def f(x):
return x**2 - 4*x + 5
verdier = []
for x in range(-1, 6):
verdier.append(f(x))
print(verdier)
print(min(verdier))[10, 5, 2, 1, 2, 5, 10]
1
Hva gjør en funksjon når \(x\) kommer nærmere og nærmere et tall, eller når \(x\) blir veldig stor? Svaret er en grenseverdi, og grenseverdier er grunnlaget for resten av R1: Med dem kan vi avgjøre om en graf henger sammen, finne asymptoter, og i neste kapittel definere den deriverte. Kapittelet starter med en kort repetisjon av definisjonsmengde, verdimengde og sammensatte funksjoner.
Last ned oppgaveheftet for kapittel 2 (PDF): formelark, gjennomregnede eksempler og oppgaver med fasit, til arbeid uten PC.
Etter å ha arbeidet med kapittelet skal du kunne
Før vi ser på hva en funksjon gjør nær et punkt, må vi vite hvilke \(x\)-verdier vi kan sette inn, og hvilke verdier funksjonen kan få. Mye av dette kjenner du fra før, så delkapittelet er en kort repetisjon med noen nye funksjoner.
Skriv \(\sqrt{-4}\) eller \(\frac{1}{0}\) på kalkulatoren, og du får en feilmelding. Noen tall kan rett og slett ikke settes inn i noen uttrykk. Andre ganger er det situasjonen som setter grensene: Et rektangel kan ikke ha negativ sidelengde, og en befolkning kan ikke være mindre enn \(0\). Definisjonsmengden forteller hvilke \(x\)-verdier funksjonen er laget for, og verdimengden forteller hvilke verdier den kan få.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Tre ting gjør at et uttrykk ikke er definert:
I tillegg kan situasjonen gi grenser, for eksempel at en lengde må være positiv.
Definisjonsmengden \(D_f\) til en funksjon \(f\) er mengden av alle \(x\)-verdier vi kan sette inn i \(f\).
Vi skriver mengder med ulikheter eller med intervaller:
Finn definisjonsmengden.
Sjekk hvilken av de tre reglene som gjelder: brøk, rot eller logaritme.
Nevneren kan ikke være \(0\), så \(x \neq 3\). \(D_f = \mathbb{R} \setminus \{3\}\).
Det under rottegnet må være \(0\) eller større: \(x + 2 \geq 0\), så \(x \geq -2\). \(D_g = [-2, \to \rangle\).
Det inne i logaritmen må være positivt: \(4 - x > 0\), så \(x < 4\). \(D_h = \langle \leftarrow, 4 \rangle\).
Et rektangel har omkrets \(20\) cm. Den ene siden er \(x\) cm, så arealet er \(A(x) = x(10 - x)\). Finn definisjonsmengden.
Begge sidene må være positive. Hva er den andre siden?
Sidene er \(x\) og \(10 - x\). Begge må være positive, så \(x > 0\) og \(x < 10\). \(D_A = \langle 0, 10 \rangle\). Uttrykket \(x(10 - x)\) kan regnes ut for alle tall, men situasjonen gir grensene.
Verdimengden \(V_f\) til en funksjon \(f\) er mengden av alle verdier \(f(x)\) kan få når \(x\) er i definisjonsmengden.
For å finne verdimengden bruker vi det vi vet om funksjonen, eller grafen. For eksempel er \(x^2 \geq 0\) for alle \(x\), \(e^x > 0\) for alle \(x\), og \(\ln x\) kan få alle verdier.
Finn verdimengden.
Hva er den minste og den største verdien funksjonen kan få?
\(x^2 \geq 0\), så \(f(x) \geq 3\). \(V_f = [3, \to \rangle\).
\(g\) er voksende, så den minste verdien er \(g(0) = 1\) og den største \(g(3) = 7\). \(V_g = [1, 7]\).
\(e^x > 0\), så \(h(x) > 1\). \(V_h = \langle 1, \to \rangle\).
Regn ut \(f(x) = x^2 - 4x + 5\) for heltallene fra \(-1\) til \(5\), og finn den minste verdien.
Lagre verdiene i en liste, og bruk min.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Finn definisjonsmengden. Skriv svaret som en ulikhet, for eksempel \(x \geq 5\) eller \(x \neq 2\).
Funksjonen \(f(x) = \sqrt{x + 3}\) er gitt. Regn ut
Kan vi sette tallet inn i funksjonen?
Hvilket intervall betyr det samme som ulikheten?
Finn verdimengden. Skriv svaret som en ulikhet med \(y\), for eksempel \(y \geq 3\).
Et rektangel har omkrets \(24\) cm. Den ene siden er \(x\) cm, så arealet er \(A(x) = x(12 - x)\).
Ola har funnet definisjonsmengder. Finn feilen i hver påstand, og forklar hva som er riktig.
Finn verdimengden når definisjonsmengden er et intervall. Skriv svaret som en dobbel ulikhet med \(y\), for eksempel \(1 \leq y \leq 7\).
Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Hva er verdimengden til \(f(x) = \dfrac{1}{x}\)? Skriv svaret som en ulikhet med \(y\).
Finn definisjonsmengden til \(g(x) = \dfrac{\sqrt{x}}{x - 4}\).
Funksjonen \(f(x) = \dfrac{1}{x^2 + 1}\) er gitt.
Brøk
\[ \frac{p(x)}{q(x)} \text{ krever } q(x) \neq 0 \]
Kvadratrot
\[ \sqrt{u} \text{ krever } u \geq 0 \]
Logaritme
\[ \ln u \text{ krever } u > 0 \]
Intervaller
\[ [a, b\rangle \iff a \leq x < b \]
Mange funksjoner er bygd opp av enklere funksjoner, der svaret fra én funksjon blir satt inn i en annen. Å se hvordan en funksjon er satt sammen, er nøkkelen til kjerneregelen for derivasjon i kapittel 4.
En ballong blåses opp, og radiusen er \(r(t) = 3t\) cm etter \(t\) sekunder. Overflaten til en kule med radius \(r\) er \(A(r) = 4\pi r^2\). Hvor stor er overflaten etter \(t\) sekunder? Vi setter radiusen inn i formelen for overflaten:
\[ A\left(r(t)\right) = 4\pi (3t)^2 = 36\pi t^2 \]
Først regner vi ut radiusen, og så bruker vi radiusen til å regne ut overflaten. Det er en sammensatt funksjon.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Den sammensatte funksjonen \(f\left(g(x)\right)\) får vi ved å sette \(g(x)\) inn i \(f\). Vi regner ut \(g(x)\) først, og bruker svaret som input til \(f\).
La \(f(x) = x^2\) og \(g(x) = x + 3\).
Regn ut den innerste funksjonen først.
\(g(2) = 5\), så \(f\left(g(2)\right) = f(5) = 25\).
\(f\left(g(x)\right) = (x + 3)^2\) og \(g\left(f(x)\right) = x^2 + 3\). Uttrykkene er forskjellige, så rekkefølgen betyr noe.
I en sammensatt funksjon kaller vi den innerste delen kjernen, ofte skrevet \(u\). Den ytre funksjonen er det som gjøres med kjernen. I \(h(x) = \sqrt{3x + 1}\) er kjernen \(u = 3x + 1\) og den ytre funksjonen \(\sqrt{u}\).
Finn kjernen og den ytre funksjonen.
Hva må du regne ut først? Det er kjernen.
Kjernen er \(u = 2x\), og den ytre funksjonen er \(e^u\).
Kjernen er \(u = x^2 + 1\), og den ytre funksjonen er \(\ln u\).
Kjernen er \(u = x^2 - 1\), og den ytre funksjonen er \(u^5\).
Finn definisjonsmengden til \(h(x) = \ln(2x - 6)\).
Den ytre funksjonen setter krav til kjernen.
Den ytre funksjonen er \(\ln u\), som krever \(u > 0\). Altså må \(2x - 6 > 0\), og \(x > 3\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
La \(f(x) = 2x + 1\) og \(g(x) = x^2\). Regn ut
La \(f(x) = x^2\) og \(g(x) = x - 2\). Finn
Tabellen viser noen verdier for funksjonene \(f\) og \(g\).
| \(x\) | \(1\) | \(2\) | \(3\) | \(4\) |
|---|---|---|---|---|
| \(f(x)\) | \(3\) | \(1\) | \(4\) | \(2\) |
| \(g(x)\) | \(4\) | \(3\) | \(1\) | \(2\) |
Regn ut
La \(f(x) = x + 1\) og \(g(x) = 3x\). Hvilket uttrykk er riktig?
Finn kjernen \(u\).
Finn definisjonsmengden. Skriv svaret som en ulikhet.
Radiusen til en ballong er \(r(t) = 3t\) cm etter \(t\) sekunder, og overflaten er \(A(r) = 4\pi r^2\) cm².
En butikk gir \(100\) kroner i rabatt, og legger til \(25\ \%\) moms. La \(r(x) = x - 100\) være prisen etter rabatt, og \(m(x) = 1{,}25x\) prisen med moms.
Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter hver oppgave til å sjekke svaret ditt etterpå.
La \(f(x) = x^2\). Finn en lineær funksjon \(g(x) = ax + b\) med \(a > 0\) slik at \(f\left(g(x)\right) = 4x^2 + 4x + 1\).
La \(f(x) = x + a\) og \(g(x) = 2x\). Finn \(a\) slik at \(f\left(g(x)\right) = g\left(f(x)\right)\) for alle \(x\).
Funksjonen \(f(x) = \dfrac{1}{1 - x}\) er gitt.
Sammensatt funksjon
\[ f\left(g(x)\right) \]
Kjerne og ytre funksjon
\[ u = g(x), \quad f(u) \]
Hva skjer med en funksjon når \(x\) kommer nærmere og nærmere et tall, eller når \(x\) blir veldig stor? Svaret er en grenseverdi. Grenseverdier er grunnlaget for både kontinuitet, asymptoter og derivasjon. Seksjonen har tre delkapitler: Først utforsker vi grenseverdier med tabeller og grafer, så regner vi dem ut med grenseverdisetningene, og til slutt ser vi på hva som skjer når \(x\) går mot uendelig.
Funksjonen \(f(x) = \dfrac{x^2 - 1}{x - 1}\) er ikke definert for \(x = 1\), fordi vi da deler på \(0\). Men hva skjer nær \(x = 1\)? Setter vi inn \(x = 0{,}99\), får vi \(1{,}99\), og setter vi inn \(x = 1{,}01\), får vi \(2{,}01\). Jo nærmere \(1\) vi kommer, jo nærmere \(2\) kommer funksjonsverdien. Grafen er en rett linje med et lite hull i punktet \((1, 2)\). Vi sier at grenseverdien er \(2\).
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Det åpne punktet på grafen viser at \(f(1)\) ikke er definert. Likevel nærmer funksjonsverdiene seg \(2\) fra begge sider.
Vi skriver
\[ \lim_{x \to a} f(x) = L \]
når \(f(x)\) kommer så nær \(L\) vi vil, bare \(x\) er nær nok \(a\) (men \(x \neq a\)). Tallet \(L\) kalles grenseverdien.
Det er ikke \(f(a)\) som avgjør grenseverdien, men hva som skjer nær \(a\). Funksjonen trenger ikke engang være definert i \(a\).
Bruk Python til å regne ut \(f(x) = \dfrac{x^2 - 1}{x - 1}\) for \(x\) på begge sider av \(1\), stadig nærmere.
Regn ut \(f(1 - h)\) og \(f(1 + h)\) for \(h = 0{,}1\), \(0{,}01\) og \(0{,}001\).
1.9 2.1
1.990000000000001 2.009999999999999
1.9989999999999712 2.0009999999999177
Verdiene nærmer seg \(2\) fra begge sider, så \(\lim\limits_{x \to 1} f(x) = 2\). De små avvikene i de siste desimalene skyldes avrunding i datamaskinen.
Animasjonen viser to punkter som nærmer seg hullet i grafen til \(f(x) = \frac{x^2 - 1}{x - 1}\) fra hver sin side. Funksjonsverdiene nærmer seg \(2\) fra begge sider, selv om \(f(1)\) ikke finnes.
Noen ganger nærmer funksjonen seg ulike tall fra venstre og fra høyre. Da ser vi på hver side for seg. Vi skriver \(x \to a^-\) når \(x\) nærmer seg \(a\) fra venstre (fra mindre verdier), og \(x \to a^+\) når \(x\) nærmer seg fra høyre.
Grenseverdien \(\lim\limits_{x \to a} f(x)\) finnes bare hvis begge de ensidige grenseverdiene finnes og er like:
\[ \lim_{x \to a^-} f(x) = \lim_{x \to a^+} f(x) = L \]
Funksjonen \(f(x) = \dfrac{|x|}{x}\) er gitt. Finn de ensidige grenseverdiene når \(x \to 0\). Finnes \(\lim\limits_{x \to 0} f(x)\)?
Hva er \(|x|\) når \(x\) er positiv, og når \(x\) er negativ?
For \(x > 0\) er \(|x| = x\), så \(f(x) = 1\). For \(x < 0\) er \(|x| = -x\), så \(f(x) = -1\). Altså er
\[ \lim_{x \to 0^-} f(x) = -1 \qquad \text{og} \qquad \lim_{x \to 0^+} f(x) = 1 \]
De ensidige grenseverdiene er ulike, så \(\lim\limits_{x \to 0} f(x)\) finnes ikke. Grafen har et hopp i \(x = 0\).
Når \(x\) nærmer seg \(0\), blir \(\dfrac{1}{x^2}\) større enn ethvert tall. Vi skriver \(\lim\limits_{x \to 0} \dfrac{1}{x^2} = \infty\). Det betyr ikke at grenseverdien er et tall, men at funksjonen vokser over alle grenser. For \(\dfrac{1}{x}\) er det verre: Fra høyre går den mot \(\infty\) og fra venstre mot \(-\infty\).
Finn de ensidige grenseverdiene til \(g(x) = \dfrac{1}{x}\) når \(x \to 0\).
Sett inn små positive og små negative tall, for eksempel \(0{,}01\) og \(-0{,}01\).
\(g(0{,}01) = 100\) og \(g(-0{,}01) = -100\). Jo nærmere \(0\), jo større tall. Altså er
\[ \lim_{x \to 0^+} \frac{1}{x} = \infty \qquad \text{og} \qquad \lim_{x \to 0^-} \frac{1}{x} = -\infty \]
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Bruk funksjonsverdiene til å finne grenseverdien.
Tabellen viser funksjonsverdier nær \(x = 2\).
| \(x\) | \(1{,}9\) | \(1{,}99\) | \(2{,}01\) | \(2{,}1\) |
|---|---|---|---|---|
| \(f(x)\) | \(2{,}9\) | \(2{,}99\) | \(5{,}01\) | \(5{,}1\) |
Avgjør om påstandene er sanne eller usanne.
Funksjonen \(f(x) = \dfrac{x^2 - 9}{x - 3}\) er gitt.
Avgjør om grenseverdien finnes, og forklar.
Finn grenseverdiene. Skriv \(\infty\) eller \(-\infty\).
Funksjonen \(f\) er gitt ved \(f(x) = x + 1\) for alle \(x \neq 3\), mens \(f(3) = 10\).
Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Bruk kodecellen under til å gjette \(\lim\limits_{x \to 0} \dfrac{\sqrt{1 + x} - 1}{x}\).
Lag en funksjon \(f\) der \(\lim\limits_{x \to 2} f(x) = 5\), men der \(f(2) = 0\).
Vi skal undersøke \(\lim\limits_{x \to 0} \dfrac{e^x - 1}{x}\). Du får vite at \(e^{0{,}01} \approx 1{,}01005\) og \(e^{-0{,}01} \approx 0{,}99005\).
Grenseverdi
\[ \lim_{x \to a} f(x) = L \]
Grenseverdien finnes når
\[ \lim_{x \to a^-} f(x) = \lim_{x \to a^+} f(x) \]
Uendelig grenseverdi
\[ \lim_{x \to 0} \frac{1}{x^2} = \infty \]
Tabeller og grafer gir oss en god idé om grenseverdien, men de beviser ingenting, og de tar tid. Heldigvis kan vi som regel regne ut grenseverdier eksakt. For de fleste funksjoner er det så enkelt som å sette inn tallet. Det spennende skjer når innsetting gir \(\frac00\), som i eksempelet med \(\frac{x^2 - 1}{x - 1}\). Da må vi skrive om uttrykket først.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Hvis \(\lim\limits_{x \to a} f(x) = F\) og \(\lim\limits_{x \to a} g(x) = G\), er
\[ \begin{aligned} \lim_{x \to a} \left(f(x) \pm g(x)\right) &= F \pm G \\ \lim_{x \to a} \left(f(x) \cdot g(x)\right) &= F \cdot G \\ \lim_{x \to a} \frac{f(x)}{g(x)} &= \frac{F}{G} \quad \text{når } G \neq 0 \end{aligned} \]
Siden \(\lim\limits_{x \to a} x = a\), følger det av setningene at vi kan sette inn \(x = a\) i polynomer, og i brøker så lenge nevneren ikke blir \(0\).
Finn grenseverdiene.
Sjekk at nevneren ikke blir \(0\), og sett inn.
\(2^3 - 2 \cdot 2 + 1 = 5\)
\(\dfrac{2 + 3}{1 + 1} = \dfrac52\)
Gir innsetting \(\frac00\), er både teller og nevner lik \(0\) for \(x = a\). Da har begge faktoren \((x - a)\), som vi kan forkorte bort. Det er lov, fordi grenseverdien bare handler om \(x\)-verdier nær \(a\), der \(x - a \neq 0\).
Finn grenseverdiene.
Faktoriser teller og nevner. I a) kan du bruke konjugatsetningen \(x^2 - 9 = (x - 3)(x + 3)\).
\[ \lim_{x \to 3} \frac{(x - 3)(x + 3)}{x - 3} = \lim_{x \to 3} (x + 3) = 6 \]
\[ \lim_{x \to 1} \frac{(x - 1)(x + 1)}{(x - 1)(x + 2)} = \lim_{x \to 1} \frac{x + 1}{x + 2} = \frac23 \]
Finn \(\lim\limits_{x \to 4} \dfrac{\sqrt{x} - 2}{x - 4}\).
Skriv \(x - 4 = \left(\sqrt{x} - 2\right)\left(\sqrt{x} + 2\right)\).
\[ \lim_{x \to 4} \frac{\sqrt{x} - 2}{\left(\sqrt{x} - 2\right)\left(\sqrt{x} + 2\right)} = \lim_{x \to 4} \frac{1}{\sqrt{x} + 2} = \frac{1}{4} \]
Går nevneren mot \(0\) mens telleren går mot et tall som ikke er \(0\), vokser brøken over alle grenser. Da finnes ikke grenseverdien som et tall. Det skal vi se mer på når vi kommer til vertikale asymptoter.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Finn grenseverdiene.
Finn grenseverdiene.
Du får vite at \(\lim\limits_{x \to a} f(x) = 4\) og \(\lim\limits_{x \to a} g(x) = -2\). Finn grenseverdiene når \(x \to a\).
Sett inn tallet \(x\) går mot. Får du et tall, eller får du \(\frac00\) slik at uttrykket må skrives om først?
Finn grenseverdiene.
Finn grenseverdiene.
Ola har regnet slik. Finn feilen i hver utregning, og forklar hva som er riktig.
Finn grenseverdiene.
Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Finn tallet \(a\) slik at \(\lim\limits_{x \to 2} \dfrac{x^2 + ax - 6}{x - 2}\) finnes.
Finn \(\lim\limits_{x \to 0} \dfrac{(1 + x)^2 - 1}{x}\).
Finn \(\lim\limits_{x \to 0} \dfrac{\sqrt{1 + x} - \sqrt{1 - x}}{x}\).
Sum
\[ \lim (f \pm g) = F \pm G \]
Produkt
\[ \lim (f \cdot g) = F \cdot G \]
Kvotient
\[ \lim \frac{f}{g} = \frac{F}{G}, \quad G \neq 0 \]
Uttrykket «0/0»
\[ \frac{x^2 - a^2}{x - a} = x + a \]
En pasient får en medisin, og konsentrasjonen i blodet etter \(t\) timer er \(C(t) = \dfrac{50t}{t + 10}\). Hva skjer i det lange løp? Etter \(10\) timer er \(C = 25\), etter \(90\) timer er \(C = 45\), og etter \(990\) timer er \(C = 49{,}5\). Konsentrasjonen ser ut til å nærme seg \(50\), men aldri nå forbi. I modeller er det ofte nettopp dette vi lurer på: Hva skjer når tiden går mot uendelig?
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Når \(x\) blir stor, er det leddene med høyest potens som bestemmer. Vi deler teller og nevner på den høyeste potensen av \(x\) i nevneren:
\[ \lim_{x \to \infty} \frac{50x}{x + 10} = \lim_{x \to \infty} \frac{50}{1 + \frac{10}{x}} = \frac{50}{1 + 0} = 50 \]
Leddet \(\frac{10}{x}\) går mot \(0\) når \(x\) blir stor.
Se på leddene med høyest potens i teller og nevner.
Finn grenseverdiene.
Sammenlign gradene i teller og nevner.
Like grader: \(\dfrac{3x^2 + 1}{x^2 - 2} = \dfrac{3 + \frac{1}{x^2}}{1 - \frac{2}{x^2}} \to 3\).
Lavere grad i telleren: \(\dfrac{5x}{x^2 + 1} = \dfrac{\frac5x}{1 + \frac{1}{x^2}} \to 0\).
Høyere grad i telleren: \(\dfrac{x^2}{x + 1} = \dfrac{x}{1 + \frac1x} \to \infty\).
Fra kapittel 1 vet vi at \(e^x \to \infty\) og \(e^{-x} \to 0\) når \(x \to \infty\), og at \(\ln x \to \infty\), men svært sakte. Eksponentialfunksjonen vokser raskere enn enhver potens av \(x\), og enhver potens vokser raskere enn logaritmen.
For alle \(n > 0\) er
\[ \begin{aligned} \lim_{x \to \infty} \frac{x^n}{e^x} &= 0 \\ \lim_{x \to \infty} \frac{\ln x}{x^n} &= 0 \end{aligned} \]
Bruk Python til å regne ut \(\dfrac{x^2}{e^x}\) for \(x = 1\), \(10\), \(20\) og \(50\).
I Python er \(e^x\) skrevet math.exp(x).
Finn grenseverdiene, og forklar hva de betyr.
I b) går \(e^{-t}\) mot \(0\).
Like grader, så \(C(t) \to 50\). Konsentrasjonen nærmer seg \(50\), men blir aldri høyere.
\(e^{-t} \to 0\), så \(P(t) \to \dfrac{1000}{1 + 0} = 1000\). Bestanden vokser mot \(1000\) dyr. Dette er en logistisk modell, som du møter igjen i kapittel 9.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Finn grenseverdiene når \(x \to \infty\).
Finn grenseverdiene når \(x \to \infty\).
Finn grenseverdiene når \(x \to \infty\).
Hva skjer med brøken når \(x \to \infty\)? Sammenlign gradene i teller og nevner.
Finn grenseverdiene når \(x \to \infty\). Skriv \(\infty\) eller \(-\infty\) hvis funksjonen vokser over alle grenser.
Finn grenseverdien når \(t \to \infty\), og forklar hva den betyr.
Finn grenseverdiene når \(x \to -\infty\).
Finn grenseverdiene når \(x \to \infty\). Skriv \(\infty\) hvis uttrykket vokser over alle grenser.
Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter hver oppgave til å sjekke svaret ditt etterpå.
Finn \(\lim\limits_{x \to \infty} \left(\sqrt{x^2 + x} - x\right)\).
Hva er \(\lim\limits_{x \to \infty} \left(1 + \dfrac{1}{x}\right)^x\)? Bruk det du lærte i kapittel 1.
Noen funksjoner nærmer seg ulike tall når \(x \to \infty\) og når \(x \to -\infty\). Finn grenseverdiene.
Lavere grad i telleren
\[ \lim_{x \to \infty} \frac{p(x)}{q(x)} = 0 \]
Like grader
\[ \lim_{x \to \infty} \frac{ax^n + \ldots}{bx^n + \ldots} = \frac{a}{b} \]
Eksponentialfunksjonen vinner
\[ \lim_{x \to \infty} \frac{x^n}{e^x} = 0 \]
Logaritmen taper
\[ \lim_{x \to \infty} \frac{\ln x}{x^n} = 0 \]
En funksjon er kontinuerlig når grafen henger sammen uten hopp eller hull. Det høres enkelt ut, men for å kunne avgjøre det sikkert trenger vi grenseverdier. Seksjonen har to delkapitler: kontinuitet generelt, og funksjoner med delt forskrift, der kontinuiteten må sjekkes i skjøtepunktene.
Temperaturen ute endrer seg kontinuerlig: Skal den gå fra \(10\,^\circ\text{C}\) til \(12\,^\circ\text{C}\), må den innom alle verdiene mellom. Parkeringsavgiften gjør ikke det: Den er \(20\) kroner for første påbegynte time og hopper til \(40\) kroner i det øyeblikket du har stått i én time og ett sekund. Grafen til temperaturen kan tegnes uten å løfte blyanten. Grafen til parkeringsavgiften har hopp.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
«Uten å løfte blyanten» er en god huskeregel, men vi trenger en presis definisjon. Grafen henger sammen i \(x = a\) hvis funksjonen nærmer seg sin egen verdi i punktet.
En funksjon \(f\) er kontinuerlig i \(x = a\) hvis
\[ \lim_{x \to a} f(x) = f(a) \]
Det betyr tre ting: \(f(a)\) er definert, grenseverdien finnes, og de to er like. En funksjon er kontinuerlig hvis den er kontinuerlig i alle punkter i definisjonsmengden.
Figuren viser grafen til \(f\). Pilene betyr at grafen kommer så nær punktet vi vil, uten å nå det. Det fylte punktet viser funksjonsverdien.
Følg grafen inn mot \(x = 3\) fra hver side, og se hvilken \(y\)-verdi pilen peker på.
Fra venstre nærmer grafen seg \(6\), og fra høyre nærmer den seg \(8\). Funksjonsverdien er \(f(3) = 10\) (det fylte punktet). De ensidige grenseverdiene er ulike, så \(\lim\limits_{x \to 3} f(x)\) finnes ikke, og \(f\) er ikke kontinuerlig i \(x = 3\). Grafen har et hopp der.
\(f(x) \to \infty\) når \(x \to 5^-\), og \(f(x) \to -\infty\) når \(x \to 5^+\). Linja \(x = 5\) er en vertikal asymptote, og \(x = 5\) er ikke med i definisjonsmengden. Derfor sier vi ikke at \(f\) er diskontinuerlig i \(x = 5\): Kontinuitet handler bare om punkter der funksjonen er definert.
Grafen nærmer seg linja \(y = 3\), så \(\lim\limits_{x \to \infty} f(x) = 3\).
Polynomer, rasjonale funksjoner, potens- og rotfunksjoner, eksponentialfunksjoner og logaritmefunksjoner er kontinuerlige i hele sin definisjonsmengde. Summer, produkter, brøker og sammensetninger av kontinuerlige funksjoner er også kontinuerlige der de er definert.
Legg merke til at \(\dfrac{1}{x}\) er kontinuerlig, selv om grafen består av to deler. Funksjonen er ikke definert i \(x = 0\), så \(0\) er ikke med i definisjonsmengden. I alle punkter der den er definert, er den kontinuerlig.
Funksjonen
\[ f(x) = \begin{cases} x^2, & x \neq 1 \\ 3, & x = 1 \end{cases} \]
er gitt. Er \(f\) kontinuerlig i \(x = 1\)?
Finn grenseverdien og funksjonsverdien i \(x = 1\), og sammenlign.
\(\lim\limits_{x \to 1} f(x) = 1^2 = 1\), men \(f(1) = 3\). Grenseverdien og funksjonsverdien er ulike, så \(f\) er ikke kontinuerlig i \(x = 1\). Grafen har et hull i \((1, 1)\) og et enkeltpunkt i \((1, 3)\).
Funksjonen \(g(x) = \dfrac{x^2 - 4}{x - 2}\) er ikke definert for \(x = 2\). Hvilken verdi må vi gi \(g(2)\) for at funksjonen skal bli kontinuerlig i \(x = 2\)?
Funksjonsverdien må være lik grenseverdien.
\(\lim\limits_{x \to 2} \dfrac{(x - 2)(x + 2)}{x - 2} = 4\). Setter vi \(g(2) = 4\), er funksjonen kontinuerlig. Hullet i grafen blir tettet.
Parkeringsavgiften er et eksempel på en trappefunksjon. Slike funksjoner har hopp, og de er vanlige når noe telles i hele enheter: porto, skattetrinn og billettpriser.
Parkeringsavgiften er \(20\) kroner per påbegynte time. Der grafen hopper, er funksjonen diskontinuerlig. Finn avgiften etter \(2\) timer og etter \(2\) timer og ett minutt. Hvor er funksjonen diskontinuerlig?
«Påbegynt time» betyr at du betaler for en hel time så snart du har begynt på den.
Etter nøyaktig \(2\) timer har du betalt for to timer, altså \(40\) kroner. Etter \(2\) timer og ett minutt har du begynt på den tredje timen, og avgiften er \(60\) kroner. Funksjonen hopper ved hver hel time, så den er diskontinuerlig for \(t = 1, 2, 3, \ldots\)
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Figuren viser grafen til \(f\). En åpen ring betyr at punktet ikke er med, og et fylt punkt viser funksjonsverdien.
Funksjonen
\[ f(x) = \begin{cases} x + 2, & x \neq 3 \\ 4, & x = 3 \end{cases} \]
er gitt.
Parkeringsavgiften \(P(t)\) er \(20\) kroner per påbegynte time, der \(t\) er antall timer.
Er \(f\) kontinuerlig i punktet?
Funksjonene er ikke definert i ett punkt. Hvilken verdi må funksjonen ha i punktet for å bli kontinuerlig der?
Ola har påstått dette. Finn feilen i hver påstand, og forklar hva som er riktig.
Er funksjonen kontinuerlig, altså kontinuerlig i alle punkter i definisjonsmengden?
Portoen for et brev avhenger av vekta \(v\) i gram: \(23\) kroner for brev til og med \(20\) g, \(35\) kroner for brev over \(20\) g til og med \(50\) g, og \(41\) kroner for brev over \(50\) g til og med \(100\) g.
Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Argumenter for at \(f(x) = |x|\) er kontinuerlig i \(x = 0\).
Funksjonen \(f(x) = \dfrac{1}{x^2 - 4}\) er gitt. Finn definisjonsmengden, og forklar hvorfor \(f\) er kontinuerlig.
Funksjonene er ikke definert for \(x = 1\). Kan vi velge en verdi for \(f(1)\) slik at funksjonen blir kontinuerlig i \(x = 1\)? Begrunn svarene.
Kontinuerlig i \(x = a\)
\[ \lim_{x \to a} f(x) = f(a) \]
Et mobilabonnement koster \(199\) kroner per måned for inntil \(10\) GB. Bruker du mer, betaler du \(30\) kroner per ekstra GB. Prisen følger altså én regel opp til \(10\) GB og en annen regel etterpå. En slik funksjon har delt forskrift. Mange priser, skatter og avgifter fungerer slik, og det viktige spørsmålet er hva som skjer i overgangen mellom reglene.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
if og else.Mobilabonnementet kan skrives som
\[ P(x) = \begin{cases} 199, & 0 \leq x \leq 10 \\ 199 + 30(x - 10), & x > 10 \end{cases} \]
der \(x\) er antall GB. For å regne ut \(P(x)\) må vi først finne ut hvilken del av forskriften \(x\) hører til.
Regn ut \(P(8)\) og \(P(15)\) for mobilabonnementet.
Avgjør først hvilken del av forskriften du skal bruke.
\(8 \leq 10\), så \(P(8) = 199\) kroner.
\(15 > 10\), så \(P(15) = 199 + 30 \cdot 5 = 349\) kroner.
Inne i hver del er funksjonen kontinuerlig, siden hver del er en kontinuerlig funksjon. Det eneste stedet det kan gå galt, er i skjøtepunktet der forskriften skifter. Der må vi sjekke at de to delene møtes.
En funksjon med delt forskrift er kontinuerlig i skjøtepunktet \(x = a\) hvis
\[ \lim_{x \to a^-} f(x) = \lim_{x \to a^+} f(x) = f(a) \]
I praksis setter vi \(x = a\) inn i begge delene av forskriften og sjekker at vi får det samme.
Er
\[ f(x) = \begin{cases} x + 1, & x < 2 \\ 5 - x, & x \geq 2 \end{cases} \]
kontinuerlig i \(x = 2\)?
Sett inn \(x = 2\) i begge delene.
\(\lim\limits_{x \to 2^-} f(x) = 2 + 1 = 3\) og \(\lim\limits_{x \to 2^+} f(x) = 5 - 2 = 3\). Dessuten er \(f(2) = 5 - 2 = 3\). Alle tre er like, så \(f\) er kontinuerlig i \(x = 2\).
Finn \(k\) slik at
\[ f(x) = \begin{cases} x^2, & x \leq 1 \\ kx + 3, & x > 1 \end{cases} \]
blir kontinuerlig.
De to delene må gi samme verdi når \(x = 1\).
Fra venstre: \(1^2 = 1\). Fra høyre: \(k \cdot 1 + 3 = k + 3\). Kontinuitet krever \(k + 3 = 1\), så \(k = -2\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Funksjonen
\[ f(x) = \begin{cases} 2x, & x < 1 \\ x^2 + 1, & x \geq 1 \end{cases} \]
er gitt. Regn ut
Funksjonen
\[ g(x) = \begin{cases} x + 3, & x < 0 \\ 2 - x, & x \geq 0 \end{cases} \]
er gitt.
Funksjonen
\[ f(x) = \begin{cases} x^2, & x < 0 \\ 3x, & 0 \leq x \leq 2 \\ 10 - x, & x > 2 \end{cases} \]
er gitt. Hvilket uttrykk skal du bruke for å regne ut funksjonsverdien?
Er funksjonen kontinuerlig i skjøtepunktet?
Funksjonen \(f\) er gitt ved
\[ f(x) = \begin{cases} x + 2 & \text{for } x < 0 \\ x^2 - 2 & \text{for } 0 \leq x < 2 \\ 4 - x & \text{for } 2 \leq x \leq 4 \\ 1 & \text{for } x > 4 \end{cases} \]
Et lukket (fylt) endepunkt viser hvor funksjonsverdien ligger. Et åpent endepunkt viser at grafen går helt inntil punktet uten å ha det med.
Finn \(k\) slik at funksjonen blir kontinuerlig.
Prisen er \(P(x) = \begin{cases} 199, & 0 \leq x \leq 10 \\ 199 + 30(x - 10), & x > 10 \end{cases}\) kroner, der \(x\) er antall GB.
Funksjonen
\[ g(x) = \begin{cases} x + 4, & x < -1 \\ x^2, & -1 \leq x \leq 2 \\ 6 - x, & x > 2 \end{cases} \]
er gitt.
Sara får \(200\) kroner per time for de første \(40\) timene i uka, og \(300\) kroner per time for timene utover det. Ukelønna er
\[ L(t) = \begin{cases} 200t, & 0 \leq t \leq 40 \\ 8000 + 300(t - 40), & t > 40 \end{cases} \]
der \(t\) er antall timer.
Funksjonen \(f\) er gitt ved
\[ f(x) = \begin{cases} x^2 - 1 & \text{for } x < 2 \\ ax - 1 & \text{for } x \geq 2 \end{cases} \]
Bruk glidebryteren og finn verdien av \(a\) som gjør \(f\) kontinuerlig i \(x = 2\).
Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Finn \(a\) og \(b\) slik at
\[ f(x) = \begin{cases} x + a, & x < 0 \\ x^2 + 1, & 0 \leq x < 2 \\ bx, & x \geq 2 \end{cases} \]
blir kontinuerlig.
En taxi koster \(60\) kroner i startpris, og \(20\) kroner per kilometer for de første \(10\) km. Etter \(10\) km er prisen \(15\) kroner per kilometer. Lag en funksjon med delt forskrift for prisen, og avgjør om den er kontinuerlig.
Funksjonen
\[ f(x) = \begin{cases} x^2, & x \leq a \\ 2x + 3, & x > a \end{cases} \]
er gitt. Finn den positive verdien av \(a\) som gjør \(f\) kontinuerlig.
Kontinuitet i skjøtepunktet
\[ \lim_{x \to a^-} f(x) = \lim_{x \to a^+} f(x) = f(a) \]
En asymptote er en linje som grafen kommer nærmere og nærmere. Asymptotene forteller hvordan grafen oppfører seg nær punkter der funksjonen ikke er definert, og hva som skjer langt ute til høyre og venstre. Seksjonen har to delkapitler: vertikale asymptoter, og horisontale og skrå asymptoter.
Funksjonen \(f(x) = \dfrac{x + 1}{x - 3}\) er ikke definert for \(x = 3\). Setter vi inn \(x = 3{,}01\), får vi \(f(x) = 401\), og med \(x = 2{,}99\) får vi \(-399\). Jo nærmere \(3\) vi kommer, jo større blir tallene. Grafen skyter i været på den ene siden av linja \(x = 3\) og stuper på den andre. Linja \(x = 3\) er en vertikal asymptote.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Linja \(x = a\) er en vertikal asymptote for grafen til \(f\) hvis \(f(x)\) går mot \(\infty\) eller \(-\infty\) når \(x\) nærmer seg \(a\) fra minst én side.
For en rasjonal funksjon \(f(x) = \dfrac{p(x)}{q(x)}\) skjer dette der nevneren er \(0\), men telleren ikke er \(0\). Er både teller og nevner \(0\), kan vi som regel forkorte, og da er det et hull i grafen i stedet.
Forkort brøken så mye som mulig. Hvis nevneren er \(0\) for \(x = a\), mens telleren ikke er \(0\), er \(x = a\) en vertikal asymptote.
Finn de vertikale asymptotene.
Finn nullpunktene til nevneren, og sjekk om telleren også er \(0\) der.
Nevneren er \(0\) for \(x = 3\), og telleren er da \(4\). Asymptoten er \(x = 3\).
\(g(x) = \dfrac{(x - 2)(x + 2)}{x - 2} = x + 2\) for \(x \neq 2\). Grafen har et hull i \((2, 4)\), men ingen vertikal asymptote.
\(x^2 - 1 = 0\) for \(x = 1\) og \(x = -1\), og telleren er \(1\). Asymptotene er \(x = -1\) og \(x = 1\).
Finn \(\lim\limits_{x \to 3^+} \dfrac{x + 1}{x - 3}\) og \(\lim\limits_{x \to 3^-} \dfrac{x + 1}{x - 3}\).
Se på fortegnet til teller og nevner like til høyre og like til venstre for \(3\).
Nær \(x = 3\) er telleren omtrent \(4\), altså positiv. Til høyre for \(3\) er nevneren et lite positivt tall, så brøken blir et stort positivt tall. Til venstre er nevneren et lite negativt tall. Altså er
\[ \lim_{x \to 3^+} \frac{x + 1}{x - 3} = \infty \qquad \text{og} \qquad \lim_{x \to 3^-} \frac{x + 1}{x - 3} = -\infty \]
Finn den vertikale asymptoten til \(f(x) = \ln(x - 1)\).
Hvor går \(\ln u\) mot \(-\infty\)?
\(\ln u \to -\infty\) når \(u \to 0^+\). Her er \(u = x - 1\), som går mot \(0\) når \(x \to 1^+\). Asymptoten er \(x = 1\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Finn den vertikale asymptoten. Skriv svaret som en likning, for eksempel \(x = 5\).
Funksjonen \(f(x) = \dfrac{1}{x - 2}\) er gitt. Skriv \(\infty\) eller \(-\infty\).
Hva har grafen i \(x = 2\)?
Finn grenseverdiene. Skriv \(\infty\) eller \(-\infty\).
Funksjonen \(f(x) = \dfrac{1}{x^2 - 4}\) har to vertikale asymptoter.
Finn den vertikale asymptoten. Skriv svaret som en likning, for eksempel \(x = 5\).
Finn den vertikale asymptoten til logaritmefunksjonene i a)–c). Skriv svaret som en likning.
Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Funksjonen \(f(x) = \dfrac{x + a}{x^2 - 1}\) er gitt, der \(a > 0\). Finn \(a\) slik at grafen bare har én vertikal asymptote.
Lag en rasjonal funksjon med vertikale asymptoter \(x = -3\) og \(x = 3\) og nullpunkt i \(x = 1\).
Funksjonen \(f(x) = e^{1/x}\) er ikke definert for \(x = 0\).
Vertikal asymptote
\[ \begin{gathered} x = a \text{ når} \\ f(x) \to \pm\infty \text{ for } x \to a \end{gathered} \]
Rasjonal funksjon
\[ \begin{gathered} q(a) = 0 \text{ og } p(a) \neq 0 \\ \implies x = a \end{gathered} \]
I figuren i forrige delkapittel nærmet grafen til \(\dfrac{x + 1}{x - 3}\) seg linja \(y = 1\) langt ute til høyre og venstre. Det er en horisontal asymptote, og vi finner den med grenseverdiene fra 2.3.3. Noen funksjoner nærmer seg i stedet en skrå linje, for eksempel nærmer \(\dfrac{x^2 + 1}{x}\) seg linja \(y = x\). Asymptotene gir oss en rask skisse av grafen før vi regner på detaljer.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Linja \(y = b\) er en horisontal asymptote for grafen til \(f\) hvis
\[ \lim_{x \to \infty} f(x) = b \qquad \text{eller} \qquad \lim_{x \to -\infty} f(x) = b \]
For rasjonale funksjoner bruker vi regelen fra 2.3.3. Er graden i telleren lavere enn i nevneren, er asymptoten \(y = 0\). Er gradene like, er asymptoten \(y\) lik forholdet mellom koeffisientene foran de høyeste potensene.
Finn de horisontale asymptotene.
Finn grenseverdiene når \(x \to \infty\) og \(x \to -\infty\).
Like grader, så \(f(x) \to \frac21 = 2\). Asymptoten er \(y = 2\).
Lavere grad i telleren, så \(g(x) \to 0\). Asymptoten er \(y = 0\).
Når \(x \to \infty\), går \(e^{-x} \to 0\), så \(h(x) \to 3\). Asymptoten er \(y = 3\). Når \(x \to -\infty\), vokser \(e^{-x}\) over alle grenser, så det er bare til høyre grafen nærmer seg asymptoten.
En graf kan godt krysse en horisontal asymptote. For eksempel har \(\dfrac{x}{x^2 + 1}\) asymptoten \(y = 0\), men grafen går gjennom \((0, 0)\). Asymptoten handler bare om hva som skjer langt ute.
Er graden i telleren én høyere enn i nevneren, går funksjonen mot \(\pm\infty\), men den kan likevel nærme seg en skrå linje. Vi finner linja ved polynomdivisjon:
\[ \frac{x^2 + 3x + 5}{x + 1} = x + 2 + \frac{3}{x + 1} \]
Når \(x\) blir stor, går \(\frac{3}{x + 1}\) mot \(0\), og funksjonen nærmer seg linja \(y = x + 2\).
Animasjonen viser grafen til \(f(x) = x + 2 + \frac{3}{x + 1}\) og linja \(y = x + 2\). Jo større del av \(x\)-aksen vi ser, jo mindre blir avstanden \(\frac{3}{x + 1}\) mellom dem, og til slutt kan vi ikke skille grafen fra linja.
Linja \(y = ax + b\) er en skrå asymptote for grafen til \(f\) hvis
\[ \lim_{x \to \pm\infty} \left(f(x) - (ax + b)\right) = 0 \]
For en rasjonal funksjon der graden i telleren er én høyere enn i nevneren, finner vi asymptoten ved polynomdivisjon: Skriv \(f(x) = ax + b + r(x)\), der \(r(x) \to 0\).
Finn den skrå asymptoten til \(f(x) = \dfrac{2x^2 - x}{x - 1}\).
Utfør polynomdivisjonen \((2x^2 - x) : (x - 1)\).
\(2x \cdot (x - 1) = 2x^2 - 2x\), og resten er \(x\). Så er \(1 \cdot (x - 1) = x - 1\), og resten er \(1\). Altså er
\[ \frac{2x^2 - x}{x - 1} = 2x + 1 + \frac{1}{x - 1}, \]
og den skrå asymptoten er \(y = 2x + 1\).
Konsentrasjonen av et stoff i blodet er \(C(t) = \dfrac{20t + 5}{t + 1}\) mg/L, der \(t\) er antall timer. Finn konsentrasjonen ved start og den horisontale asymptoten. Hva betyr asymptoten?
Bare \(t \geq 0\) gir mening i modellen.
\(C(0) = 5\) mg/L. Like grader gir \(C(t) \to \frac{20}{1} = 20\), så asymptoten er \(y = 20\). Konsentrasjonen stiger mot \(20\) mg/L, men når aldri dit.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Finn den horisontale asymptoten. Skriv svaret som en likning, for eksempel \(y = 2\).
Funksjonen \(f(x) = \dfrac{2x + 4}{x - 1}\) er gitt.
Hva slags asymptote har grafen når \(x \to \infty\)? Sammenlign gradene i teller og nevner.
Finn den horisontale asymptoten grafen nærmer seg. Skriv svaret som en likning, for eksempel \(y = 2\).
Finn den skrå asymptoten. Skriv svaret som en likning, for eksempel \(y = 2x + 1\).
Konsentrasjonen av et stoff er \(C(t) = \dfrac{30t + 6}{t + 2}\) mg/L, der \(t\) er antall timer.
Funksjonen \(f(x) = \dfrac{x}{x^2 + 1}\) har den horisontale asymptoten \(y = 0\). Krysser grafen asymptoten? Begrunn svaret.
Etter en polynomdivisjon er funksjonene skrevet slik at asymptotene kan leses rett av. Skriv svarene som likninger.
Funksjonen er \(f(x) = \dfrac{ax + b}{x - c}\). Finn \(a\), \(b\) og \(c\) slik at grafen har
De stiplede linjene viser asymptotene til grafen du har nå.
Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Funksjonen \(f(x) = \dfrac{ax^2 + 1}{x + b}\) har den vertikale asymptoten \(x = 2\) og den skrå asymptoten \(y = 3x + 6\).
Finn alle asymptotene, nullpunktene og skjæringspunktet med \(y\)-aksen til \(f(x) = \dfrac{x^2 - 1}{x^2 - 4}\), og bruk dem til å skissere grafen.
Funksjonen \(f(x) = \dfrac{x^2 + x}{x^2 + 1}\) er gitt.
Horisontal asymptote
\[ y = \lim_{x \to \pm\infty} f(x) \]
Skrå asymptote
\[ \begin{gathered} f(x) = ax + b + r(x) \\ \text{der } r(x) \to 0 \end{gathered} \]
Oppgavene her blander stoff fra hele kapittelet, slik som på en prøve.
Funksjonen \(f(x) = \dfrac{x^2 - 1}{x^2 - 4}\) er gitt.
Finn grenseverdiene.
Funksjonen
\[ f(x) = \begin{cases} x^2 + 1, & x < 2 \\ kx - 1, & x \geq 2 \end{cases} \]
er gitt.
Antall dyr i en bestand er \(P(t) = \dfrac{500}{1 + 4e^{-0{,}2t}}\), der \(t\) er antall år.
Formlene fra hele kapittelet, samlet på ett sted.
Brøk
\[ \frac{p(x)}{q(x)} \text{ krever } q(x) \neq 0 \]
Kvadratrot
\[ \sqrt{u} \text{ krever } u \geq 0 \]
Logaritme
\[ \ln u \text{ krever } u > 0 \]
Sammensatt funksjon
\[ f\left(g(x)\right) \]
Grenseverdi
\[ \lim_{x \to a} f(x) = L \]
Grenseverdien finnes når
\[ \lim_{x \to a^-} f(x) = \lim_{x \to a^+} f(x) \]
Sum
\[ \lim (f \pm g) = F \pm G \]
Produkt
\[ \lim (f \cdot g) = F \cdot G \]
Kvotient
\[ \lim \frac{f}{g} = \frac{F}{G}, \quad G \neq 0 \]
Uttrykket «0/0»
\[ \frac{x^2 - a^2}{x - a} = x + a \]
Lavere grad i telleren
\[ \lim_{x \to \infty} \frac{p(x)}{q(x)} = 0 \]
Like grader
\[ \lim_{x \to \infty} \frac{ax^n + \ldots}{bx^n + \ldots} = \frac{a}{b} \]
Eksponentialfunksjonen vinner
\[ \lim_{x \to \infty} \frac{x^n}{e^x} = 0 \]
Logaritmen taper
\[ \lim_{x \to \infty} \frac{\ln x}{x^n} = 0 \]
Kontinuerlig i \(x = a\)
\[ \lim_{x \to a} f(x) = f(a) \]
Kontinuitet i skjøtepunktet
\[ \lim_{x \to a^-} f(x) = \lim_{x \to a^+} f(x) = f(a) \]
Vertikal asymptote
\[ \begin{gathered} x = a \text{ når} \\ f(x) \to \pm\infty \text{ for } x \to a \end{gathered} \]
Rasjonal funksjon
\[ \begin{gathered} q(a) = 0 \text{ og } p(a) \neq 0 \\ \implies x = a \end{gathered} \]
Horisontal asymptote
\[ y = \lim_{x \to \pm\infty} f(x) \]
Skrå asymptote
\[ \begin{gathered} f(x) = ax + b + r(x) \\ \text{der } r(x) \to 0 \end{gathered} \]