdot 2 = 1{,}2044 \cdot 10^{24}\). Det andre er \(2^{-20} \approx 9{,}54 \cdot 10^{-7}\), altså nesten en milliontedel.

AdvarselVanlige feil
  • ^ er ikke potens i Python. 2^3 gir 1 (det er en helt annen operasjon). Skriv 2**3.
  • Desimalkomma gir feil: x = 2,5 lager to tall, 2 og 5. Skriv x = 2.5.
  • Gangetegnet må skrives: 3x gir feilmelding. Skriv 3*x.
  • -2**2 er -4, ikke 4. Skriv (-2)**2 hvis du mener \((-2)^2\).
  • En variabel må få en verdi før den brukes. Ellers får du feilmeldingen NameError.
  • x og X er to forskjellige variabler.

Oppgaver

Start på nivå 1. Oppgavene på nivå 1 og 2 skal du løse for hånd først, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt. I kodeoppgavene skriver du programmet selv, og får beskjed om det er riktig når du kjører det. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Hva skriver Python ut?

print(7 + 3 * 2)

print((7 + 3) * 2)

print(2**5)

print(17 // 5)

print(17 % 5)

print(-2**2)

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svarene dine. Stemte det? Hvis ikke: Hvilken linje tenkte du feil om?

Hva skriver Python ut? Si også om svaret er et heltall (int) eller et desimaltall (float).

print(9 / 3)

print(9 // 2)

print(2**-2)

print(round(2 / 3, 2))

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svarene dine. Stemte det? Hvis ikke: Hvilken linje tenkte du feil om?

Se på programmet.

a = 4
b = a + 2
a = 10
c = a * b

Hva er verdien til variablene etter at programmet er kjørt?

a

b

c

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svarene dine. Stemte det? Hvis ikke: Hvilken linje tenkte du feil om?

Nivå 2

Skriv uttrykkene slik de må skrives i Python. Anta at x allerede har en verdi.

\(3x^2 - 2x + 1\)

\(\dfrac{x + 1}{x - 1}\)

\(2^{x + 1}\)

\(5000 \cdot 1{,}03^{10}\)

Kjør. Cellen bruker x = 3. Regn ut hva uttrykkene dine gir for \(x = 3\), og sammenlign med utskriften.

Programmet under skal regne ut \(y = 3x^2\) for \(x = 2{,}5\), men det virker ikke.

Forutsi. Les koden. Hvor mange feil finner du?

x = 2,5
y = 3x^2
print(Y)

Kjør. Kjør koden. Hvilken feilmelding får du, og hvilken linje peker den på?

Undersøk. Forklar hver av feilene. Hvorfor viser Python bare én feilmelding om gangen?

Endre. Rett feilene, slik at programmet skriver ut \(y = 3 \cdot 2{,}5^2\).

Du setter inn \(5000\) kroner med \(10\) % rente per år.

Forutsi. Hva skriver programmet ut?

k = 5000
k = k * 1.1
k = k * 1.1
print(round(k))

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svaret ditt. Fjern så round og kjør igjen. Hva skjer?

Undersøk. Programmet regner ut \(5000 \cdot 1{,}1^n\). Hva er \(n\)?

Endre. Endre programmet slik at k blir beløpet etter \(10\) år. Bruk en for-løkke (se 10.1.2) eller en potens.

Kodeoppgaver

I disse oppgavene skriver du programmet selv. Trykk Kjør koden, så får du beskjed om programmet er riktig. Med Start på nytt får du tilbake koden du startet med.

Lag et program som regner ut \(f(x) = 2x^3 - 5x\) for \(x = 3\). Lagre svaret i variabelen y, og skriv det ut.

Arealet av en sirkel med radius \(r\) er \(A = \pi r^2\). Lag et program som regner ut arealet når \(r = 2{,}5\). Bruk \(3{,}14159\) for \(\pi\), og lagre svaret i variabelen areal.

Lag et program som gjør om minutter = 200 til hele timer og resten i minutter. Lagre antall hele timer i timer og minuttene som er til overs i rest. Bruk // og %.

Utfordringer

Python skriver ut 0.30000000000000004 når vi regner ut 0.1 + 0.2. Forklar hvorfor, og forklar hvorfor det sjelden er et problem når vi regner med Python.

Tallet \(2^{100}\) har \(31\) sifre.

Hva skriver print(2**100 % 10) ut? Prøv å svare uten PC.

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svarene dine. Stemte det? Hvis ikke: Hvilken linje tenkte du feil om?

Forklar hvordan du kan finne svaret ved å se på det siste sifferet i \(2^1, 2^2, 2^3, \ldots\)

Oppsummering

Potens

2**3 gir 8

Deling

7 / 2 gir 3.5

Heltallsdivisjon

7 // 2 gir 3

Rest

7 % 2 gir 1

Variabel

x = 5

Utskrift

print(x, y)

Avrunding

round(x, 2)

Standardform

2.5e-07 er \(2{,}5 \cdot 10^{-7}\)

  • Potens er **, ikke ^, og desimaltall skrives med punktum.
  • / gir alltid et desimaltall (float). x = x + 1 betyr «øk x med \(1\)».

A.1.2 Lister og for-løkker

Du skal lage en verditabell for \(f(x) = x^2 - 4x + 3\) for \(x = 0, 1, 2, 3, 4, 5\). Det blir seks utregninger som er helt like, bortsett fra tallet du setter inn:

\[ \begin{aligned} f(0) &= 0^2 - 4 \cdot 0 + 3 = 3 \\ f(1) &= 1^2 - 4 \cdot 1 + 3 = 0 \\ f(2) &= 2^2 - 4 \cdot 2 + 3 = -1 \\ &\;\;\vdots \end{aligned} \]

Med \(100\) verdier ville det tatt lang tid. En datamaskin er god til nettopp dette: å gjøre det samme om og om igjen. I Python lagrer vi mange verdier i en liste, og vi gjentar en utregning for hver verdi med en løkke.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • lagre flere verdier i en liste og hente ut elementer med indeks,
  • bruke len, sum, max, min og append på lister,
  • gjenta kode med en for-løkke over en liste eller over range,
  • lage verditabeller, summer og lister med en løkke.

Lister

En liste er flere verdier samlet under ett navn. Vi skriver verdiene mellom hakeparenteser, skilt med komma. Hvert element har en indeks, et nummer som sier hvor i lista det står. Python begynner å telle på \(0\), så det første elementet har indeks \(0\).

Negative indekser teller bakfra, så tall[-1] er det siste elementet. append legger til et nytt element bakerst i lista.

DefinisjonListe

En liste skrives [a, b, c, ...]. Elementene har indeks \(0, 1, 2, \ldots\), og liste[i] er elementet med indeks i. For en liste med \(n\) elementer er den siste indeksen \(n - 1\), og liste[-1] er det siste elementet.

Python Gir
len(liste) antall elementer
sum(liste) summen av elementene
max(liste), min(liste) største og minste element
liste.append(x) legger x til bakerst

Temperaturen ble målt klokka \(12\) fem dager på rad: \(12{,}5\), \(14{,}0\), \(15{,}5\), \(13{,}0\) og \(11{,}0\) grader. Lagre målingene i en liste, og finn den første og den siste målingen, den høyeste temperaturen og gjennomsnittet.

Gjennomsnittet er summen delt på antall målinger: sum(temp) / len(temp).

Utskriften blir

12.5 11.0
15.5
13.2

Gjennomsnittet er \(\frac{66}{5} = 13{,}2\) grader. Fordi vi bruker len(temp) i stedet for å skrive \(5\), virker programmet også om vi legger til flere målinger.

for-løkker

En for-løkke gjentar noen linjer kode én gang for hvert element i en liste. Linjene som skal gjentas, skrives med innrykk (fire mellomrom) under linja med for, som slutter med kolon. Det første som ikke har innrykk, kommer etter løkka.

Ofte vil vi gå gjennom hele tall. Da bruker vi range. range(5) gir tallene \(0, 1, 2, 3, 4\). Den stopper før \(5\), så vi får akkurat \(5\) tall. range(1, 6) gir \(1, 2, 3, 4, 5\), og range(0, 11, 2) gir hvert andre tall, \(0, 2, 4, 6, 8, 10\).

Regelfor-løkke og range
for x in liste:
    # gjøres én gang for hver x
  • range(n) gir \(0, 1, \ldots, n - 1\), altså \(n\) tall.
  • range(a, b) gir \(a, a + 1, \ldots, b - 1\). Tallet \(b\) er ikke med.
  • range(a, b, k) gir \(a, a + k, a + 2k, \ldots\) så lenge tallet er mindre enn \(b\).

Lag en verditabell for \(f(x) = x^2 - 4x + 3\) for \(x = 0, 1, \ldots, 5\). Hva kan du lese av tabellen om nullpunktene og bunnpunktet?

range(6) gir \(x = 0, 1, \ldots, 5\). Skriv ut både x og funksjonsverdien i hver runde.

Utskriften blir

0 3
1 0
2 -1
3 0
4 3
5 8

Funksjonen har nullpunktene \(x = 1\) og \(x = 3\). Tabellen er symmetrisk om \(x = 2\), så bunnpunktet er \((2, -1)\).

Bruk en løkke til å regne ut \(1 + 2 + 3 + \ldots + 100\).

Start med en variabel s = 0, og legg til ett tall om gangen: s = s + n. Hvilken range gir tallene fra \(1\) til \(100\)?

Utskriften blir 5050. Variabelen s holder styr på summen så langt. Den starter på \(0\), og i hver runde legges det neste tallet til. Legg merke til at print(s) står uten innrykk, så summen skrives ut én gang, etter løkka.

Det finnes også et lurt triks for å regne dette ut uten PC: \(1 + 100 = 101\), \(2 + 99 = 101\), og så videre. Det blir \(50\) slike par, så summen er \(50 \cdot 101 = 5050\).

Lage lister med løkker

Vi kan også bruke en løkke til å lage en liste. Vi starter med en tom liste, [], og legger til ett element i hver runde med append. Slik lager vi lister med \(x\)- og \(y\)-verdier, som vi kan regne videre med eller tegne grafen til (se kapittel 9).

Du setter inn \(10\,000\) kroner med \(5\) % rente per år. Lag en liste med beløpet ved starten og etter hvert av de fem første årene, avrundet til hele kroner.

Start med kapital = 10000 og en liste med det første beløpet. Gang med vekstfaktoren \(1{,}05\) i hver runde, og bruk append. Avrund til hele kroner med round.

Utskriften blir

[10000, 10500, 11025, 11576, 12155, 12763]

Lista har seks elementer: startbeløpet og ett for hvert år, avrundet til hele kroner. Etter \(n\) år er beløpet \(10\,000 \cdot 1{,}05^n\), så det siste tallet er \(10\,000 \cdot 1{,}05^5 \approx 12\,763\).

Lag en liste xs med \(x = -2, -1, 0, 1, 2\) og en liste ys med de tilhørende verdiene av \(f(x) = 2^x\).

Start med to tomme lister. I hver runde legger du x til i xs og 2**x til i ys.

Utskriften blir

[-2, -1, 0, 1, 2]
[0.25, 0.5, 1, 2, 4]

ys[i] hører sammen med xs[i]. For eksempel er xs[0] lik \(-2\) og ys[0] lik \(2^{-2} = 0{,}25\). Negative eksponenter gir desimaltall.

AdvarselVanlige feil
  • Indeksen starter på \(0\). I en liste med \(5\) elementer er den siste indeksen \(4\), og liste[5] gir feilmeldingen IndexError.
  • range(1, 5) gir \(1, 2, 3, 4\). Det siste tallet er ikke med.
  • Linja med for må slutte med kolon, og alt som skal gjentas, må ha innrykk.
  • print med innrykk skrives ut i hver runde. print uten innrykk skrives ut én gang, etter løkka.
  • En summevariabel må få startverdien \(0\) før løkka. Står s = 0 inne i løkka, starter summen på nytt i hver runde.

Oppgaver

Start på nivå 1. Oppgavene på nivå 1 og 2 skal du løse for hånd først, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt. I kodeoppgavene skriver du programmet selv, og får beskjed om det er riktig når du kjører det. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Vi har lista

liste = [5, 8, 13, 21, 34]

Hva er

liste[0]

liste[2]

liste[-1]

len(liste)

sum(liste)

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svarene dine. Stemte det? Hvis ikke: Hvilken linje tenkte du feil om?

Hva er det siste tallet i range(10)?

Hvor mange tall er det i range(3, 8)?

Hva er sum(range(1, 5))?

Hvilke tall gir range(0, 10, 3)? Skriv hvor mange tall det er, i svarfeltet.

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svarene dine. Stemte det? Hvis ikke: Hvilken linje tenkte du feil om?

Forutsi. Hva skriver programmet ut? Skriv ned alle linjene, og skriv det siste tallet i svarfeltet.

for i in range(4):
    print(i, 3 * i)

Kjør. Kjør koden og sammenlign med det du skrev ned.

Undersøk. Hvorfor kommer ikke i = 4 med?

Endre. Endre programmet slik at det skriver ut \(3\)-gangen fra \(3 \cdot 1\) til \(3 \cdot 10\), med i og 3 * i på hver linje.

Nivå 2
s = 0
for k in range(1, 6):
    s = s + k**2
print(s)

Hva skriver programmet ut?

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svarene dine. Stemte det? Hvis ikke: Hvilken linje tenkte du feil om?

Skriv summen programmet regner ut med matematisk notasjon.

De to programmene er like, bortsett fra innrykket på den siste linja.

# Program A
s = 0
for n in range(1, 5):
    s = s + n
    print(s)
# Program B
s = 0
for n in range(1, 5):
    s = s + n
print(s)

Hvor mange linjer skriver program A ut?

Hva skriver program B ut?

Skriv utskriften fra program A. Skriv tallet på den tredje linja i svarfeltet.

Kjør. Cellen inneholder program A. Kjør den, og fjern så innrykket på den siste linja for å kjøre program B. Stemte svarene dine?

Et ark brettes på midten ti ganger. Programmet regner ut hvor mange lag det blir.

lag = 1
for n in range(10):
    lag = 2 * lag
print(lag)

Hva skriver programmet ut?

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svarene dine. Stemte det? Hvis ikke: Hvilken linje tenkte du feil om?

Endre programmet slik at det skriver ut tykkelsen av bunken i millimeter når arket er \(0{,}1\) mm tykt.

Programmet skal skrive ut alle tallene i lista, men gir feilmeldingen IndexError: list index out of range.

Forutsi. Hva er det siste tallet programmet skriver ut før det stopper?

tall = [2, 4, 6]
for i in range(1, 4):
    print(tall[i])

Kjør. Kjør koden. Stemte det du tippet?

Undersøk. Hvilke indekser har lista, og hvilke verdier får i? Hvorfor kommer ikke tallet \(2\) med?

Endre. Rett programmet, slik at det skriver ut alle tre tallene.

Kodeoppgaver

I disse oppgavene skriver du programmet selv. Trykk Kjør koden, så får du beskjed om programmet er riktig.

Lag en liste ys med verdiene til \(f(x) = x^2 - 1\) for \(x = 0, 1, 2, 3, 4, 5\).

Lista under viser pulsen til en elev målt seks ganger i løpet av en dag. Regn ut gjennomsnittet med sum og len, og lagre det i variabelen snitt.

Du setter inn \(20\,000\) kroner med \(3\) % rente per år. Bruk en for-løkke til å regne ut hvor mye du har etter \(10\) år. Lagre svaret i variabelen kapital.

Utfordringer

Forutsi. Hva skriver programmet ut? Skriv ned alle linjene, og skriv det siste tallet i svarfeltet.

s = 0
for n in range(1, 6):
    s = s + (2*n - 1)
    print(n, s)

Kjør. Kjør koden og sammenlign med det du skrev ned. Prøv også range(1, 11).

Undersøk. Hvilket mønster ser du? Forklar hvorfor summen av de \(n\) første oddetallene er \(n^2\).

f = [1, 1]
for i in range(5):
    f.append(f[-1] + f[-2])
print(f)

Hva er det siste tallet i lista som skrives ut?

Skriv hele utskriften. Hvordan lages hvert nytt tall?

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svarene dine. Stemte det? Hvis ikke: Hvilken linje tenkte du feil om?

Oppsummering

Liste

tall = [3, 7, 2]

Indeks

tall[0] er første, tall[-1] siste

Listefunksjoner

len, sum, max, min

Legg til bakerst

tall.append(5)

for-løkke

for x in tall:
    print(x)

range

range(1, 6) gir 1, 2, 3, 4, 5

Sum med løkke

s = 0
for n in range(1, 101):
    s = s + n
  • Indeksen starter på \(0\), og range(a, b) stopper før \(b\).
  • Det som skal gjentas, må ha innrykk. print etter løkka skrives uten innrykk.

A.1.3 Valg og while-løkker

På en parkeringsplass koster den første timen \(30\) kroner. Står du lenger, men høyst tre timer, koster det \(60\) kroner, og står du mer enn tre timer, koster det \(100\) kroner. Prisen er en funksjon med delt forskrift, som i 2.4.2:

\[ p(t) = \begin{cases} 30 & \text{når } 0 < t \leq 1 \\ 60 & \text{når } 1 < t \leq 3 \\ 100 & \text{når } t > 3 \end{cases} \]

Automaten må velge riktig pris ut fra hvor lenge bilen har stått. Til nå har programmene våre gjort det samme hver gang. I dette delkapittelet lærer vi å la programmet velge mellom alternativer med if, og å gjenta noe så lenge en betingelse er oppfylt med while. Prøv å endre t i cellen under.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • sammenligne verdier med ==, !=, <, >, <= og >=,
  • velge mellom alternativer med if, elif og else,
  • skrive en funksjon med delt forskrift i Python,
  • gjenta kode med en while-løkke så lenge en betingelse er oppfylt,
  • bruke en while-løkke til å finne for eksempel en doblingstid.

Sammenligninger

En sammenligning, som 3 < 5, er enten sann eller usann. Python skriver svaret som True (sant) eller False (usant). Slike verdier kalles sannhetsverdier og har typen bool.

Legg merke til at «er lik» skrives med to likhetstegn, ==. Ett likhetstegn, =, gir en variabel en verdi, som i forrige delkapittel.

DefinisjonSammenligninger
Python Matematikk Betyr
a == b \(a = b\) er lik
a != b \(a \neq b\) er ikke lik
a < b, a > b \(a < b\), \(a > b\) mindre enn, større enn
a <= b, a >= b \(a \leq b\), \(a \geq b\) mindre eller lik, større eller lik

Resultatet er True eller False. n % 2 == 0 er sann når n er et partall.

Hva skriver programmet ut?

print(2**10 > 1000)
print(7 % 2 == 0)
print(0.1 + 0.2 == 0.3)

Regn ut venstre side først. Husk avrundingsfeilen i \(0{,}1 + 0{,}2\) fra A.1.1.

Utskriften blir

True
False
False

\(2^{10} = 1024 > 1000\) er sant. Resten når \(7\) deles på \(2\) er \(1\), så \(7\) er ikke et partall. Den siste er overraskende: 0.1 + 0.2 er 0.30000000000000004, som ikke er nøyaktig lik 0.3. Derfor sammenligner vi desimaltall med for eksempel abs(a - b) < 0.000001 i stedet for ==.

if, elif og else

Med if kjøres noen linjer bare når en betingelse er sann. Etter else står det som skal skje ellers. Linja med if og linja med else slutter med kolon, og det som hører til, har innrykk, akkurat som i en for-løkke.

Har vi flere enn to alternativer, bruker vi elif (kort for else if). Python sjekker betingelsene ovenfra og ned, og kjører bare den første som er sann. Resten hoppes over. Derfor slapp vi å skrive 1 < t <= 3 i parkeringsprogrammet: Når Python kommer til elif t <= 3, vet vi allerede at t <= 1 var usant.

Regelif, elif og else
if betingelse1:
    # kjøres hvis betingelse1 er sann
elif betingelse2:
    # hvis betingelse1 er usann
    # og betingelse2 er sann
else:
    # hvis ingen av dem er sanne

Bare én av grenene kjøres: den første som er sann. Vi kan ha så mange elif vi vil, og både elif og else kan sløyfes.

Absoluttverdien til et tall er avstanden fra tallet til \(0\):

\[ |x| = \begin{cases} -x & \text{når } x < 0 \\ x & \text{når } x \geq 0 \end{cases} \]

Skriv et program som regner ut \(|x|\), og test det med \(x = -4\).

Er \(x\) negativ, skal svaret være \(-x\). Ellers er svaret \(x\).

Utskriften blir 4. Siden \(-4 < 0\), kjøres linja svar = -x, og \(-(-4) = 4\). Python har også en ferdig funksjon for dette, abs(x).

Likningen \(ax^2 + bx + c = 0\) har to, én eller ingen løsninger etter om diskriminanten \(D = b^2 - 4ac\) er positiv, null eller negativ. Skriv et program som skriver ut antall løsninger, og test det med \(x^2 - 2x + 1 = 0\) og \(2x^2 + 3x - 2 = 0\).

Regn ut D først. Du trenger tre alternativer: if, elif og else.

For \(x^2 - 2x + 1 = 0\) er \(D = 4 - 4 = 0\), og utskriften blir Én løsning. Det stemmer, fordi \(x^2 - 2x + 1 = (x - 1)^2\). Endrer vi til a = 2, b = 3 og c = -2, blir \(D = 9 + 16 = 25 > 0\), og programmet skriver ut To løsninger.

while-løkker

En for-løkke bruker vi når vi vet hvor mange ganger noe skal gjentas. Noen ganger vet vi ikke det på forhånd. Hvor mange år tar det før \(10\,000\) kroner med \(5\) % rente har blitt \(20\,000\) kroner? Da bruker vi en while-løkke. Den gjentar koden så lenge betingelsen er sann, og stopper første gang den er usann.

Regelwhile-løkke
while betingelse:
    # gjentas så lenge
    # betingelsen er sann

Betingelsen sjekkes før hver runde. Noe inne i løkka må endre seg slik at betingelsen til slutt blir usann. Ellers stopper løkka aldri.

Du setter inn \(10\,000\) kroner med \(5\) % rente per år. Bruk en while-løkke til å finne hvor mange år det tar før beløpet er minst \(20\,000\) kroner.

Bruk en variabel aar som teller antall år. Så lenge beløpet er mindre enn \(20\,000\), ganger du med \(1{,}05\) og øker aar med \(1\).

Utskriften blir 15 20789. Etter \(14\) år er beløpet \(10\,000 \cdot 1{,}05^{14} \approx 19\,799\), som fortsatt er mindre enn \(20\,000\). Etter \(15\) år er det \(20\,789\), og da stopper løkka.

Med logaritmer (1.5.1) kan vi løse likningen \(1{,}05^x = 2\) og få \(x = \frac{\ln 2}{\ln 1{,}05} \approx 14{,}2\). Løkka gir det første hele året beløpet har passert \(20\,000\).

En pasient får \(400\) mg av et legemiddel. Hver time brytes \(20\) % av legemiddelet ned. Hvor mange hele timer går det før det er mindre enn \(50\) mg igjen?

At \(20\) % brytes ned, betyr at vekstfaktoren er \(0{,}8\). Gjenta så lenge mengden er minst \(50\) mg.

Utskriften blir 10 42.9. Etter \(10\) timer er det \(400 \cdot 0{,}8^{10} \approx 42{,}9\) mg igjen.

AdvarselVanlige feil
  • = gir en verdi, == sammenligner. if x = 5: gir feilmelding.
  • Linjene med if, elif, else og while må slutte med kolon.
  • else har ingen betingelse. Skriv else:, ikke else x > 5:.
  • Rekkefølgen i elif betyr noe. Bare den første sanne grenen kjøres.
  • Endres ikke noe inne i en while-løkke, stopper den aldri. Stopper ikke programmet, trykker du Start på nytt.
  • Ikke test om to desimaltall er nøyaktig like med ==.

Oppgaver

Start på nivå 1. Oppgavene på nivå 1 og 2 skal du løse for hånd først, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt. I kodeoppgavene skriver du programmet selv, og får beskjed om det er riktig når du kjører det. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Skriver Python ut True eller False?

print(5 > 3)

print(2**3 == 8)

print(10 % 3 == 0)

print(4 != 4)

print(-2**2 >= 0)

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svarene dine. Stemte det? Hvis ikke: Hvilken linje tenkte du feil om?

n = 7
if n % 2 == 0:
    print("partall")
else:
    print("oddetall")

Hva skriver programmet ut?

Hva skriver det ut hvis første linje endres til n = 12?

Hva skriver det ut hvis første linje endres til n = 0?

Kjør. Kjør koden, og endre den første linja til n = 12 og n = 0. Stemte svarene dine?

Bruk parkeringsprogrammet fra starten av delkapittelet.

if t <= 1:
    print(30)
elif t <= 3:
    print(60)
else:
    print(100)

Hva skriver programmet ut når

t = 0.5

t = 2

t = 3

t = 5

Kjør. Kjør koden med t = 3, og endre så t til de andre verdiene. Stemte svarene dine?

Nivå 2

Programmet regner ut funksjonen

\[ f(x) = \begin{cases} x^2 & \text{når } x < 2 \\ 8 - 2x & \text{når } x \geq 2 \end{cases} \]

if x < 2:
    y = x**2
else:
    y = 8 - 2*x
print(y)

Hva skriver programmet ut når

x = 1

x = 2

x = 5

x = -3

Kjør. Kjør koden, og endre x til de andre verdiene. Stemte svarene dine?

Er \(f\) kontinuerlig i \(x = 2\)? Begrunn svaret.

belop = 1000
n = 0
while belop < 2000:
    belop = belop * 1.08
    n = n + 1
print(n)

Hva betyr tallet \(1{,}08\)?

Hva skriver programmet ut? Bruk at \(1{,}08^9 \approx 1{,}999\).

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svarene dine. Stemte det? Hvis ikke: Hvilken linje tenkte du feil om?

Løs likningen \(1{,}08^x = 2\) med logaritmer, og forklar hvorfor svaret fra programmet er et helt tall.

Programmet skal skrive ut «stor» hvis x er større enn \(5\), og «liten» ellers.

Forutsi. Les koden. Hvor mange feil finner du?

x = 8
if x = 5
    print("stor")
else x <= 5:
    print("liten")

Kjør. Kjør koden. Hvilken feilmelding får du?

Undersøk. Forklar hver av feilene.

Endre. Rett feilene. Sjekken prøver programmet ditt med flere verdier av x.

Kodeoppgaver

I disse oppgavene skriver du programmet selv. Trykk Kjør koden, så får du beskjed om programmet er riktig. Sjekken prøver programmet ditt med flere verdier.

En kinobillett koster \(80\) kroner for barn under \(16\) år, \(90\) kroner for honnør (\(67\) år eller eldre) og \(150\) kroner for alle andre. Lag et program som setter variabelen pris ut fra variabelen alder.

Du setter inn \(50\,000\) kroner med \(7\) % rente per år. Bruk en while-løkke til å finne hvor mange hele år det tar før beløpet er minst \(1\,000\,000\) kroner. Lagre antall år i variabelen aar.

Finn det minste hele tallet \(n\) slik at \(3^n > 1\,000\,000\). Bruk en while-løkke, og lagre svaret i variabelen n.

Utfordringer

Start med et positivt helt tall. Er tallet et partall, deler du det på \(2\). Er det et oddetall, ganger du det med \(3\) og legger til \(1\). Slik fortsetter du til du kommer til \(1\).

n = 6
steg = 0
while n != 1:
    if n % 2 == 0:
        n = n // 2
    else:
        n = 3*n + 1
    steg = steg + 1
print(steg)

Skriv opp tallene du får når du starter med \(n = 6\). Skriv det største tallet i svarfeltet.

Hva skriver programmet ut?

Kjør. Kjør koden. Programmet skriver også ut tallene underveis. Stemte svarene dine?

Programmet skal sjekke om \(0{,}1 + 0{,}2 = 0{,}3\).

Forutsi. Skriver programmet ut True eller False? Begrunn svaret.

a = 0.1 + 0.2
print(a == 0.3)

Kjør. Kjør koden. Skriv også ut a for å se hvorfor.

Undersøk. Hvorfor er ikke 0.1 + 0.2 nøyaktig lik 0.3?

Endre. Endre programmet slik at det tester om tallene er like med en toleranse, for eksempel \(0{,}000001\). Programmet skal skrive ut True.

Oppsummering

Sammenligninger

==, !=, <, >, <=, >=

Partall

n % 2 == 0

Valg

if x < 0:
    svar = -x
else:
    svar = x

Flere alternativer

if D > 0:
    print("To")
elif D == 0:
    print("Én")
else:
    print("Ingen")

while-løkke

while belop < 20000:
    belop = belop * 1.05
    aar = aar + 1
  • == sammenligner, = gir en verdi. if, elif, else og while slutter med kolon.
  • Bare den første sanne grenen i en if–elif–else kjøres.

A.1.4 Funksjoner

I matematikken kan vi tenke på en funksjon som en maskin: Vi putter inn et tall \(x\), og maskinen gir oss tilbake \(f(x)\). Har vi skrevet \(f(x) = x^2 - 3x + 2\) én gang, kan vi skrive \(f(0)\), \(f(1)\) og \(f(10)\) uten å gjenta formelen.

\[ x \;\longrightarrow\; \boxed{\;f\;} \;\longrightarrow\; f(x) \]

I programmene våre har vi så langt skrevet formelen på nytt hver gang vi trengte den. I Python kan vi lage egne funksjoner som fungerer akkurat som i matematikken. Vi definerer funksjonen én gang, og bruker den så mange ganger vi vil.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • definere egne funksjoner med def og return,
  • kalle en funksjon med ulike argumenter, også inne i en løkke,
  • forklare forskjellen på return og print,
  • lage funksjoner med flere parametre og funksjoner med if,
  • bruke funksjoner til å regne ut verditabeller, vekst og gjennomsnittlig vekstfart.

Definere og bruke en funksjon

En funksjon defineres med def, fulgt av navnet, parameteren i parentes og et kolon. Linjene som hører til funksjonen, har innrykk. Linja med return sier hvilken verdi funksjonen skal gi tilbake.

Når vi skriver f(3), sier vi at vi kaller funksjonen med argumentet \(3\). Python setter da x = 3, kjører linjene i funksjonen og gir tilbake verdien etter return. Selve definisjonen gjør ingenting før funksjonen kalles.

DefinisjonFunksjon i Python
def f(x):
    return x**2 - 3*x + 2
  • f er navnet på funksjonen og x er parameteren.
  • return avslutter funksjonen og gir tilbake verdien.
  • f(3) kaller funksjonen med argumentet \(3\) og gir \(f(3)\).

Definer \(f(x) = x^2 - 3x + 2\) i Python, og regn ut \(f(0)\), \(f(1)\), \(f(2)\) og \(f(3)\). Hva forteller svarene?

Skriv funksjonen med def og return, og kall den med de fire argumentene i én print.

Utskriften blir 2 0 0 2. Siden \(f(1) = 0\) og \(f(2) = 0\), er \(x = 1\) og \(x = 2\) nullpunkter. Det stemmer med faktoriseringen \(x^2 - 3x + 2 = (x - 1)(x - 2)\).

En ball kastes rett opp. Høyden etter \(t\) sekunder er \(h(t) = 5t - t^2\) meter. Lag en verditabell for \(t = 0, 1, \ldots, 5\). Når er ballen høyest?

Definer funksjonen først, og kall den inne i en for-løkke.

Utskriften blir

0 0
1 4
2 6
3 6
4 4
5 0

Tabellen er symmetrisk om \(t = 2{,}5\), så ballen er høyest etter \(2{,}5\) sekunder. Da er høyden \(h(2{,}5) = 6{,}25\) meter. Prøv print(h(2.5)) i cellen. I kapittel 5 finner vi toppunktet med derivasjon i stedet.

return og print

print viser en verdi på skjermen. return gir tilbake en verdi, slik at vi kan regne videre med den. En funksjon uten return gir tilbake den spesielle verdien None (ingenting). Derfor skal funksjoner som regner ut noe, nesten alltid ha return, og så kan vi skrive ut svaret med print der funksjonen kalles.

Hva skriver programmet ut?

def dobbel(x):
    return 2 * x

def vis_dobbel(x):
    print(2 * x)

y = dobbel(3) + 1
print(y)
z = vis_dobbel(3)
print(z)

Gå gjennom programmet linje for linje. Hvilke linjer skriver noe ut? Hva gir vis_dobbel tilbake?

Utskriften blir

7
6
None

dobbel(3) gir tilbake \(6\), så y blir \(7\). Når vis_dobbel(3) kalles, skriver den ut 6, men den gir ikke tilbake noe. Derfor er z lik None, og None + 1 ville gitt feilmelding.

Funksjoner med flere parametre

En funksjon kan ha flere parametre, skilt med komma. Argumentene settes inn i samme rekkefølge. En funksjon kan også bruke andre funksjoner som er definert før den.

Lag en funksjon vekst(start, faktor, n) som gir verdien etter \(n\) perioder når startverdien er start og vekstfaktoren er faktor (se 1.2.1). Bruk den til å finne hva \(1000\) kroner med \(5\) % rente har vokst til etter \(10\) år.

Verdien etter \(n\) perioder er \(\text{start} \cdot \text{faktor}^n\).

Utskriften blir 1628.89. Den samme funksjonen virker også for nedgang. For eksempel gir vekst(400, 0.8, 10) mengden legemiddel som er igjen etter \(10\) timer i A.1.3.

Den gjennomsnittlige vekstfarten til \(f\) fra \(x = a\) til \(x = b\) er \(\dfrac{f(b) - f(a)}{b - a}\) (se 3.1.1). Lag en funksjon vekstfart(a, b) for \(f(x) = x^2\), og regn ut vekstfarten fra \(1\) til \(3\) og fra \(2\) til \(2{,}001\).

Definer f først. Inne i vekstfart kan du bruke f(b) og f(a).

Utskriften blir

4.0
4.001

Fra \(1\) til \(3\) er vekstfarten \(\frac{9 - 1}{2} = 4\). Når intervallet blir veldig lite, nærmer vekstfarten seg den momentane vekstfarten i \(x = 2\), som er \(f'(2) = 4\). Det er idéen bak numerisk derivasjon i 3.2.2.

Funksjoner med valg

Inne i en funksjon kan vi bruke if. Da kan funksjonen ha flere return. Funksjonen avsluttes ved den første return som kjøres. Slik skriver vi funksjoner med delt forskrift.

Skriv parkeringsavgiften fra A.1.3 som en funksjon pris(t), og lag en tabell over prisen for \(t = 0{,}5\), \(1\), \(2\) og \(4\) timer.

Bruk if, elif og else med en return i hver gren. Gå gjennom en liste med verdier for t.

Utskriften blir

0.5 30
1 30
2 60
4 100

Nå kan vi bruke pris overalt i programmet, uten å skrive valgene på nytt.

AdvarselVanlige feil
  • Uten return gir funksjonen None. print inne i funksjonen er ikke det samme som return.
  • return avslutter funksjonen. Linjer etter return i samme gren kjøres aldri.
  • Funksjonen må være definert før den kalles, ellers får du NameError.
  • f er selve funksjonen, mens f(2) er funksjonsverdien. Husk parentesen.
  • Linja med def slutter med kolon, og innholdet i funksjonen må ha innrykk.

Oppgaver

Start på nivå 1. Oppgavene på nivå 1 og 2 skal du løse for hånd først, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt. I kodeoppgavene skriver du funksjonen selv, og får beskjed om den er riktig når du kjører koden. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1
def g(x):
    return 2*x**2 - x

Hva er

g(0)

g(3)

g(-1)

g(0.5)

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svarene dine. Stemte det? Hvis ikke: Hvilken linje tenkte du feil om?

def areal(g, h):
    return g * h / 2

Hva er

areal(4, 3)

areal(10, 5)

areal(3, 4) == areal(4, 3)

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svarene dine. Stemte det? Hvis ikke: Hvilken linje tenkte du feil om?

Forutsi. Hva skriver programmet ut? Skriv ned alle linjene, og skriv det siste tallet i svarfeltet.

def k(x):
    return 3*x + 1

for x in [0, 2, 4]:
    print(x, k(x), k(k(x)))

Kjør. Kjør koden og sammenlign med det du skrev ned.

Undersøk. \(k(k(x))\) er en sammensatt funksjon (2.2.1). Skriv den som et uttrykk i \(x\).

Endre. Lag en funksjon kk(x) som gir \(k(k(x))\) direkte, uten å bruke k.

Nivå 2
def f(x):
    return x**2

def vekstfart(a, b):
    return (f(b) - f(a)) / (b - a)

Hva er vekstfart(1, 3)?

Hva er vekstfart(2, 2.1), avrundet til to desimaler?

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svarene dine. Cellen regner også ut vekstfarten for b enda nærmere \(2\).

Hvilket tall nærmer vekstfart(2, b) seg når b nærmer seg \(2\)? Hva er det tallet i matematikken?

Programmet skal skrive ut \(f(2) + 1 = 6\) for \(f(x) = x^2 + 1\).

Forutsi. Les koden. Hva er x**2 + 1 når x = 2?

def f(x):
    x**2 + 1

print(f(2) + 1)

Kjør. Kjør koden. Hvilken feilmelding får du?

Undersøk. Python regner ut x**2 + 1 inne i funksjonen. Hvorfor får vi likevel feilmelding? Prøv print(f(2)) i cellen.

Endre. Rett funksjonen.

def f(x):
    if x < 0:
        return -x
    elif x < 2:
        return x**2
    return 4

Hva er

f(-3)

f(1.5)

f(2)

f(10)

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svarene dine. Stemte det? Hvis ikke: Hvilken linje tenkte du feil om?

Skriv \(f\) med delt forskrift, og avgjør om \(f\) er kontinuerlig.

Kodeoppgaver

I disse oppgavene skriver du funksjonen selv. Trykk Kjør koden, så får du beskjed om den er riktig. Sjekken kaller funksjonen din med mange ulike argumenter.

Skriv en funksjon f(x) som gir \(f(x) = 3x^2 - 2x + 1\).

Du setter inn \(5000\) kroner med \(4\) % rente per år. Skriv en funksjon kapital(n) som gir beløpet etter \(n\) år.

Skriv en funksjon f(x) for

\[ f(x) = \begin{cases} 2x + 1 & \text{når } x < 1 \\ 4 - x & \text{når } x \geq 1 \end{cases} \]

Utfordringer

Funksjonen \(f(x) = x^3 - 6x + 2\) har tre nullpunkter mellom \(-4\) og \(4\). Finn ut hvor de ligger: Lag en liste starter med alle heltallene \(x\) fra \(-4\) til \(3\) der \(f(x)\) og \(f(x + 1)\) har ulikt fortegn. Da ligger det et nullpunkt mellom \(x\) og \(x + 1\).

Et primtall er et helt tall større enn \(1\) som bare er delelig med \(1\) og seg selv. Skriv en funksjon er_primtall(n) som gir True hvis n er et primtall, og False ellers.

Oppsummering

Definere en funksjon

def f(x):
    return x**2 - 3*x

Kalle en funksjon

f(3) gir \(f(3)\)

Flere parametre

def vekst(start, faktor, n):
    return start * faktor**n

Funksjon med valg

def f(x):
    if x < 0:
        return -x
    return x

Gjennomsnittlig vekstfart

def vekstfart(a, b):
    return (f(b) - f(a)) / (b - a)
  • Uten return gir funksjonen None. print viser en verdi, return gir den tilbake.
  • Funksjonen må defineres før den kalles, og innholdet må ha innrykk.

A.2 Numeriske metoder

Mange problemer i R1 kan ikke løses eksakt for hånd. Likningen \(e^x = 3x\) kan for eksempel ikke løses med logaritmer, og noen ganger har vi bare målinger og ingen formel å derivere. Numeriske metoder er oppskrifter som gir et tilnærmet svar, med så mange desimaler vi vil, ved å regne mange enkle steg. Det er akkurat det datamaskiner er gode til.

Seksjonen har tre delkapitler. Først deriverer vi numerisk, så finner vi nullpunkter med halveringsmetoden, og til slutt med Newtons metode, som bruker den deriverte. Teorien står i 3.2.2 (numerisk derivasjon) og 5.6.1 (Newtons metode). Her lærer vi å programmere metodene og å bruke dem. Vi bygger på alt fra seksjon A.1: løkker, if og funksjoner.

A.2.1 Numerisk derivasjon

Hva er den deriverte av \(f(x) = 2^x\) i \(x = 1\)? Med derivasjonsreglene fra kapittel 4 får vi \(f'(1) = 2 \ln 2 \approx 1{,}386\). Men Python kjenner ingen derivasjonsregler. Den kan bare regne ut funksjonsverdier, som \(f(1) = 2\) og \(f(1{,}001) \approx 2{,}001387\). Likevel er det nok: Stigningstallet til sekanten gjennom de to punktene er

\[ \frac{2{,}001387 - 2}{0{,}001} \approx 1{,}387, \]

som er nesten riktig. Slik regner datamaskiner og kalkulatorer ut den deriverte. Teorien står i 3.2.2. Her programmerer vi metodene, prøver mange verdier av \(h\) på en gang og ser hvor gode de er.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • programmere framoverdifferansen og sentraldifferansen som Python-funksjoner,
  • sende en funksjon som argument til en annen funksjon,
  • undersøke med en løkke hvordan valget av \(h\) påvirker svaret,
  • forklare hvorfor \(h\) ikke kan være for liten,
  • regne ut vekstfart fra målinger lagret i lister.

Framoverdifferansen i Python

Den deriverte er grenseverdien av stigningstallet til sekanten gjennom \(\big(a, f(a)\big)\) og \(\big(a + h, f(a + h)\big)\) når \(h \to 0\). Velger vi en liten \(h\), får vi et godt anslag:

RegelFramoverdifferansen

\[ f'(a) \approx \frac{f(a + h) - f(a)}{h} \]

for en liten \(h\), for eksempel \(h = 0{,}001\).

Se hvordan sekanten nærmer seg tangenten når \(h\) blir mindre. Trykk «La h → 0», eller dra i punktene.

Åpne figuren i et eget vindu

I Python lager vi en funksjon som regner ut brøken. Vi vil kunne bruke den på hvilken som helst funksjon \(f\), så vi sender f med som argument, akkurat som et tall. Legg merke til at vi skriver f, ikke f(x), når vi sender selve funksjonen.

For \(f(x) = 2^x\) er \(f'(x) = 2^x \ln 2\) (se 4.1.2), så \(f'(1) = 2 \ln 2 \approx 1{,}386294\). Bruk framoverdifferansen med \(h = 0{,}1\), \(0{,}01\) og \(0{,}001\), og sammenlign med den eksakte verdien.

Lag en for-løkke over en liste med verdier for h, og skriv ut h og anslaget i hver runde.

Utskriften blir

0.1 1.435469
0.01 1.39111
0.001 1.386775

Anslaget nærmer seg \(1{,}386294\). Feilen er omtrent \(0{,}049\), \(0{,}0048\) og \(0{,}00048\). Når \(h\) blir ti ganger mindre, blir feilen omtrent ti ganger mindre.

Sentraldifferansen

Framoverdifferansen bruker en sekant som starter i \(a\). Bruker vi i stedet en sekant fra \(a - h\) til \(a + h\), som ligger symmetrisk rundt \(a\), blir anslaget mye bedre (se 3.2.2).

RegelSentraldifferansen

\[ f'(a) \approx \frac{f(a + h) - f(a - h)}{2h} \]

Intervallet har bredde \(2h\), så vi deler på \(2h\).

For \(f(x) = x^3\) er \(f'(2) = 12\). Regn ut begge anslagene med \(h = 0{,}1\) og \(h = 0{,}01\).

Lag én funksjon for hver metode. Begge tar f, a og h som argumenter.

Utskriften blir

0.1 12.61000000000001 12.010000000000009
0.01 12.060099999999707 12.000099999999847

Med \(h = 0{,}01\) er feilen omtrent \(0{,}06\) for framoverdifferansen og bare \(0{,}0001\) for sentraldifferansen. Med sentraldifferansen blir feilen omtrent hundre ganger mindre når \(h\) blir ti ganger mindre.

Hvor liten kan \(h\) være?

Det er fristende å velge \(h\) så liten som mulig. Men datamaskinen regner med omtrent \(16\) sifre (se A.1.1). Når \(h\) er veldig liten, er \(f(a + h)\) og \(f(a)\) nesten like, og når vi trekker dem fra hverandre, blir bare noen få sikre sifre igjen. Avrundingsfeilen blir så forstørret når vi deler på den lille \(h\)-en.

Regn ut framoverdifferansen for \(f(x) = x^3\) i \(a = 2\) med \(h = 10^{-4}\), \(10^{-8}\), \(10^{-12}\) og \(10^{-15}\). Hva skjer?

\(10^{-8}\) skrives 1e-8 i Python.

Utskriften blir

0.0001 12.000600010022566
1e-08 11.999999927070348
1e-12 12.001066806988092
1e-15 10.658141036401503

Anslaget blir bedre fram til omtrent \(h = 10^{-8}\), og så blir det verre. Med \(h = 10^{-15}\) er bare det første sifferet riktig. Til vanlig bruk er \(h = 0{,}001\) med framoverdifferansen eller \(h = 0{,}0001\) med sentraldifferansen et godt valg.

Vekstfart fra målinger

Ofte har vi ikke en formel, men bare målinger. Da kan vi ikke velge \(h\), men bruker avstanden mellom målingene. Med målingene i lister t og s er den gjennomsnittlige vekstfarten fra måling i til måling i + 1 lik (s[i + 1] - s[i]) / (t[i + 1] - t[i]). Den passer best midt i intervallet. Vil vi ha et anslag i et målepunkt, bruker vi naboene på hver side, som i sentraldifferansen.

En stein slippes fra en bru. Tabellen viser hvor mange meter den har falt etter \(t\) sekunder.

\(t\) (s) \(0\) \(1\) \(2\) \(3\) \(4\)
\(s\) (m) \(0\) \(4{,}9\) \(19{,}6\) \(44{,}1\) \(78{,}4\)

Finn et anslag for farten etter \(1\), \(2\) og \(3\) sekunder.

Farten i \(t = 2\) kan anslås med vekstfarten fra \(t = 1\) til \(t = 3\). Gå gjennom indeksene \(1, 2, 3\) med en løkke.

Utskriften blir

1 9.8
2 19.6
3 29.4

Farten øker med \(9{,}8\) m/s hvert sekund. Det stemmer med fysikken: Strekningen er \(s(t) = 4{,}9t^2\), så \(s'(t) = 9{,}8t\). Her gir sentraldifferansen nøyaktig riktig svar, fordi \(s\) er en andregradsfunksjon (se utfordringen til slutt).

AdvarselVanlige feil
  • Telleren må ha parentes rundt seg: (f(a + h) - f(a)) / h. Uten parentes deles bare f(a) på h.
  • I sentraldifferansen er intervallet \(2h\) bredt. Skriv / (2*h), ikke / 2*h, som betyr \(\frac{\ldots}{2} \cdot h\).
  • Send funksjonen, ikke en funksjonsverdi: framover(f, 2, 0.001), ikke framover(f(x), 2, 0.001).
  • En veldig liten \(h\), som 1e-15, gir store avrundingsfeil.
  • Det første og det siste målepunktet har ikke naboer på begge sider, så der kan vi ikke bruke sentraldifferansen.

Oppgaver

Start på nivå 1. Oppgavene på nivå 1 og 2 skal du løse for hånd først, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt. I kodeoppgavene skriver du programmet selv, og får beskjed om det er riktig når du kjører det. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1
def framover(f, a, h):
    return (f(a + h) - f(a)) / h

def sentral(f, a, h):
    return (f(a + h) - f(a - h)) / (2*h)

def f(x):
    return x**2

Hva er

framover(f, 3, 0.5)

sentral(f, 3, 0.5)

\(f'(3)\)

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svarene dine. Stemte det? Hvis ikke: Hvilken linje tenkte du feil om?

En bil kjører langs en rett vei. Lista t er tiden i sekunder, og lista s er strekningen i meter bilen har kjørt.

Forutsi. Hva skriver programmet ut? Skriv ned alle linjene før du går videre til b). Skriv det siste tallet i svarfeltet.

t = [0, 2, 4, 6]
s = [0, 30, 70, 120]

for i in range(3):
    v = (s[i+1] - s[i]) / (t[i+1] - t[i])
    print(v)

Kjør. Kjør koden og sammenlign med det du skrev ned. Stemte det? Hvis ikke: Hvilken linje tenkte du feil om?

Undersøk. Hva betyr tallene som skrives ut? Kjører bilen med konstant fart?

Endre. Etter \(8\) sekunder har bilen kjørt \(180\) meter. Legg til målingen i listene, og endre løkka slik at den virker uansett hvor mange målinger det er.

Nivå 2

Programmet skal regne ut sentraldifferansen for \(f(x) = x^3\) i \(a = 1\) med \(h = 0{,}1\), altså omtrent \(f'(1) = 3\).

Forutsi. Hvilket tall skriver programmet ut? Regn slik Python gjør, med vanlig regnerekkefølge. Bruk at \(1{,}1^3 = 1{,}331\) og \(0{,}9^3 = 0{,}729\).

def sentral(f, a, h):
    return f(a + h) - f(a - h) / 2*h

def f(x):
    return x**3

print(sentral(f, 1, 0.1))

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svaret ditt.

Undersøk. Hvilke to feil er det i return-linja?

Endre. Rett funksjonen.

For \(f(x) = x^2\) og \(a = 1\) er \(f'(1) = 2\).

Vis at framoverdifferansen er \(\dfrac{(1 + h)^2 - 1}{h} = 2 + h\).

Hvor stor er feilen når \(h = 0{,}1\) og når \(h = 0{,}001\)?

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svarene dine. Stemte det? Hvis ikke: Hvilken linje tenkte du feil om?

Python skriver ut 2.100000000000002 når \(h = 0{,}1\). Hvorfor står det ikke nøyaktig 2.1?

Kodeoppgaver

I disse oppgavene skriver du funksjonen selv. Trykk Kjør koden, så får du beskjed om den er riktig. Sjekken prøver funksjonen din med flere funksjoner og punkter.

Skriv funksjonen sentral(f, a, h) som gir sentraldifferansen \(\dfrac{f(a + h) - f(a - h)}{2h}\).

Lista h er høyden i meter til en heis, målt hvert femte sekund. Lag en liste fart med den gjennomsnittlige farten i hvert tidsrom på fem sekunder, i meter per sekund.

Utfordringer

Vis at sentraldifferansen gir nøyaktig \(f'(a)\) for alle \(h\) når \(f(x) = px^2 + qx + r\).

Programmet regner ut den deriverte av \(f(x) = x^3 - 6x^2 + 9x\) numerisk for \(x = 0, 0{,}5, 1, \ldots, 4\).

def f(x):
    return x**3 - 6*x**2 + 9*x

def sentral(f, a, h):
    return (f(a + h) - f(a - h)) / (2*h)

for i in range(9):
    x = i / 2
    print(x, round(sentral(f, x, 0.0001), 2))

Hva skriver programmet ut? Regn ut \(f'(x)\) for hånd først. Skriv det minste tallet i den andre kolonnen i svarfeltet.

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svarene dine. Stemte det? Hvis ikke: Hvilken linje tenkte du feil om?

Bruk utskriften til å finne hvor \(f\) er voksende og avtakende, og hvor \(f\) har topp- og bunnpunkt.

Oppsummering

Framoverdifferansen

\[ f'(a) \approx \frac{f(a + h) - f(a)}{h} \]

Sentraldifferansen

\[ f'(a) \approx \frac{f(a + h) - f(a - h)}{2h} \]

I Python

def sentral(f, a, h):
    return (f(a+h) - f(a-h)) / (2*h)

Fra målinger

(s[i+1] - s[i]) / (t[i+1] - t[i])

  • Sentraldifferansen er mye mer nøyaktig enn framoverdifferansen for samme \(h\).
  • Velg ikke \(h\) for liten: Rundt \(h = 0{,}0001\) er et godt valg. Send funksjonen som f, ikke f(x).

A.2.2 Halveringsmetoden

Tenk på et tall mellom \(1\) og \(100\), så skal jeg gjette det. Etter hvert forsøk sier du «høyere» eller «lavere». Den lure strategien er å gjette midt i: \(50\). Er svaret «lavere», vet jeg at tallet er mellom \(1\) og \(49\), og gjetter \(25\). Hver gang blir de mulige tallene halvert: \(100, 50, 25, 13, 7, 4, 2, 1\). Etter høyst \(7\) forsøk vet jeg svaret, fordi \(2^7 = 128 > 100\).

Halveringsmetoden bruker den samme strategien til å løse likninger. Vi vet at et nullpunkt ligger i et intervall, og halverer intervallet om og om igjen. Metoden er enkel, den virker nesten alltid, og den er lett å programmere.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare hvorfor en kontinuerlig funksjon som skifter fortegn i \([a, b]\), har et nullpunkt der,
  • gjennomføre noen steg av halveringsmetoden for hånd,
  • programmere halveringsmetoden med en while-løkke,
  • regne ut hvor mange steg som trengs for en gitt nøyaktighet,
  • forklare når metoden ikke kan brukes.

Fortegnsskifte

Likningen \(x^3 + x - 3 = 0\) kan vi ikke løse eksakt med metodene vi kjenner. Men vi kan se at den har en løsning mellom \(1\) og \(2\). Med \(f(x) = x^3 + x - 3\) er \(f(1) = -1\) og \(f(2) = 7\). Grafen ligger under \(x\)-aksen i \(x = 1\) og over i \(x = 2\). Siden \(f\) er kontinuerlig (se 2.4.1), altså kan tegnes uten å løfte blyanten, må grafen krysse \(x\)-aksen et sted mellom dem.

RegelFortegnsskifte gir nullpunkt

Er \(f\) kontinuerlig på \([a, b]\), og har \(f(a)\) og \(f(b)\) ulikt fortegn, så har \(f\) minst ett nullpunkt mellom \(a\) og \(b\).

At fortegnene er ulike, er det samme som at \(f(a) \cdot f(b) < 0\).

Vis at likningen \(e^x = 3x\) har en løsning mellom \(0\) og \(1\), og en mellom \(1\) og \(2\).

Skriv likningen som \(f(x) = 0\) med \(f(x) = e^x - 3x\). Regn ut \(f(0)\), \(f(1)\) og \(f(2)\).

Med \(f(x) = e^x - 3x\) er

\[ f(0) = 1, \qquad f(1) = e - 3 \approx -0{,}28, \qquad f(2) = e^2 - 6 \approx 1{,}39 \]

\(f\) er kontinuerlig og skifter fortegn mellom \(0\) og \(1\) og mellom \(1\) og \(2\). Derfor har likningen én løsning i hvert av intervallene.

AdvarselKontinuitet er nødvendig

\(f(x) = \frac{1}{x}\) har \(f(-1) = -1\) og \(f(1) = 1\), men ingen nullpunkter. Funksjonen er ikke kontinuerlig i \(x = 0\), der grafen hopper fra \(-\infty\) til \(\infty\). Uten kontinuitet gjelder ikke regelen.

Metoden

Vi starter med et intervall \([a, b]\) der \(f\) skifter fortegn. Så gjentar vi:

  1. Finn midtpunktet \(m = \dfrac{a + b}{2}\).
  2. Har \(f(a)\) og \(f(m)\) ulikt fortegn, ligger nullpunktet i \([a, m]\). Da setter vi \(b = m\). Ellers ligger det i \([m, b]\), og vi setter \(a = m\).
  3. Fortsett til intervallet er så smalt som vi ønsker.

Prøv metoden i figuren. Trykk «Neste steg» og se hvordan intervallet krymper rundt nullpunktet. Du kan også skrive inn en egen funksjon og et eget intervall.

Åpne figuren i et eget vindu

Funksjonen \(f(x) = x^2 - 2\) har nullpunktet \(\sqrt{2} \approx 1{,}414\) i intervallet \([1, 2]\). Gjør tre steg med halveringsmetoden for hånd.

Regn ut \(f\) i midtpunktet. Er \(f(m)\) negativ, har den samme fortegn som \(f(1) = -1\), og da blir \(m\) ny venstre grense.

Steg \(a\) \(b\) \(m\) \(f(m)\) Nytt intervall
\(1\) \(1\) \(2\) \(1{,}5\) \(0{,}25\) \([1; 1{,}5]\)
\(2\) \(1\) \(1{,}5\) \(1{,}25\) \(-0{,}4375\) \([1{,}25; 1{,}5]\)
\(3\) \(1{,}25\) \(1{,}5\) \(1{,}375\) \(-0{,}109\) \([1{,}375; 1{,}5]\)

Etter tre steg vet vi at \(1{,}375 < \sqrt{2} < 1{,}5\). Intervallet har bredde \(\frac{1}{2^3} = 0{,}125\).

Halveringsmetoden i Python

Vi gjentar så lenge intervallet er bredere enn en toleranse tol, for eksempel \(0{,}001\). Det passer med en while-løkke (se A.1.3). Til slutt bruker vi midtpunktet av det siste intervallet som svar. Da er feilen høyst halve bredden.

RegelHalveringsmetoden i Python
def halvering(f, a, b, tol):
    while b - a > tol:
        m = (a + b) / 2
        if f(a) * f(m) < 0:
            b = m
        else:
            a = m
    return (a + b) / 2

Forutsetningen er at \(f\) er kontinuerlig og \(f(a) \cdot f(b) < 0\).

Funksjonene \(e^x\) og \(\ln x\) finnes i modulen math. Vi henter dem med from math import exp, log. Da skriver vi \(e^x\) som exp(x) og \(\ln x\) som log(x).

Bruk halveringsmetoden til å løse \(x^3 + x - 3 = 0\) med toleranse \(0{,}001\). Skriv også ut hvor mange steg som trengs.

Nullpunktet ligger i \([1, 2]\). Legg til en teller n som øker med \(1\) i hver runde.

Utskriften blir 1.21337890625 10. Løsningen er \(x \approx 1{,}213\), og det trengtes \(10\) steg. Intervallet har da bredde \(\frac{1}{2^{10}} = \frac{1}{1024} < 0{,}001\).

Bruk funksjonen halvering til å finne begge løsningene av \(e^x = 3x\) med toleranse \(0{,}0001\).

Bruk \(f(x) = e^x - 3x\) og intervallene \([0, 1]\) og \([1, 2]\) fra eksempelet om fortegnsskifte.

Utskriften blir

0.619
1.5121

Løsningene er \(x \approx 0{,}619\) og \(x \approx 1{,}512\). Denne likningen kan ikke løses med logaritmer, så her trenger vi en numerisk metode.

Hvor mange steg?

Etter \(n\) steg har intervallet bredde \(\dfrac{b - a}{2^n}\). Skal bredden bli mindre enn toleransen, må

\[ \frac{b - a}{2^n} < \text{tol} \quad \Longleftrightarrow \quad 2^n > \frac{b - a}{\text{tol}} \]

Den minste \(n\) som oppfyller dette, finner vi med logaritmer (se 1.5.3) eller ved å prøve. Siden \(2^{10} = 1024 \approx 10^3\), gir ti steg omtrent tre desimaler til.

Hvor mange steg trengs for å finne et nullpunkt i \([0, 4]\) med toleranse \(10^{-6}\)?

Vi trenger \(2^n > \frac{4}{10^{-6}} = 4 \cdot 10^6\). Bruk at \(2^{10} \approx 10^3\), eller løs ulikheten med logaritmer.

Vi trenger \(2^n > 4 \cdot 10^6\), altså

\[ n > \frac{\lg(4 \cdot 10^6)}{\lg 2} \approx 21{,}9 \]

Det trengs \(22\) steg. Til sammenligning: \(2^{22} = 4\,194\,304\), mens \(2^{21} = 2\,097\,152\) er for lite.

AdvarselVanlige feil
  • \(f(a)\) og \(f(b)\) må ha ulikt fortegn før vi starter. Ellers finner metoden ikke et nullpunkt, men går mot et av endepunktene.
  • Halvdelen vi beholder, er den der fortegnet skifter. Bytter vi om a = m og b = m, krymper intervallet mot feil ende.
  • Metoden finner bare ett nullpunkt, selv om det kan være flere i intervallet.
  • Funksjonen må være kontinuerlig. \(\frac{1}{x}\) skifter fortegn i \([-1, 1]\) uten å ha et nullpunkt.
  • log(x) i math er \(\ln x\), ikke \(\lg x\).

Oppgaver

Start på nivå 1. Oppgavene på nivå 1 og 2 skal du løse for hånd først, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt. I kodeoppgavene skriver du programmet selv, og får beskjed om det er riktig når du kjører det. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

La \(f(x) = x^3 - 4x + 1\).

Regn ut \(f(0)\).

Regn ut \(f(1)\).

Regn ut \(f(2)\).

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svarene dine. Stemte det? Hvis ikke: Hvilken linje tenkte du feil om?

I hvilket av intervallene \([0, 1]\) og \([1, 2]\) vet du at \(f\) har et nullpunkt? Begrunn svaret.

Bruk halveringsmetoden på \(f(x) = x^2 - 3\) i intervallet \([1, 2]\).

Hva er det første midtpunktet \(m\)?

Hva er \(f(m)\)?

Hva blir det nye intervallet?

Hva er det neste midtpunktet?

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svarene dine. Stemte det? Hvis ikke: Hvilken linje tenkte du feil om?

Nivå 2

Et nullpunkt ligger i intervallet \([a, b]\). Hvor mange steg med halveringsmetoden trengs før intervallet er smalere enn toleransen?

\([1, 2]\) med toleranse \(0{,}01\)

\([1, 2]\) med toleranse \(0{,}001\)

\([0, 10]\) med toleranse \(0{,}001\)

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svarene dine. Stemte det? Hvis ikke: Hvilken linje tenkte du feil om?

def f(x):
    return x**2 - 2

a = 1
b = 2
while b - a > 0.25:
    m = (a + b) / 2
    if f(a) * f(m) < 0:
        b = m
    else:
        a = m
print(a, b)

Hvor mange ganger kjøres løkka?

Hva skriver programmet ut? Skriv det siste tallet i svarfeltet.

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svarene dine. Stemte det? Hvis ikke: Hvilken linje tenkte du feil om?

Programmet skal finne nullpunktet \(\sqrt{2} \approx 1{,}414\) til \(f(x) = x^2 - 2\) i \([1, 2]\), men gir feil svar.

Forutsi. Gå gjennom den første runden i løkka. Hva er a etter første runde?

def f(x):
    return x**2 - 2

a = 1
b = 2
while b - a > 0.001:
    m = (a + b) / 2
    if f(a) * f(m) < 0:
        a = m
    else:
        b = m
print((a + b) / 2)

Kjør. Kjør koden. Hva skriver den ut?

Undersøk. Hvorfor går programmet mot \(1{,}5\)? Ligger \(\sqrt{2}\) i intervallet etter første runde?

Endre. Rett programmet.

Kodeoppgaver

I disse oppgavene skriver du programmet selv. Trykk Kjør koden, så får du beskjed om det er riktig. Sjekken prøver funksjonen din med flere likninger.

Fullfør funksjonen halvering(f, a, b, tol). Den skal gi midtpunktet av det siste intervallet når intervallet er smalere enn tol.

Løs likningen \(2^x = 5\) med halveringsmetoden og toleranse \(0{,}0001\). Lagre svaret i variabelen x. Sammenlign med den eksakte løsningen \(x = \frac{\lg 5}{\lg 2}\) (se 1.5.1).

Utfordringer

\(f(x) = x^3 - x = x(x - 1)(x + 1)\) har tre nullpunkter: \(-1\), \(0\) og \(1\).

Vis at \(f(-2)\) og \(f(2{,}5)\) har ulikt fortegn.

Gjør de to første stegene med halveringsmetoden i \([-2; 2{,}5]\) for hånd. Hvilket nullpunkt kommer metoden til å finne?

Velg et startintervall slik at metoden finner nullpunktet \(-1\).

Kjør. Kjør koden. Den bruker halveringsmetoden på begge intervallene. Stemte svarene dine?

Forklar hvordan du kan bruke halveringsmetoden til å finne \(\sqrt{7}\) med tre desimaler, uten å bruke rottegn eller potenser med brøk. Hvor mange steg trengs hvis du starter i \([2, 3]\) og vil ha toleranse \(0{,}0005\)?

Oppsummering

Fortegnsskifte

\(f\) kontinuerlig og \(f(a) \cdot f(b) < 0\) gir et nullpunkt i \([a, b]\)

Ett steg

\(m = \dfrac{a + b}{2}\). Er \(f(a) \cdot f(m) < 0\), blir \(b = m\), ellers \(a = m\)

Bredde etter n steg

\[ \frac{b - a}{2^n} \]

I Python

while b - a > tol:
    m = (a + b) / 2
    if f(a) * f(m) < 0:
        b = m
    else:
        a = m
  • Sjekk at \(f(a)\) og \(f(b)\) har ulikt fortegn før du starter, og at \(f\) er kontinuerlig.
  • Ti steg gjør intervallet omtrent tusen ganger smalere, fordi \(2^{10} \approx 10^3\).

A.2.3 Newtons metode

Hvordan finner en kalkulator \(\sqrt{2}\)? En gammel metode, som var kjent allerede i Babylon for nesten \(4000\) år siden, er å starte med et gjett \(x\) og regne ut gjennomsnittet av \(x\) og \(\frac{2}{x}\) om og om igjen. Med \(x = 1\) får vi

\[ 1 \;\to\; 1{,}5 \;\to\; 1{,}41\underline{6}667 \;\to\; 1{,}41421\underline{5}69 \;\to\; 1{,}41421356237\underline{4}69 \]

der understrekingen viser det første gale sifferet. Antall riktige desimaler omtrent dobles i hvert steg. Etter fire steg har vi elleve riktige desimaler. Halveringsmetoden ville trengt over \(30\) steg for det samme.

Den babylonske metoden er et spesialtilfelle av Newtons metode, som du lærte i 5.6.1. Nå skal vi programmere den, sammenligne den med halveringsmetoden og se når den går galt.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare hvordan Newtons metode bruker tangenten, og regne ut noen steg for hånd,
  • programmere Newtons metode med en while-løkke og en toleranse,
  • bruke en numerisk derivert i Newtons metode,
  • sammenligne Newtons metode med halveringsmetoden,
  • gi eksempler på at Newtons metode ikke finner et nullpunkt.

Formelen

Vi starter i et gjett \(x_0\) og erstatter grafen med tangenten i \(\big(x_0, f(x_0)\big)\). Tangenten krysser \(x\)-aksen i et punkt \(x_1\) som ofte ligger mye nærmere nullpunktet. Så gjentar vi fra \(x_1\). Tangenten har likningen \(y = f(x_n) + f'(x_n)(x - x_n)\). Setter vi \(y = 0\) og løser for \(x\), får vi formelen (se 5.6.1).

RegelNewtons metode

\[ x_{n + 1} = x_n - \frac{f(x_n)}{f'(x_n)} \]

Vi starter med et gjett \(x_0\) og gjentar til endringen \(|x_{n + 1} - x_n|\) er mindre enn en toleranse.

Se hvordan tangentene leder mot nullpunktet. Prøv også «x³ − 2x + 2» med startverdi \(0\).

Åpne figuren i et eget vindu

Vis at Newtons metode for \(f(x) = x^2 - 2\) gir \(x_{n + 1} = \dfrac{1}{2}\left(x_n + \dfrac{2}{x_n}\right)\), og regn ut \(x_1\) og \(x_2\) med \(x_0 = 1\).

\(f'(x) = 2x\). Sett inn i formelen, og skriv på felles brøkstrek.

\[ x_{n + 1} = x_n - \frac{x_n^2 - 2}{2x_n} = \frac{2x_n^2 - x_n^2 + 2}{2x_n} = \frac{x_n^2 + 2}{2x_n} = \frac{1}{2}\left(x_n + \frac{2}{x_n}\right) \]

Med \(x_0 = 1\) blir \(x_1 = \frac12(1 + 2) = 1{,}5\) og \(x_2 = \frac12\left(1{,}5 + \frac{2}{1{,}5}\right) = \frac{17}{12} \approx 1{,}4167\).

Newtons metode i Python

I Python trenger vi funksjonen f og den deriverte df. Vi gjentar så lenge endringen dx er større enn toleransen. Siden dx må ha en verdi før løkka starter første gang, setter vi den til \(1\) (et tall som er større enn toleransen).

RegelNewtons metode i Python
def newton(f, df, x, tol):
    dx = 1
    while abs(dx) > tol:
        dx = f(x) / df(x)
        x = x - dx
    return x

Bruk Newtons metode på \(f(x) = x^3 + x - 3\) med \(x_0 = 1\) og toleranse \(10^{-6}\), og skriv ut hvert steg. Sammenlign med halveringsmetoden, som trengte \(20\) steg for samme nøyaktighet.

\(f'(x) = 3x^2 + 1\). Legg til en teller og en print inne i løkka.

Utskriften blir

1 1.25
2 1.2142857142857142
3 1.213412175782825
4 1.2134116627624065

Etter fire steg er endringen mindre enn \(10^{-6}\). Halveringsmetoden trengte \(20\) steg for den samme nøyaktigheten.

Med numerisk derivert

Noen ganger er det tungvint å derivere \(f\) for hånd. Da kan vi bruke sentraldifferansen fra A.2.1 i stedet for \(f'(x)\). Det gjør svaret like nøyaktig, fordi den deriverte bare bestemmer hvor neste gjett havner. Det er \(f(x)\) som avgjør hvor nullpunktet er.

Løs \(e^x = 3x\) med Newtons metode, startverdi \(x_0 = 0\) og toleranse \(10^{-8}\). Bruk en numerisk derivert.

Lag df(x) som gir sentraldifferansen til f i x med \(h = 0{,}00001\).

Utskriften blir

0.6190612867359451
1.5121345516578428

Med startverdi \(0\) finner metoden løsningen \(x \approx 0{,}619\), og med startverdi \(2\) finner den \(x \approx 1{,}512\). Startverdien avgjør hvilket nullpunkt vi får.

Når går det galt?

Newtons metode er mye raskere enn halveringsmetoden, men den har ingen garanti. Det kan gå galt på flere måter:

  • Er \(f'(x_n) = 0\), er tangenten vannrett og krysser aldri \(x\)-aksen. Da deler Python på \(0\) og gir feilmeldingen ZeroDivisionError.
  • Med en dårlig startverdi kan metoden hoppe langt av gårde, eller finne et annet nullpunkt enn det vi ville ha.
  • Metoden kan hoppe fram og tilbake mellom de samme tallene for alltid. Da stopper aldri løkka. Derfor er det lurt å ha et største antall steg.

Bruk Newtons metode på \(f(x) = x^3 - 2x + 2\) med \(x_0 = 0\). Gjør fire steg. Hva skjer?

\(f'(x) = 3x^2 - 2\). Regn ut \(x_1\) for hånd: \(f(0) = 2\) og \(f'(0) = -2\).

Utskriften blir

1 1.0
2 0.0
3 1.0
4 0.0

Fra \(0\) kommer vi til \(0 - \frac{2}{-2} = 1\), og fra \(1\) kommer vi til \(1 - \frac{1}{1} = 0\). Metoden hopper mellom \(0\) og \(1\) for alltid, og med en while-løkke ville programmet aldri stoppet. Funksjonen har et nullpunkt nær \(x = -1{,}77\), og der havner vi med for eksempel \(x_0 = -2\).

NoteHalveringsmetoden eller Newtons metode?
Halvering Newton
Trenger fortegnsskifte \(f'(x)\) og et godt gjett
Fart ca. \(3\) desimaler per \(10\) steg desimalene dobles
Finner alltid et nullpunkt? ja nei

I praksis bruker vi ofte halveringsmetoden til å finne et grovt intervall, og Newtons metode til å finne svaret nøyaktig.

AdvarselVanlige feil
  • Formelen er \(x_n - \frac{f(x_n)}{f'(x_n)}\), med minus og med \(f\) i telleren. Bytter vi om, går metoden ikke mot nullpunktet.
  • dx må få en startverdi før løkka, ellers får du NameError.
  • Bruk abs(dx). Er dx negativ, er dx > tol usant med en gang, og løkka stopper for tidlig.
  • Er \(f'(x_n) = 0\), får du ZeroDivisionError. Velg en annen startverdi.
  • Metoden kan gå i ring. Skriv gjerne en grense for antall steg, for eksempel while abs(dx) > tol and n < 50:.

Oppgaver

Start på nivå 1. Oppgavene på nivå 1 og 2 skal du løse for hånd først, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt. I kodeoppgavene skriver du programmet selv, og får beskjed om det er riktig når du kjører det. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Bruk Newtons metode på \(f(x) = x^2 - 5\) med \(x_0 = 2\).

Hva er \(f(2)\)?

Hva er \(f'(2)\)?

Regn ut \(x_1\).

Regn ut \(x_2\), avrundet til fire desimaler.

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svarene dine. Stemte det? Hvis ikke: Hvilken linje tenkte du feil om?

def f(x):
    return x**2 - 9

def df(x):
    return 2*x

x = 5
for n in range(2):
    x = x - f(x) / df(x)
    print(x)

Hva er det første tallet som skrives ut?

Hva er det andre tallet som skrives ut? Svar med fire desimaler.

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svarene dine. Stemte det? Hvis ikke: Hvilken linje tenkte du feil om?

Hvilket tall nærmer x seg?

Nivå 2

Forklar hvorfor \(\sqrt[3]{10}\) er nullpunktet til \(f(x) = x^3 - 10\).

Vis at Newtons metode for \(f\) gir \(x_{n + 1} = x_n - \dfrac{x_n^3 - 10}{3x_n^2}\).

Regn ut \(x_1\) med \(x_0 = 2\). Svar med fire desimaler.

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svarene dine. Stemte det? Hvis ikke: Hvilken linje tenkte du feil om?

Forklar hva som skjer når vi bruker Newtons metode på

\(f(x) = x^2 - 4\) med \(x_0 = 0\)

\(f(x) = x^2 + 1\) med \(x_0 = 0{,}5\)

\(f(x) = x^2 - 4\) med \(x_0 = -1\)

Kjør. Cellen viser tilfellet i b). Endre funksjonen og startverdien for å prøve a) og c).

Programmet skal løse \(x^3 + x - 3 = 0\) med Newtons metode, men skriver ut 1.

Forutsi. Hvor mange ganger kjøres løkka?

def f(x):
    return x**3 + x - 3

def df(x):
    return 3*x**2 + 1

x = 1
dx = 0
while abs(dx) > 0.000001:
    dx = f(x) / df(x)
    x = x - dx
print(x)

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svaret ditt.

Undersøk. Hvorfor starter ikke løkka? Hvilken verdi må dx ha før løkka?

Endre. Rett programmet.

Kodeoppgaver

I disse oppgavene skriver du programmet selv. Trykk Kjør koden, så får du beskjed om det er riktig. Sjekken prøver funksjonen din med flere likninger.

Fullfør funksjonen newton(f, df, x, tol). Den skal gjenta Newton-steget til endringen er mindre enn tol, og gi tilbake den siste x.

Grafene til \(f(x) = \ln x\) og \(g(x) = 2 - x\) skjærer hverandre i ett punkt. Finn \(x\)-koordinaten med Newtons metode, startverdi \(x_0 = 1\) og toleranse \(10^{-8}\). Lagre svaret i variabelen x.

Utfordringer

Tangenten til \(f\) i \(x = x_n\) har likningen \(y = f(x_n) + f'(x_n)(x - x_n)\).

Vis at tangenten krysser \(x\)-aksen i \(x = x_n - \dfrac{f(x_n)}{f'(x_n)}\).
Forklar med en figur hvorfor metoden ikke virker når \(f'(x_n) = 0\).

Lag et program som teller hvor mange steg halveringsmetoden og Newtons metode trenger for å løse \(x^2 - 2 = 0\) med toleranse \(10^{-12}\). Bruk intervallet \([1, 2]\) og startverdien \(x_0 = 1\). Forklar forskjellen.

Programmet under løser likningen med begge metodene, men teller ikke stegene. Utvid det.

Oppsummering

Newtons metode

\[ x_{n + 1} = x_n - \frac{f(x_n)}{f'(x_n)} \]

I Python

dx = 1
while abs(dx) > tol:
    dx = f(x) / df(x)
    x = x - dx

Numerisk derivert

def df(x):
    h = 0.00001
    return (f(x+h) - f(x-h)) / (2*h)
  • Newtons metode er rask, men trenger et godt gjett, og \(f'(x_n)\) kan ikke være \(0\).
  • Startverdien avgjør hvilket nullpunkt metoden finner. Metoden kan også gå i ring.

A.3 Oppgaver

Oppgavene under blander temaene fra hele bilaget. Løs oppgavene uten kodeceller for hånd først, og bruk cellen etterpå til å sjekke svaret.

tall = [3, 8, 5, 12, 7]
antall = 0
for t in tall:
    if t > 6:
        antall = antall + 1
print(antall)

Hva skriver programmet ut?

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svarene dine. Stemte det? Hvis ikke: Hvilken linje tenkte du feil om?

Endre programmet slik at det regner ut summen av tallene som er større enn \(6\). Hva blir summen?

y = [1, 3, 9, 27]
for i in range(3):
    print(y[i + 1] - y[i], y[i + 1] / y[i])

Hva skriver programmet ut? Skriv det første tallet på den siste linja i svarfeltet.

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svarene dine. Stemte det? Hvis ikke: Hvilken linje tenkte du feil om?

Vokser tallene i y lineært eller eksponentielt? Begrunn svaret med utskriften.

Funksjonen skal regne ut gjennomsnittet av tallene i en liste.

Forutsi. Hva gir snitt([4, 8, 6]) slik funksjonen er skrevet nå?

def snitt(liste):
    for t in liste:
        s = 0
        s = s + t
    return s / len(liste)

print(snitt([4, 8, 6]))

Kjør. Kjør koden og sammenlign med svaret ditt.

Undersøk. Hva er s etter hver runde i løkka? Hvorfor blir svaret feil?

Endre. Rett funksjonen.

Avgjør om du ville brukt en for-løkke eller en while-løkke, og begrunn svaret.

Skrive ut en verditabell for \(f(x) = x^2\) for \(x = -5, -4, \ldots, 5\).
Finne hvor mange år det tar før en bil som taper \(15\) % av verdien per år, er verdt mindre enn halvparten.
Regne ut summen av tallene i en liste.

Finn den \(x\)-verdien blant \(x = 0, 1, 2, \ldots, 10\) som gir størst verdi av \(f(x) = -x^2 + 6x\). Bruk en løkke og if, ikke max. Lagre \(x\)-verdien i beste_x og funksjonsverdien i beste_y.

Funksjonen \(f(x) = x e^{-x}\) har et toppunkt mellom \(0\) og \(3\). I toppunktet er \(f'(x) = 0\). Finn toppunktet ved å bruke halveringsmetoden (A.2.2) på den numeriske deriverte (A.2.1). Lagre \(x\)-koordinaten i x og \(y\)-koordinaten i y.

A.4 Oppsummering

Tall, variabler og utskrift

Regnearter

+, -, *, /, **

Heltallsdivisjon og rest

7 // 2 gir 3, 7 % 2 gir 1

Variabel

x = x + 1 øker x med \(1\)

Typer

7 er int, 7.0 er float

Utskrift og avrunding

print(round(x, 2))

Standardform

2.5e-07 er \(2{,}5 \cdot 10^{-7}\)

Lister og for-løkker

Liste og indeks

tall[0] er første, tall[-1] siste

Listefunksjoner

len, sum, max, min, append

range

range(1, 6) gir 1, 2, 3, 4, 5

Sum med løkke

s = 0
for n in range(1, 101):
    s = s + n

Valg og while-løkker

Sammenligninger

==, !=, <, >, <=, >=

Valg

if D > 0:
    print("To")
elif D == 0:
    print("Én")
else:
    print("Ingen")

while-løkke

while belop < 20000:
    belop = belop * 1.05
    aar = aar + 1

Funksjoner

Definere og kalle

def f(x):
    return x**2 - 3*x

print(f(3))

Flere parametre

def vekst(start, faktor, n):
    return start * faktor**n

Funksjon med valg

def f(x):
    if x < 0:
        return -x
    return x

Numeriske metoder

Sentraldifferansen

\[ f'(a) \approx \frac{f(a + h) - f(a - h)}{2h} \]

Halveringsmetoden

\(m = \dfrac{a + b}{2}\). Er \(f(a) \cdot f(m) < 0\), blir \(b = m\), ellers \(a = m\)

Newtons metode

\[ x_{n + 1} = x_n - \frac{f(x_n)}{f'(x_n)} \]

  • Potens er **, ikke ^, og range(a, b) stopper før \(b\).
  • == sammenligner, = gir en verdi. for, while, if, else og def slutter med kolon.
  • Uten return gir en funksjon None.
  • Halveringsmetoden finner alltid et nullpunkt når \(f\) skifter fortegn. Newtons metode er raskere, men kan gå galt.