Skip to main content

5  Hva bruker vi den deriverte til?

Nå kan du derivere nesten alle funksjoner du møter i R1. I dette kapittelet bruker vi den deriverte til det den er best til: å finne ut hvordan en funksjon oppfører seg. Hvor vokser den, og hvor er den størst eller minst? Hvor bøyer grafen seg? Med disse verktøyene kan du skissere grafer uten PC, løse praktiske optimeringsproblemer og løse likninger som ikke kan løses med algebra.

Last ned oppgaveheftet for kapittel 5 (PDF): formelark, gjennomregnede eksempler og oppgaver med fasit, til arbeid uten PC.

Læringsmål

Etter å ha arbeidet med kapittelet skal du kunne

  • bruke fortegnet til \(f'(x)\) til å finne hvor en funksjon vokser og avtar,
  • finne topp-, bunn- og terrassepunkter, og største og minste verdi i et intervall,
  • løse praktiske optimeringsproblemer,
  • bruke \(f''(x)\) til å finne krumning og vendepunkter,
  • finne tangenter med gitte egenskaper og normaler,
  • drøfte rasjonale funksjoner og funksjoner med \(e^x\) og \(\ln x\),
  • løse likninger numerisk med Newtons metode,
  • bruke L’Hôpitals regel på grenseverdier,
  • lese og endre enkel Python-kode som analyserer funksjoner.

5.1 Monotoni

Den deriverte forteller hvor bratt grafen er. Da forteller fortegnet til den deriverte om grafen går opp eller ned. I denne seksjonen bruker vi det til å finne ut hvor en funksjon vokser og hvor den avtar, uten å tegne grafen.

5.1.1 Monotoni

Du sykler over et fjell. Så lenge veien stiger, er stigningen positiv, og du kommer høyere og høyere. Når veien heller nedover, er stigningen negativ. På toppen, der veien skifter fra å stige til å falle, er stigningen akkurat \(0\). Den deriverte er stigningen til grafen, så fortegnet til \(f'(x)\) forteller om \(f\) går opp eller ned.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare hva det betyr at en funksjon er voksende eller avtakende,
  • bruke fortegnet til \(f'(x)\) til å avgjøre hvor \(f\) vokser og avtar,
  • lage en fortegnslinje for den deriverte,
  • angi intervaller der en funksjon er voksende eller avtakende,
  • lese og endre enkel Python-kode som undersøker fortegnet til den deriverte.

Voksende og avtakende

DefinisjonVoksende og avtakende

En funksjon \(f\) er voksende i et intervall hvis \(f(x_1) < f(x_2)\) når \(x_1 < x_2\) i intervallet. Den er avtakende hvis \(f(x_1) > f(x_2)\) når \(x_1 < x_2\).

Grafen til x³ − 3x øverst og grafen til den deriverte 3x² − 3 nederst. Der den deriverte er positiv (x < −1 og x > 1), stiger grafen øverst. Der den deriverte er negativ (−1 < x < 1), synker grafen.

I figuren er \(f'(x)\) negativ i det skraverte området, og der synker grafen til \(f\). Utenfor er \(f'(x)\) positiv, og der stiger grafen.

Utforsk det selv: Dra punktet langs grafen til \(f(x) = x^3 - 3x\). Tangenten er grønn der \(f'(x)\) er positiv, og rød der den er negativ.

RegelMonotoni og den deriverte
  • Er \(f'(x) > 0\) i et intervall, er \(f\) voksende der.
  • Er \(f'(x) < 0\) i et intervall, er \(f\) avtakende der.

Endepunktene tas med i intervallet når \(f\) er kontinuerlig der.

Fortegnslinje

For å finne fortegnet til \(f'(x)\) faktoriserer vi \(f'(x)\) og lager en fortegnslinje: en tabell som viser fortegnet til hver faktor mellom nullpunktene.

Finn hvor \(f(x) = x^3 - 3x\) er voksende og avtakende.

Faktoriser \(f'(x) = 3x^2 - 3 = 3(x + 1)(x - 1)\).

\(f'(x) = 3(x + 1)(x - 1)\) er \(0\) for \(x = -1\) og \(x = 1\).

\(x < -1\) \(-1 < x < 1\) \(x > 1\)
\(x + 1\) \(-\) \(+\) \(+\)
\(x - 1\) \(-\) \(-\) \(+\)
\(f'(x)\) \(+\) \(-\) \(+\)
\(f\) voksende avtakende voksende

\(f\) er voksende i \(\langle \leftarrow, -1]\) og i \([1, \to \rangle\), og avtakende i \([-1, 1]\).

Finn hvor \(f(x) = x e^{-x}\) er voksende og avtakende.

\(e^{-x}\) er alltid positiv, så fortegnet bestemmes av den andre faktoren.

\(f'(x) = e^{-x}(1 - x)\). Siden \(e^{-x} > 0\), har \(f'(x)\) samme fortegn som \(1 - x\).

\(x < 1\) \(x > 1\)
\(e^{-x}\) \(+\) \(+\)
\(1 - x\) \(+\) \(-\)
\(f'(x)\) \(+\) \(-\)

\(f\) er voksende i \(\langle \leftarrow, 1]\) og avtakende i \([1, \to \rangle\).

Regn ut \(f'(x) = 3x^2 - 3\) i ett punkt i hvert intervall, og avgjør om \(f(x) = x^3 - 3x\) vokser eller avtar der.

Velg for eksempel \(x = -2\), \(x = 0\) og \(x = 2\).

def fd(x):
    return 3*x**2 - 3

for x in [-2, 0, 2]:
    if fd(x) > 0:
        print(x, fd(x), "voksende")
    else:
        print(x, fd(x), "avtakende")
-2 9 voksende
0 -3 avtakende
2 9 voksende

Det holder å sjekke ett punkt i hvert intervall, fordi \(f'\) bare kan skifte fortegn i nullpunktene sine.

NoteNår f’(x) = 0 i et enkelt punkt

\(f(x) = x^3\) har \(f'(0) = 0\), men \(f'(x) > 0\) på begge sider. Funksjonen er voksende overalt, også gjennom \(x = 0\). Et enkelt punkt der \(f'(x) = 0\) ødelegger ikke monotonien.

AdvarselVanlige feil
  • Det er fortegnet til \(f'(x)\) som bestemmer om \(f\) vokser, ikke fortegnet til \(f(x)\).
  • En fortegnslinje må ha alle nullpunktene til \(f'(x)\) med, i riktig rekkefølge.
  • Glem ikke faktorer som alltid er positive, som \(e^{x}\) og \(x^2 + 1\). De endrer ikke fortegnet, men må være med i begrunnelsen.
  • Er \(f\) ikke definert overalt, som \(\ln x\), må intervallene ligge i definisjonsmengden.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Finn hvor funksjonen er voksende. Skriv svaret som en ulikhet.

\(f(x) = x^2 - 4x\)
\(f(x) = 6x - x^2\)
\(f(x) = e^x - x\)

Figuren viser grafen til \(f(x) = -x^3 + 3x^2 + 1\). Dra bortover grafen for å markere et intervall. Trykk på et markert område for å fjerne det.

Fortegnslinja viser fortegnet til \(f'(x)\).

\(x < -2\) \(-2 < x < 3\) \(x > 3\)
\(f'(x)\) \(-\) \(+\) \(-\)
Hvor er \(f\) voksende?
Hvor er \(f\) avtakende?
Skisser en mulig graf for \(f\).

Regn ut den deriverte i punktet, og avgjør om funksjonen er voksende eller avtakende der.

\(f(x) = x^2 - 4x\) i \(x = 1\)
\(f(x) = x^3 - 3x\) i \(x = 2\)
\(f(x) = e^{-x}\) i \(x = 0\)
\(f(x) = \ln x\) i \(x = 5\)
Nivå 2

Funksjonen \(f(x) = x^3 - 6x^2 + 9x + 1\) er gitt.

Finn den minste \(x\)-verdien der \(f'(x) = 0\).
Finn den største \(x\)-verdien der \(f'(x) = 0\).
Lag en fortegnslinje for \(f'(x)\), og finn hvor \(f\) er avtakende.

Figuren viser grafen til \(f(x) = \frac13 x^3 - x^2 - 3x + 2\). Gjør stegene i rekkefølge. Du kan lese av grafen eller regne.

Funksjonen er \(f(x) = ax^2 + bx + 1\). Bruk glidebryterne og finn verdier for \(a\) og \(b\) slik at \(f\) er avtakende for \(x \leq 1\) og voksende for \(x \geq 1\). Det finnes flere riktige svar.

Finn hvor \(f(x) = x - \ln x\) er voksende. Husk at \(x > 0\).
Finn hvor \(g(x) = x^2 e^{x}\) er avtakende.

Jonas sier: «\(f(x) = x^3\) er ikke voksende, fordi \(f'(0) = 0\).» Har han rett?

Kodeoppgaver

Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

def fd(x):
    return 3*x**2 - 12

for x in [-3, 0, 3]:
    if fd(x) > 0:
        print(x, "voksende")
    else:
        print(x, "avtakende")

Hva blir utskriften? Hva skriver programmet for \(x = 0\)?

Hvilken funksjon \(f\) kan fd være den deriverte av? Hvor er \(f\) voksende og avtakende?

Utfordringer

For hvilke verdier av \(a\) er \(f(x) = x^3 + ax\) voksende for alle \(x\)? Skriv svaret som en ulikhet.

Vis at \(e^x > 1 + x\) for alle \(x > 0\).

Finn hvor \(f(x) = xe^{-x^2/2}\) er voksende. Skriv svaret som en dobbel ulikhet.

Oppsummering

Voksende

\[ f'(x) > 0 \implies f \text{ voksende} \]

Avtakende

\[ f'(x) < 0 \implies f \text{ avtakende} \]

  • Faktoriser \(f'(x)\) og lag en fortegnslinje.
  • Ta med endepunktene i intervallene når \(f\) er kontinuerlig der.

5.2 Topp- og bunnpunkter

Der en graf skifter fra å stige til å synke, har den et toppunkt. Der den skifter fra å synke til å stige, har den et bunnpunkt. I denne seksjonen finner vi slike punkter med den deriverte, og bruker det til å løse praktiske problemer der noe skal bli så stort eller så lite som mulig.

5.2.1 Topp- og bunnpunkter

På toppen av fjellet er veien flat et øyeblikk: Den har sluttet å stige, men har ikke begynt å falle. Det samme gjelder for en graf. I et toppunkt er tangenten vannrett, og den deriverte skifter fortegn fra \(+\) til \(-\). Men pass på: Ikke alle steder med vannrett tangent er topper eller bunner.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare hva lokale og globale topp- og bunnpunkter er,
  • finne topp- og bunnpunkter med fortegnslinja til \(f'(x)\),
  • forklare hva et terrassepunkt er,
  • finne største og minste verdi til en funksjon i et lukket intervall,
  • lese og endre enkel Python-kode som leter etter den største verdien.

Lokale topp- og bunnpunkter

DefinisjonTopp- og bunnpunkt

\(f\) har et (lokalt) toppunkt i \(x = a\) hvis \(f(a) \geq f(x)\) for alle \(x\) nær \(a\). Den har et (lokalt) bunnpunkt hvis \(f(a) \leq f(x)\) for alle \(x\) nær \(a\). Punktet er \(\left(a, f(a)\right)\), og \(f(a)\) kalles en toppverdi eller bunnverdi.

RegelTopp- og bunnpunkter med den deriverte

Er \(f'(a) = 0\) og

  • \(f'\) skifter fra \(+\) til \(-\) i \(a\), er \(\left(a, f(a)\right)\) et toppunkt,
  • \(f'\) skifter fra \(-\) til \(+\) i \(a\), er \(\left(a, f(a)\right)\) et bunnpunkt,
  • \(f'\) skifter ikke fortegn i \(a\), er \(\left(a, f(a)\right)\) et terrassepunkt.

Finn topp- og bunnpunktene til \(f(x) = x^3 - 3x\).

Du fant fortegnslinja til \(f'(x) = 3(x + 1)(x - 1)\) i forrige delkapittel.

\(f'\) skifter fra \(+\) til \(-\) i \(x = -1\) og fra \(-\) til \(+\) i \(x = 1\).

\(f(-1) = -1 + 3 = 2\) og \(f(1) = 1 - 3 = -2\).

Toppunktet er \((-1, 2)\), og bunnpunktet er \((1, -2)\).

Finn toppunktet til \(f(x) = x e^{-x}\).

\(f'(x) = e^{-x}(1 - x)\) skifter fortegn i \(x = 1\).

\(f'\) skifter fra \(+\) til \(-\) i \(x = 1\). \(f(1) = e^{-1}\), så toppunktet er \(\left(1, \dfrac1e\right)\).

Undersøk \(f(x) = x^3 - 3x^2 + 3x\) for topp- og bunnpunkter.

\(f'(x) = 3x^2 - 6x + 3 = 3(x - 1)^2\).

\(f'(x) = 3(x - 1)^2\) er \(0\) i \(x = 1\) og positiv ellers. Den skifter ikke fortegn, så \(f\) har ingen topp- eller bunnpunkter. Punktet \((1, 1)\) er et terrassepunkt: Grafen flater ut og fortsetter oppover.

Største og minste verdi

I et lukket intervall \([a, b]\) har en kontinuerlig funksjon alltid en største og en minste verdi. De kalles globale maksimum og minimum. De finnes enten der \(f'(x) = 0\), eller i endepunktene.

RegelStørste og minste verdi i et lukket intervall

Regn ut \(f(x)\) i

  1. punktene inne i intervallet der \(f'(x) = 0\), og
  2. endepunktene \(a\) og \(b\).

Den største av disse verdiene er den største verdien til \(f\) i intervallet, og den minste er den minste verdien.

Finn den største og den minste verdien til \(f(x) = x^3 - 3x\) i intervallet \([-2, 3]\).

Regn ut \(f\) i \(x = -1\), \(x = 1\) og i endepunktene.

\(f(-2) = -2\), \(f(-1) = 2\), \(f(1) = -2\) og \(f(3) = 18\).

Den største verdien er \(18\) (i \(x = 3\)), og den minste er \(-2\) (i \(x = -2\) og \(x = 1\)). Toppunktet \((-1, 2)\) er bare et lokalt toppunkt.

AdvarselVanlige feil
  • \(f'(a) = 0\) betyr ikke alltid topp eller bunn. Sjekk fortegnsskiftet.
  • Et punkt har to koordinater. Oppgi både \(x\) og \(f(x)\).
  • Glem ikke endepunktene når du skal finne største og minste verdi i et intervall.
  • Et lokalt toppunkt er ikke nødvendigvis det høyeste punktet på hele grafen.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Funksjonen \(f(x) = x^2 - 6x + 5\) er gitt. Finn bunnpunktet.

\(x\)-koordinaten
\(y\)-koordinaten

Funksjonen \(f(x) = x^3 - 12x\) er gitt. Finn

\(x\)-koordinaten til toppunktet
\(y\)-koordinaten til toppunktet
\(x\)-koordinaten til bunnpunktet
\(y\)-koordinaten til bunnpunktet

Tabellen viser fortegnet til \(f'(x)\). Den deriverte er \(0\) i \(x = -1\) og \(x = 2\).

\(x < -1\) \(-1 < x < 2\) \(x > 2\)
\(f'(x)\) \(+\) \(-\) \(+\)
Finn \(x\)-koordinaten til toppunktet.
Finn \(x\)-koordinaten til bunnpunktet.
For en annen funksjon \(g\) er \(g'(1) = 0\), og \(g'(x)\) er negativ på begge sider av \(x = 1\). Hva har \(g\) i \(x = 1\)?

Finn ekstremalpunktet.

\(x\)-koordinaten til toppunktet til \(f(x) = -x^2 + 4x + 1\)
\(y\)-koordinaten til toppunktet til \(f\)
\(x\)-koordinaten til bunnpunktet til \(g(x) = 2x^2 + 8x\)
\(y\)-koordinaten til bunnpunktet til \(g\)
Nivå 2

Funksjonen \(f(x) = x^2 e^{-x}\) er gitt.

Finn \(x\)-koordinaten til bunnpunktet.
Finn \(x\)-koordinaten til toppunktet.
Finn \(y\)-koordinaten til toppunktet eksakt.

Funksjonen \(f(x) = x^3 - 3x^2\) har definisjonsmengden \([-1, 4]\). Finn

den største verdien
den minste verdien

Figuren viser grafen til \(f(x) = \frac14 x^4 - x^3\).

Funksjonen \(f(x) = x^4 - 4x^3\) er gitt. Den deriverte er \(f'(x) = 4x^2(x - 3)\).

Finn \(x\)-koordinaten til bunnpunktet.
Hva skjer i \(x = 0\)?
Kodeoppgaver

Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

def f(x):
    return x**3 - 3*x

storst = f(-2)
for i in range(-20, 31):
    x = i / 10
    if f(x) > storst:
        storst = f(x)
print(storst)

Hvilke \(x\)-verdier prøver programmet?

Hva blir utskriften? Skriv tallet i svarfeltet.

Endre programmet slik at det finner den minste verdien.

Utfordringer

Funksjonen er \(f(x) = ax^2 + bx + c\). Bruk glidebryterne og finn verdier for \(a\), \(b\) og \(c\) slik at grafen har toppunkt i \((2, 3)\). Det finnes flere riktige svar.

Funksjonen \(f(x) = x^3 + ax\) har et bunnpunkt i \(x = 2\). Finn \(a\).

Finn toppunktet til \(f(x) = \dfrac{\ln x}{x}\).

\(x\)-koordinaten
\(y\)-koordinaten

Oppsummering

Toppunkt

\[ \begin{gathered} f'(a) = 0 \\ f' \text{ skifter fra } + \text{ til } - \end{gathered} \]

Bunnpunkt

\[ \begin{gathered} f'(a) = 0 \\ f' \text{ skifter fra } - \text{ til } + \end{gathered} \]

Terrassepunkt

\[ \begin{gathered} f'(a) = 0 \\ f' \text{ skifter ikke fortegn} \end{gathered} \]

Største og minste verdi i \([a, b]\)

\[ \begin{gathered} \text{Regn ut } f(x) \text{ der } f'(x) = 0 \\ \text{og i endepunktene } a \text{ og } b \end{gathered} \]

  • Oppgi punktet: \(\left(a, f(a)\right)\).
  • Glem ikke endepunktene når du skal finne største og minste verdi.

5.2.2 Optimering

En bonde har \(100\) meter gjerde og vil lage en rektangulær innhegning inntil en låvevegg. Veggen er den fjerde siden, så den trenger ikke gjerde. Hvor lange skal sidene være for at sauene skal få mest mulig plass? Prøv deg fram: \(10 + 80 + 10\) meter gir \(800\) m², og \(40 + 20 + 40\) meter gir også \(800\) m². Et sted imellom er arealet størst. Med den deriverte finner vi nøyaktig hvor.

Prøv selv i figuren: Dra i hjørnet av gjerdet. Hvert mål du prøver, blir et punkt i grafen til høyre.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • sette opp en funksjon for størrelsen som skal bli størst eller minst,
  • finne en fornuftig definisjonsmengde ut fra situasjonen,
  • bruke den deriverte til å finne største og minste verdi,
  • svare på spørsmålet i oppgaven med riktig enhet,
  • lese og endre enkel Python-kode som prøver seg fram til en løsning.

Fremgangsmåte

RegelOptimering i fem steg
  1. Tegn en figur og innfør variabler.
  2. Skriv størrelsen som skal optimeres, som en funksjon av én variabel. Bruk opplysningene i oppgaven til å bli kvitt de andre.
  3. Finn definisjonsmengden ut fra situasjonen.
  4. Finn hvor den deriverte er \(0\), og sjekk at det er et toppunkt eller bunnpunkt (eller sjekk endepunktene).
  5. Svar på spørsmålet, med enhet.

Bonden har \(100\) meter gjerde. Finn sidene som gir størst areal, og finn arealet.

La sidene vinkelrett på veggen være \(x\). Da er siden parallelt med veggen \(100 - 2x\).

Arealet er \(A(x) = x(100 - 2x) = 100x - 2x^2\), med \(0 < x < 50\).

\(A'(x) = 100 - 4x = 0\) gir \(x = 25\). \(A'\) skifter fra \(+\) til \(-\) der, så det er et toppunkt.

Sidene bør være \(25\) m, \(50\) m og \(25\) m. Arealet blir \(A(25) = 25 \cdot 50 = 1250\) m².

Fra en kvadratisk papplate på \(30 \times 30\) cm klipper vi ut et kvadrat med side \(x\) i hvert hjørne og bretter opp kantene. Finn \(x\) slik at esken får størst volum.

Bunnen blir et kvadrat med side \(30 - 2x\), og høyden er \(x\).

\(V(x) = x(30 - 2x)^2\), med \(0 < x < 15\).

Produktregelen og kjerneregelen gir

\[ \begin{aligned} V'(x) &= (30 - 2x)^2 + x \cdot 2(30 - 2x)(-2) \\ &= (30 - 2x)(30 - 6x) \end{aligned} \]

\(V'(x) = 0\) gir \(x = 5\) (og \(x = 15\), som ikke er med). \(V'\) skifter fra \(+\) til \(-\) i \(x = 5\).

Esken får størst volum når \(x = 5\) cm. Volumet er \(V(5) = 5 \cdot 20^2 = 2000\) cm³.

En konsert har \(1000\) tilskuere når billetten koster \(300\) kroner. For hver \(10\) kroner prisen øker, mister arrangøren \(20\) tilskuere. Hvilken pris gir størst inntekt?

La \(x\) være antall prisøkninger på \(10\) kroner. Prisen er \(300 + 10x\) og antall tilskuere \(1000 - 20x\).

\(R(x) = (300 + 10x)(1000 - 20x)\), med \(0 \leq x \leq 50\).

\(R'(x) = 10(1000 - 20x) - 20(300 + 10x) = 4000 - 400x = 0\) gir \(x = 10\).

Prisen bør være \(400\) kroner. Da kommer \(800\) tilskuere, og inntekten blir \(320\,000\) kroner.

Regn ut volumet til esken for \(x = 1, 2, \ldots, 14\), og finn hvilken heltallig \(x\) som gir størst volum.

Lagre den beste \(x\)-verdien så langt i en variabel.

def V(x):
    return x*(30 - 2*x)**2

best = 1
for x in range(1, 15):
    if V(x) > V(best):
        best = x
print(best, V(best))
5 2000

Programmet finner bare heltall, men bekrefter svaret \(x = 5\).

AdvarselVanlige feil
  • Funksjonen har to variabler. Bruk en opplysning i oppgaven til å skrive den ene variabelen med den andre.
  • Glemmer definisjonsmengden. En lengde kan ikke være negativ.
  • Svarer med \(x\)-verdien når oppgaven spør etter arealet, eller omvendt.
  • Glemmer å sjekke at det er et toppunkt (eller bunnpunkt), og ikke det motsatte.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Et rektangel har omkrets \(40\) cm. Den ene siden er \(x\) cm.

Vis at arealet er \(A(x) = x(20 - x)\).
Finn \(x\) som gir størst areal.
Hva er det største arealet?

To positive tall har summen \(12\). Hva er det største produktet de kan ha?

Overskuddet til en bedrift er \(O(x) = -2x^2 + 80x - 300\) kroner når den selger \(x\) enheter.

Hvor mange enheter gir størst overskudd?
Hva er det største overskuddet?

Høyden til en ball er \(h(t) = -5t^2 + 20t + 1\) meter etter \(t\) sekunder.

Når er ballen høyest?
Hvor høyt kommer ballen?
Hva er farten til ballen i det høyeste punktet?
Nivå 2

Fra en kvadratisk papplate på \(24 \times 24\) cm klipper vi ut et kvadrat med side \(x\) i hvert hjørne og bretter opp kantene.

Finn \(x\) som gir størst volum.
Finn det største volumet.

En butikk selger \(500\) varer i måneden når prisen er \(200\) kroner. For hver \(5\) kroner prisen øker, selger den \(10\) færre.

Hvilken pris gir størst inntekt?
Hva er den største inntekten?

Finn punktet på grafen til \(y = \sqrt{x}\) som ligger nærmest punktet \((2, 0)\). Oppgi \(x\)-koordinaten.

En kasse uten lokk skal ha kvadratisk bunn med side \(x\) dm og romme \(32\) liter, altså \(32\) dm³.

Vis at overflaten er \(A(x) = x^2 + \dfrac{128}{x}\) dm².
Finn \(x\) som gir minst overflate.
Hvor høy er kassa da?
Hva er den minste overflaten?
Kodeoppgaver

Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

def V(x):
    return x*(24 - 2*x)**2

best = 1
for x in range(1, 12):
    if V(x) > V(best):
        best = x
print(best, V(best))

Hva blir utskriften? Skriv det siste tallet i utskriften i svarfeltet.

Endre programmet slik at det prøver \(x = 0{,}5;\ 1{,}0;\ 1{,}5; \ldots\) i stedet for bare heltall.

Utfordringer

En sylinderformet boks skal ha volumet \(128\pi\) cm³. Finn radiusen \(r\) som gjør at boksen bruker minst mulig metall, altså får minst overflate.

En bonde har \(120\) meter gjerde og vil lage to like, rektangulære innhegninger ved siden av hverandre, med et felles gjerde imellom. Finn det største samlede arealet.

Et rektangel har grunnlinja på \(x\)-aksen og de to øverste hjørnene på parabelen \(y = 12 - x^2\). Hjørnet til høyre er \(\left(x, 12 - x^2\right)\), med \(x > 0\).

Finn \(x\) som gir størst areal.
Hva er det største arealet?

Oppsummering

Fremgangsmåte

\[ \begin{aligned} &1.\ \text{Figur og variabler} \\ &2.\ \text{Funksjon av én variabel} \\ &3.\ \text{Definisjonsmengde } D_f \\ &4.\ f'(x) = 0 \\ &5.\ \text{Svar med enhet} \end{aligned} \]

  • Skriv størrelsen som en funksjon av én variabel.
  • Finn definisjonsmengden ut fra situasjonen, og svar på spørsmålet med enhet.

5.3 Krumning og vendepunkter

Den deriverte forteller om grafen går opp eller ned. Den andrederiverte forteller hvordan grafen bøyer seg. Med den kan vi finne punktene der grafen skifter krumning, og vi får en rask test for topp- og bunnpunkter.

5.3.1 Krumning og vendepunkter

Under en epidemi meldes det at «antall smittede øker fortsatt, men økningen er mindre enn i forrige uke». Antallet vokser, men vekstfarten avtar. Grafen stiger, men den bøyer seg nedover. Punktet der vekstfarten er størst, og der grafen skifter fra å bøye seg oppover til å bøye seg nedover, kalles et vendepunkt. For å finne det må vi se på hvordan den deriverte selv endrer seg.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • finne den andrederiverte \(f''(x)\),
  • bruke fortegnet til \(f''(x)\) til å avgjøre hvilken vei grafen krummer,
  • finne vendepunkter,
  • bruke andrederiverttesten til å avgjøre om et punkt er et toppunkt eller bunnpunkt,
  • tolke den andrederiverte som akselerasjon,
  • lese og endre enkel Python-kode som undersøker fortegnet til \(f''(x)\).

Den andrederiverte

DefinisjonDen andrederiverte

Den andrederiverte \(f''(x)\) er den deriverte av den deriverte: \(f''(x) = \left(f'(x)\right)'\). Den forteller hvor fort stigningstallet endrer seg.

Er \(s(t)\) posisjonen til en bil, er \(s'(t) = v(t)\) farten og \(s''(t) = v'(t) = a(t)\) akselerasjonen.

Finn \(f''(x)\).

  1. \(f(x) = x^3 - 3x\)
  2. \(f(x) = e^{2x}\)
  3. \(f(x) = \ln x\)

Deriver to ganger.

  1. \(f'(x) = 3x^2 - 3\) og \(f''(x) = 6x\)

  2. \(f'(x) = 2e^{2x}\) og \(f''(x) = 4e^{2x}\)

  3. \(f'(x) = x^{-1}\) og \(f''(x) = -x^{-2} = -\dfrac{1}{x^2}\)

Krumning

To grafer. Til venstre en graf som vender den hule siden opp, der tangentene blir brattere mot høyre. Til høyre en graf som vender den hule siden ned, der tangentene blir slakere mot høyre.

Når \(f''(x) > 0\), øker stigningstallet. Tangentene blir brattere mot høyre, og grafen bøyer seg oppover. Vi sier at grafen vender den hule siden opp (den er konveks). Når \(f''(x) < 0\), avtar stigningstallet, og grafen vender den hule siden ned (den er konkav).

RegelKrumning og vendepunkt
  • \(f''(x) > 0\): Grafen vender den hule siden opp.
  • \(f''(x) < 0\): Grafen vender den hule siden ned.
  • Skifter \(f''\) fortegn i \(x = a\), er \(\left(a, f(a)\right)\) et vendepunkt.

Animasjonen viser tangenten til \(f(x) = x^3 - 3x\). Til venstre for vendepunktet avtar stigningstallet, og grafen vender den hule siden ned. Til høyre øker stigningstallet, og grafen vender den hule siden opp. I vendepunktet \((0, 0)\) er stigningstallet minst, og tangenten krysser grafen.

Finn vendepunktene til \(f(x) = x^4 - 6x^2\), og hvor grafen vender den hule siden opp og ned.

\(f''(x) = 12x^2 - 12 = 12(x + 1)(x - 1)\).

\(f'(x) = 4x^3 - 12x\) og \(f''(x) = 12(x + 1)(x - 1)\).

\(x < -1\) \(-1 < x < 1\) \(x > 1\)
\(f''(x)\) \(+\) \(-\) \(+\)
graf hul side opp hul side ned hul side opp

\(f''\) skifter fortegn i \(x = \pm 1\). \(f(\pm 1) = 1 - 6 = -5\), så vendepunktene er \((-1, -5)\) og \((1, -5)\).

Finn vendepunktet til \(f(x) = x e^{-x}\).

\(f'(x) = e^{-x}(1 - x)\). Bruk produktregelen en gang til.

\[ f''(x) = -e^{-x}(1 - x) + e^{-x} \cdot (-1) = e^{-x}(x - 2) \]

\(f''\) skifter fra \(-\) til \(+\) i \(x = 2\). Vendepunktet er \(\left(2, 2e^{-2}\right)\).

Andrederiverttesten

I et toppunkt er tangenten vannrett, og grafen bøyer seg nedover. I et bunnpunkt bøyer den seg oppover. Det gir en rask test:

RegelAndrederiverttesten

Er \(f'(a) = 0\) og

  • \(f''(a) < 0\), er \(\left(a, f(a)\right)\) et toppunkt,
  • \(f''(a) > 0\), er \(\left(a, f(a)\right)\) et bunnpunkt,
  • \(f''(a) = 0\), gir testen ikke svar. Bruk fortegnslinja til \(f'\).

Bruk andrederiverttesten på \(f(x) = x^3 - 3x\).

\(f'(x) = 0\) i \(x = \pm 1\), og \(f''(x) = 6x\).

\(f''(-1) = -6 < 0\), så \((-1, 2)\) er et toppunkt. \(f''(1) = 6 > 0\), så \((1, -2)\) er et bunnpunkt.

AdvarselVanlige feil
  • \(f''(a) = 0\) betyr ikke alltid vendepunkt. \(f(x) = x^4\) har \(f''(0) = 0\), men \(f''(x) = 12x^2\) skifter ikke fortegn.
  • Et vendepunkt er et punkt. Oppgi både \(x\) og \(f(x)\).
  • Andrederiverttesten sier ingenting når \(f''(a) = 0\).
  • Det er fortegnet til \(f''\), ikke til \(f'\), som bestemmer krumningen.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Finn \(f''(x)\).

\(f(x) = x^4\)
\(f(x) = x^3 - 2x^2\)
\(f(x) = e^{2x}\)
\(f(x) = \ln x\)

Finn vendepunktet til \(f(x) = x^3 - 6x^2 + 5\).

\(x\)-koordinaten
\(y\)-koordinaten

Bruk den andrederiverte til å avgjøre hvilken vei grafen vender den hule siden.

\(f(x) = x^2\)
\(f(x) = -x^2 + 3x\)
\(f(x) = x^3\) i \(x = -1\)
\(f(x) = x^3\) i \(x = 2\)
\(f(x) = \ln x\)

Deriver to ganger, og sett så inn.

Finn \(f''(2)\) når \(f(x) = x^3 - 3x^2\).
Finn \(f''(1)\) når \(f(x) = x^4\).
Finn \(f''(0)\) når \(f(x) = e^{-x}\).
Finn \(f''(10)\) når \(f(x) = 2x^2 - 5x\).

Figuren viser grafen til \(f(x) = x^3 - 3x^2 + 2\). Gjør stegene i rekkefølge. Du kan lese av grafen eller regne.

Nivå 2

Funksjonen \(f(x) = x^3 - 3x^2 - 9x\) er gitt.

Finn \(f''(-1)\).
Finn \(f''(3)\).
Avgjør hvilket av punktene der \(x = -1\) og \(x = 3\) som er toppunkt. Oppgi \(x\)-verdien.

Posisjonen til en bil er \(s(t) = t^3 - 6t^2 + 15t\) meter etter \(t\) sekunder.

Finn akselerasjonen \(a(t) = s''(t)\).
Når er farten minst?
Hva er den minste farten?

Funksjonen \(f(x) = x^4 - 6x^2 + 2\) er gitt.

Finn den positive \(x\)-verdien til et vendepunkt.
Hvor vender grafen den hule siden ned?

Emma sier: «\(f(x) = x^4\) har et vendepunkt i origo, fordi \(f''(0) = 0\).» Har hun rett?

Figuren viser grafen til \(f(x) = \frac{1}{12}x^4 - \frac16 x^3 - x^2\). Finn \(f''(x)\) og gjør stegene.

Kodeoppgaver

Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

def f2(x):
    return 6*x - 12

for x in [0, 2, 4]:
    if f2(x) > 0:
        print(x, "hul side opp")
    elif f2(x) < 0:
        print(x, "hul side ned")
    else:
        print(x, "mulig vendepunkt")

Hva blir utskriften? Hva skriver programmet for \(x = 4\)?

Hvilken funksjon kan f2 være den andrederiverte av?

Utfordringer

En bestand er \(N(t) = \dfrac{1000}{1 + 9e^{-t}}\). Det kan vises at vendepunktet er der \(N(t) = 500\), altså der bestanden er halvparten av bæreevnen. Finn \(t\) i vendepunktet eksakt.

Vis at grafen til \(f(x) = ax^3 + bx^2 + cx + d\) med \(a \neq 0\) har nøyaktig ett vendepunkt, og at \(x\)-koordinaten er \(-\dfrac{b}{3a}\).

Tangenten i et vendepunkt kalles en vendetangent. Funksjonen \(f(x) = x^3 - 3x^2 + 2\) er gitt.

Finn \(x\)-koordinaten til vendepunktet.
Finn likningen for vendetangenten.
Vis at grafen er brattest nedover akkurat i vendepunktet.

Oppsummering

Andrederivert

\[ f''(x) = \left(f'(x)\right)' \]

Hul side opp / ned

\[ f''(x) > 0 \quad / \quad f''(x) < 0 \]

Vendepunkt

\[ f'' \text{ skifter fortegn i } a \]

Andrederiverttesten

\[ \begin{gathered} f'(a) = 0 \text{ og } f''(a) < 0 \\ \implies \text{toppunkt} \\[4pt] f'(a) = 0 \text{ og } f''(a) > 0 \\ \implies \text{bunnpunkt} \end{gathered} \]

  • \(f''(a) = 0\) betyr ikke alltid vendepunkt. Sjekk fortegnsskiftet.
  • Er \(f''(a) = 0\), gir andrederiverttesten ikke svar.

5.4 Tangenter

Tangentlikningen kjenner du fra kapittel 3. Her bruker vi den til å løse litt mer krevende problemer: tangenter med et gitt stigningstall, tangenter som skal gå gjennom et gitt punkt, og normaler som står vinkelrett på grafen.

5.4.1 Tangenter

Slynger du en stein rundt i en sirkel og slipper taket, flyr steinen ikke videre i sirkelen. Den fortsetter rett fram i den retningen den hadde akkurat da, langs tangenten. Tangenter dukker opp overalt der noe beveger seg langs en kurve. Ofte vet vi ikke hvor tangeringspunktet er, men vi vet noe annet om tangenten, for eksempel stigningstallet eller et punkt den går gjennom.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • finne likningen for tangenten i et punkt på grafen,
  • finne tangenter med et gitt stigningstall,
  • finne tangenter som går gjennom et gitt punkt utenfor grafen,
  • finne likningen for normalen,
  • beskrive retningen til tangenten med en retningsvektor,
  • lese og endre enkel Python-kode som regner ut tangentlikninger.

Tangent i et punkt

RegelTangentlikningen

Tangenten i \(\left(a, f(a)\right)\) er

\[ y = f'(a)(x - a) + f(a) \]

Tangent med gitt stigningstall

Vet vi stigningstallet \(k\), men ikke tangeringspunktet, løser vi likningen \(f'(x) = k\).

Finn tangenten til \(f(x) = x^2 - 2x\) som er parallell med linja \(y = 4x + 1\).

Parallelle linjer har samme stigningstall.

\(f'(x) = 2x - 2 = 4\) gir \(x = 3\). \(f(3) = 3\), så tangenten er

\[ y = 4(x - 3) + 3 = 4x - 9 \]

Tangent gjennom et punkt utenfor grafen

Skal tangenten gå gjennom et punkt \((p, q)\) som ikke ligger på grafen, kjenner vi verken tangeringspunktet eller stigningstallet. Vi kaller tangeringspunktet \(\left(a, f(a)\right)\), skriver opp tangenten og krever at \((p, q)\) ligger på den.

Finn tangentene til \(f(x) = x^2\) som går gjennom punktet \((1, -3)\).

Tangenten i \(\left(a, a^2\right)\) er \(y = 2a(x - a) + a^2 = 2ax - a^2\). Sett inn \(x = 1\) og \(y = -3\).

\(-3 = 2a \cdot 1 - a^2\) gir \(a^2 - 2a - 3 = 0\), altså \((a - 3)(a + 1) = 0\).

  • \(a = 3\): \(y = 6x - 9\)
  • \(a = -1\): \(y = -2x - 1\)

Det er to tangenter gjennom punktet.

Normal og retningsvektor

Normalen i et punkt står vinkelrett på tangenten. To linjer med stigningstall \(k_1\) og \(k_2\) står vinkelrett på hverandre når \(k_1 \cdot k_2 = -1\).

RegelNormalen

Er \(f'(a) \neq 0\), har normalen i \(\left(a, f(a)\right)\) stigningstallet \(-\dfrac{1}{f'(a)}\).

Finn normalen til \(f(x) = x^2\) i punktet \((1, 1)\).

\(f'(1) = 2\).

Normalen har stigningstallet \(-\dfrac12\):

\[ y = -\frac12(x - 1) + 1 = -\frac12 x + \frac32 \]

NoteRetningsvektor for tangenten

Går du ett steg til høyre langs tangenten, går du \(f'(a)\) steg opp. Retningen til tangenten kan derfor beskrives med vektoren

\[ \vec{r} = [1, f'(a)] \]

Den bruker vi i kapittel 7 og 8, der vi regner med vektorer og bevegelse langs kurver.

AdvarselVanlige feil
  • Bruker punktet \((p, q)\) som tangeringspunkt, selv om det ikke ligger på grafen.
  • Glemmer \(f(a)\) i tangentlikningen.
  • Normalen har stigningstallet \(-\dfrac{1}{f'(a)}\), ikke \(-f'(a)\) eller \(\dfrac{1}{f'(a)}\).

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Finn tangenten.

Til \(f(x) = x^3\) i \(x = 1\).
Til \(f(x) = e^x\) i \(x = 0\).
Til \(f(x) = \dfrac1x\) i \(x = 2\).

Funksjonen \(f(x) = x^2 + x\) er gitt.

I hvilket punkt har tangenten stigningstallet \(5\)? Oppgi \(x\)-verdien.
Finn tangenten.

Finn likningen for linja gjennom punktet med det oppgitte stigningstallet. Skriv svaret som \(y = \ldots\).

Punktet \((1, 3)\) og stigningstallet \(2\)
Punktet \((2, -1)\) og stigningstallet \(-3\)
Punktet \((0, 4)\) og stigningstallet \(\frac12\)
Punktet \((-1, 2)\) og stigningstallet \(0\)

Funksjonen \(f(x) = x^2 - 2x\) er gitt. Vi skal finne tangenten i punktet der \(x = 3\).

Finn \(f(3)\).
Finn \(f'(3)\).
Finn likningen for tangenten.

Figuren viser grafen til \(f(x) = \frac12 x^2 - x\) og linja \(y = ax + b\). Finn \(a\) og \(b\) slik at linja blir tangenten til grafen i punktet \(P = (3, f(3))\).

Nivå 2

Finn tangentene til \(f(x) = x^3 - 3x\) som er parallelle med linja \(y = 9x\).

Finn den positive \(x\)-verdien til et tangeringspunkt.
Finn tangenten i dette punktet.

Finn tangentene til \(f(x) = x^2\) som går gjennom \((0, -4)\).

Finn den positive \(x\)-verdien til et tangeringspunkt.
Finn tangenten i dette punktet.

Finn normalen til \(f(x) = x^2\) i punktet der \(x = 2\).

Funksjonen \(f(x) = x^2 - 1\) er gitt.

Finn en retningsvektor for tangenten i \(x = 3\).
Finn en retningsvektor for normalen i \(x = 3\).

Figuren viser grafen til \(f(x) = x^2\), punktet \(P = (1, -3)\) og tangenten i punktet \(T = (p, p^2)\). Bruk glidebryteren til å flytte \(T\) til tangenten går gjennom \(P\).

Hva er \(x\)-koordinatene til de to tangeringspunktene? Skriv den største.
Hva er stigningstallet til tangenten gjennom det tangeringspunktet?
Kodeoppgaver

Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

def f(x):
    return x**2

def fd(x):
    return 2*x

a = 3
k = fd(a)
b = f(a) - k*a
print("y =", k, "* x +", b)

Hva blir utskriften? Skriv det siste tallet i utskriften i svarfeltet.

Forklar linja b = f(a) - k*a.

Utfordringer

Tangentene til \(f(x) = x^2\) i \(x = 1\) og \(x = b\) står vinkelrett på hverandre. Finn \(b\).

En tangent til \(f(x) = \ln x\) går gjennom origo. Finn \(x\)-verdien til tangeringspunktet.

Tangenten til \(f(x) = x^3\) i punktet der \(x = 1\) er \(y = 3x - 2\). Tangenten krysser grafen i ett punkt til. Finn \(x\)-koordinaten til dette punktet.

Oppsummering

Tangent

\[ y = f'(a)(x - a) + f(a) \]

Normal

\[ \text{stigningstall } -\frac{1}{f'(a)} \]

Retningsvektor

\[ \vec{r} = [1, f'(a)] \]

  • Gitt stigningstall \(k\): Løs \(f'(x) = k\).
  • Gjennom et punkt utenfor grafen: Kall tangeringspunktet \(\left(a, f(a)\right)\) og sett inn punktet.

5.5 Analyse av ulike funksjoner

Nå har du alle verktøyene som trengs for å undersøke en funksjon grundig: definisjonsmengde, nullpunkter, asymptoter, monotoni, topp- og bunnpunkter og vendepunkter. Å sette dem sammen kalles å drøfte funksjonen. Med en drøfting kan du skissere grafen uten PC.

5.5.1 Analyse av rasjonale funksjoner, eksponentialfunksjoner og logaritmefunksjoner

På eksamen uten hjelpemidler kan du få beskjed om å skissere grafen til en funksjon du aldri har sett før. Du kan ikke tegne den punkt for punkt, men du kan finne de viktige punktene og linjene: hvor grafen krysser aksene, hvor den snur, hvor den skifter krumning og hva den nærmer seg langt ute. Da er det lett å fylle inn resten.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • drøfte en funksjon med en fast fremgangsmåte,
  • drøfte rasjonale funksjoner med asymptoter,
  • drøfte funksjoner med \(e^x\) og \(\ln x\),
  • skissere grafen ut fra drøftingen,
  • lese og endre enkel Python-kode som kontrollerer en drøfting.

Fremgangsmåte

RegelDrøfting av en funksjon
  1. Definisjonsmengde
  2. Nullpunkter: Løs \(f(x) = 0\).
  3. Asymptoter: Hva skjer nær punkter utenfor definisjonsmengden, og når \(x \to \pm\infty\)?
  4. Monotoni og topp- og bunnpunkter: fortegnslinje for \(f'(x)\).
  5. Krumning og vendepunkter: fortegnslinje for \(f''(x)\).
  6. Skisse: Tegn asymptotene og de spesielle punktene først.

Ikke alle punktene er like viktige for alle funksjoner. Et polynom har ingen asymptoter, og for mange funksjoner er \(f''\) så komplisert at vi bare spør etter monotoni og ekstremalpunkter.

En rasjonal funksjon

Drøft \(f(x) = \dfrac{x^2}{x - 1}\).

Bruk brøkregelen. Skriv også \(f(x) = x + 1 + \dfrac{1}{x - 1}\) for å finne den skrå asymptoten.

Definisjonsmengde: \(x \neq 1\). Nullpunkt: \(x = 0\).

Asymptoter: Vertikal \(x = 1\). Siden \(f(x) = x + 1 + \dfrac{1}{x - 1}\), er \(y = x + 1\) en skrå asymptote.

Monotoni: Brøkregelen gir

\[ f'(x) = \frac{2x(x - 1) - x^2}{(x - 1)^2} = \frac{x(x - 2)}{(x - 1)^2} \]

Nevneren er positiv, så fortegnet bestemmes av \(x(x - 2)\):

\(x < 0\) \(0 < x < 1\) \(1 < x < 2\) \(x > 2\)
\(f'(x)\) \(+\) \(-\) \(-\) \(+\)

Toppunkt \((0, 0)\) og bunnpunkt \((2, 4)\).

Krumning: \(f''(x) = \dfrac{2}{(x - 1)^3}\). Grafen vender den hule siden ned for \(x < 1\) og opp for \(x > 1\). Det er ikke noe vendepunkt, fordi \(x = 1\) ikke er med i definisjonsmengden.

Eksponential- og logaritmefunksjoner

For funksjoner med \(e^x\) og \(\ln x\) bruker vi at \(e^{x}\) alltid er positiv, at \(e^{x}\) vinner over potenser når \(x \to \infty\), og at \(\ln x\) bare er definert for \(x > 0\).

Drøft \(f(x) = x^2 e^{-x}\).

\(f'(x) = e^{-x}x(2 - x)\) og \(f''(x) = e^{-x}\left(x^2 - 4x + 2\right)\).

Definisjonsmengde: alle \(x\). Nullpunkt: \(x = 0\). Ellers er \(f(x) > 0\).

Asymptote: \(f(x) = \dfrac{x^2}{e^x} \to 0\) når \(x \to \infty\), så \(y = 0\) er en horisontal asymptote mot høyre. Når \(x \to -\infty\), går \(f(x) \to \infty\).

Monotoni: \(f'(x) = e^{-x}x(2 - x)\) gir bunnpunkt \((0, 0)\) og toppunkt \(\left(2, 4e^{-2}\right) \approx (2;\ 0{,}54)\).

Vendepunkter: \(x^2 - 4x + 2 = 0\) gir \(x = 2 \pm \sqrt2\). \(f''\) skifter fortegn i begge, så det er to vendepunkter.

Drøft \(f(x) = \dfrac{\ln x}{x}\).

\(f'(x) = \dfrac{1 - \ln x}{x^2}\) og \(f''(x) = \dfrac{2\ln x - 3}{x^3}\).

Definisjonsmengde: \(x > 0\). Nullpunkt: \(\ln x = 0\) gir \(x = 1\).

Asymptoter: \(f(x) \to -\infty\) når \(x \to 0^+\), så \(x = 0\) er en vertikal asymptote. \(f(x) \to 0\) når \(x \to \infty\), fordi \(x\) vinner over \(\ln x\). \(y = 0\) er en horisontal asymptote.

Monotoni: \(f'(x) > 0\) når \(x < e\) og \(f'(x) < 0\) når \(x > e\). Toppunkt \(\left(e, \dfrac1e\right)\).

Vendepunkt: \(2\ln x - 3 = 0\) gir \(x = e^{3/2}\).

Tegn grafen til \(f(x) = \dfrac{x^2}{x - 1}\) sammen med asymptotene, og kontroller drøftingen.

Del opp \(x\)-aksen i to deler, så Python ikke trekker en strek over asymptoten.

x1 = np.linspace(-3, 0.9, 200)
x2 = np.linspace(1.1, 5, 200)
fig, ax = plt.subplots(figsize=(4.5, 3.4))
for x in (x1, x2):
    ax.plot(x, x**2 / (x - 1), "C0", lw=2)
xs = np.linspace(-3, 5, 2)
ax.plot(xs, xs + 1, "k--", lw=0.8)
ax.axvline(1, color="k", ls="--", lw=0.8)
ax.plot([0, 2], [0, 4], "ko", ms=4)
ax.set_ylim(-6, 10)
aksekors(ax)
plt.show()

Grafen til x²/(x − 1) med vertikal asymptote x = 1 og skrå asymptote y = x + 1. Toppunktet er i origo og bunnpunktet i (2, 4).

AdvarselVanlige feil
  • Glemmer definisjonsmengden, og finner «topp- og bunnpunkter» der funksjonen ikke er definert.
  • Tror at et skifte i fortegnet til \(f''\) over en vertikal asymptote gir et vendepunkt.
  • Glemmer at \(e^{\ldots}\) alltid er positiv. Den kan ikke gi nullpunkter, men må være med i fortegnslinja.
  • Svarer med bare \(x\)-verdien når oppgaven spør etter punktet.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Funksjonen \(f(x) = x^3 - 3x^2\) er gitt. Finn

det positive nullpunktet
\(y\)-koordinaten til bunnpunktet
\(x\)-koordinaten til vendepunktet
\(y\)-koordinaten til vendepunktet

Funksjonen \(f(x) = \dfrac{x + 1}{x - 1}\) er gitt.

Finn den vertikale asymptoten.
Finn den horisontale asymptoten.
Finn \(f'(x)\), og forklar at \(f\) er avtakende i hver del av definisjonsmengden.

Hva vet vi om punktet der \(x = 2\)?

\(f'(2) = 0\) og \(f''(2) > 0\)
\(f'(2) = 0\) og \(f''(2) < 0\)
\(f''(2) = 0\), og \(f''(x)\) skifter fortegn i \(x = 2\)
\(f(2) = 0\)

Funksjonen \(f(x) = x^2 - 4x + 3\) er gitt.

Finn det minste nullpunktet.
Finn det største nullpunktet.
Finn \(x\)-koordinaten til bunnpunktet.
Finn \(y\)-koordinaten til bunnpunktet.
Har grafen et vendepunkt?
Nivå 2

Funksjonen \(f(x) = x e^{x}\) er gitt.

Finn \(x\)-koordinaten til bunnpunktet.
Finn \(y\)-koordinaten til bunnpunktet eksakt.
Finn \(x\)-koordinaten til vendepunktet.
Hva skjer med \(f(x)\) når \(x \to -\infty\)?

Funksjonen \(f(x) = \ln\left(x^2 + 1\right)\) er gitt.

Finn bunnpunktet. Oppgi \(x\)-verdien.
Finn \(x\)-koordinaten til det positive vendepunktet.
Finn \(y\)-koordinaten til dette vendepunktet.

Funksjonen \(f(x) = \dfrac{4x}{x^2 + 1}\) er gitt.

Finn \(y\)-koordinaten til toppunktet.
Finn den horisontale asymptoten.
Forklar hvorfor grafen ikke har noen vertikal asymptote.

Funksjonen \(f(x) = xe^{-x}\) er gitt.

Finn \(x\)-koordinaten til toppunktet.
Finn \(y\)-koordinaten til toppunktet eksakt.
Finn \(x\)-koordinaten til vendepunktet.
Hvilket tall nærmer \(f(x)\) seg når \(x \to \infty\)?

Figuren viser grafen til \(f(x) = 4x e^{-x}\). Regn ut \(f'(x)\) og \(f''(x)\), og gjør stegene i rekkefølge.

Kodeoppgaver

Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

def fd(x):
    return x*(x - 2) / (x - 1)**2

for x in [-1, 0.5, 1.5, 3]:
    if fd(x) > 0:
        print(x, "+")
    else:
        print(x, "-")

fd er den deriverte av \(f(x) = \dfrac{x^2}{x - 1}\).

Hva blir utskriften? Hva skriver programmet for \(x = 0{,}5\)?

Hvorfor er ikke \(x = 1\) med i lista?

Utfordringer

Funksjonen \(f(x) = \dfrac{e^x}{x}\) er gitt.

Finn \(y\)-koordinaten til bunnpunktet.
Finn den vertikale asymptoten.
Hva skjer med \(f(x)\) når \(x \to -\infty\) og når \(x \to \infty\)?

Bruk en drøfting av \(f(x) = x^3 - 3x\) til å finne ut hvor mange løsninger likningen \(x^3 - 3x = k\) har når

\(k = 0\)
\(k = 2\)
\(k = 5\)

Grafen til \(f(x) = x^3 + ax^2 + bx\) har et vendepunkt i \(x = -1\) og et bunnpunkt i \(x = 1\).

Finn \(a\).
Finn \(b\).
Finn \(x\)-koordinaten til toppunktet.

Oppsummering

Drøfting

\[ \begin{aligned} &1.\ D_f \\ &2.\ \text{Nullpunkter} \\ &3.\ \text{Asymptoter} \\ &4.\ f'\text{: topp og bunn} \\ &5.\ f''\text{: vendepunkter} \end{aligned} \]

  • \(e^{\ldots}\) er alltid positiv og gir ikke nullpunkter.
  • Det er ikke vendepunkt der \(f\) ikke er definert.

5.6 Newtons metode

Mange likninger kan ikke løses med algebra, for eksempel \(e^x = 3 - x\). Newtons metode bruker tangenter til å finne svaret med så mange desimaler vi vil. Det er en numerisk metode, og den er grunnlaget for hvordan kalkulatorer og datamaskiner løser likninger.

5.6.1 Newtons metode

Prøv å løse \(e^x = 3 - x\). Du får ikke \(x\) alene, uansett hvilke regneregler du bruker. Men en graf viser at det finnes en løsning litt under \(1\). Ideen bak Newtons metode er enkel: Nær et punkt ligner grafen på tangenten. Det er lett å finne hvor en tangent krysser \(x\)-aksen, og det punktet ligger som regel nærmere løsningen enn der vi startet. Så gjentar vi. I A.2.3 programmerer vi metoden i Python og sammenligner den med halveringsmetoden (A.2.2).

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare ideen bak Newtons metode med tangenter,
  • utlede formelen for Newtons metode,
  • regne ut ett eller to steg for hånd,
  • forklare når metoden kan gå galt,
  • lese og endre enkel Python-kode som bruker Newtons metode.

Formelen

Vi vil løse \(f(x) = 0\) og har en gjetning \(x_0\). Tangenten i \(\left(x_0, f(x_0)\right)\) er

\[ y = f'(x_0)(x - x_0) + f(x_0) \]

Den krysser \(x\)-aksen der \(y = 0\):

\[ x = x_0 - \frac{f(x_0)}{f'(x_0)} \]

Dette er den nye gjetningen \(x_1\). Så gjentar vi med \(x_1\), og så videre.

Grafen til x² − 2 med tangenten i x = 2. Tangenten krysser x-aksen i x = 1,5, som er nærmere nullpunktet √2 ≈ 1,414 enn startverdien 2.

RegelNewtons metode

For å løse \(f(x) = 0\): Velg en startverdi \(x_0\), og regn ut

\[ x_{n + 1} = x_n - \frac{f(x_n)}{f'(x_n)} \]

til verdiene slutter å endre seg i de desimalene du trenger.

Prøv selv i figuren under: Se hvordan tangentene leder mot nullpunktet. Prøv også «x³ − 2x + 2» med startverdi \(0\). Der hopper metoden fram og tilbake mellom \(0\) og \(1\) og finner aldri nullpunktet.

Åpne figuren i et eget vindu

Bruk Newtons metode med \(f(x) = x^2 - 2\) og \(x_0 = 1\) til å finne en tilnærmet verdi for \(\sqrt2\). Regn ut to steg.

\(f'(x) = 2x\).

\[ x_1 = 1 - \frac{1 - 2}{2} = 1{,}5 \]

\[ x_2 = 1{,}5 - \frac{2{,}25 - 2}{3} = 1{,}5 - \frac{1}{12} = \frac{17}{12} \approx 1{,}4167 \]

\(\sqrt2 \approx 1{,}4142\), så etter bare to steg har vi to riktige desimaler.

Løs \(e^x = 3 - x\) med Newtons metode. Bruk \(x_0 = 1\).

Skriv likningen som \(f(x) = e^x + x - 3 = 0\). Da er \(f'(x) = e^x + 1\).

from math import exp

def f(x):
    return exp(x) + x - 3

def fd(x):
    return exp(x) + 1

x = 1
for n in range(5):
    x = x - f(x) / fd(x)
    print(n + 1, round(x, 8))
1 0.80682426
2 0.79213496
3 0.79205997
4 0.79205997
5 0.79205997

Løsningen er \(x \approx 0{,}79206\). Antall riktige desimaler omtrent dobles for hvert steg.

NoteNår går det galt?
  • Er \(f'(x_n) = 0\), er tangenten vannrett og krysser aldri \(x\)-aksen. Da kan vi ikke dele.
  • Starter vi for langt unna, kan metoden finne en annen løsning eller hoppe fram og tilbake.
  • Har likningen flere løsninger, avhenger svaret av startverdien. Tegn gjerne en grov skisse først.
AdvarselVanlige feil
  • Bytter om \(f\) og \(f'\) i brøken. Det er \(\dfrac{f(x_n)}{f'(x_n)}\).
  • Glemmer å skrive likningen på formen \(f(x) = 0\) først.
  • Bruker forrige \(x\)-verdi i stedet for den nye når neste steg regnes ut.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Regn ut \(x_1\) med Newtons metode.

\(f(x) = x^2 - 5\), \(x_0 = 2\)
\(f(x) = x^3 - 2\), \(x_0 = 1\)
\(f(x) = x^2 - 10\), \(x_0 = 3\)

Tangenten til \(f\) i \(x_0 = 2\) har likningen \(y = 3x - 4\).

Hvor krysser tangenten \(x\)-aksen?
Hva blir \(x_1\) i Newtons metode?

Regn ut \(x_1\) med Newtons metode.

\(x_0 = 3\), \(f(x_0) = 2\) og \(f'(x_0) = 4\)
\(x_0 = 1\), \(f(x_0) = -2\) og \(f'(x_0) = 2\)
\(x_0 = 2\), \(f(x_0) = 6\) og \(f'(x_0) = -3\)

Newtons metode finner nullpunkter. Velg det som passer.

Vi vil finne \(\sqrt{7}\). Hvilken funksjon kan vi bruke?
Vi vil løse \(e^x = 2x + 1\). Hvilken funksjon kan vi bruke?
Vi vil finne tredjeroten av \(5\). Hvilken funksjon kan vi bruke?
Når kan vi stoppe?
Nivå 2

Bruk Newtons metode med \(f(x) = x^2 - 3\) og \(x_0 = 2\).

Finn \(x_1\).
Finn \(x_2\) som en brøk.

Vis at Newtons metode for \(f(x) = x^2 - a\) gir

\[ x_{n + 1} = \frac12\left(x_n + \frac{a}{x_n}\right) \]

Hvorfor kan vi ikke bruke \(x_0 = 0\) for å løse \(x^2 - 1 = 0\) med Newtons metode? Forklar med en figur.

Løs \(x^3 + x - 1 = 0\) med Newtons metode og \(x_0 = 1\).

Finn \(x_1\).
Finn \(x_2\) som en brøk.
Kodeoppgaver

Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

def f(x):
    return x**2 - 2

def fd(x):
    return 2*x

x = 1
for n in range(3):
    x = x - f(x) / fd(x)
    print(round(x, 6))

Hva blir utskriften? Skriv det siste tallet i utskriften i svarfeltet.

Endre programmet slik at det finner \(\sqrt{7}\).

Utfordringer

Løs \(e^x = 3 - x\) med Newtons metode og \(x_0 = 1\). Finn \(x_1\) eksakt.

Bruk Newtons metode på \(f(x) = x^3 - 2x + 2\) med \(x_0 = 0\).

Regn ut \(x_1\).
Regn ut \(x_2\).
Hva skjer hvis du fortsetter?
Vis at Newtons metode finner nullpunktet til \(f(x) = ax + b\), med \(a \neq 0\), i ett steg, uansett startverdi \(x_0\).
Forklar resultatet geometrisk.

Oppsummering

Newtons metode

\[ x_{n + 1} = x_n - \frac{f(x_n)}{f'(x_n)} \]

  • Skriv likningen på formen \(f(x) = 0\) først.
  • Metoden virker ikke når \(f'(x_n) = 0\).

5.7 L’Hôpitals regel

I kapittel 2 fant vi grenseverdier av typen \(\frac00\) ved å faktorisere eller ved å lage tabeller. L’Hôpitals regel gir en rask metode med derivasjon. Regelen er utover kompetansemålene i R1, men den er nyttig og forklarer flere resultater vi bare har påstått tidligere.

5.7.1 L’Hôpitals regel

I kapittel 2 laget vi en tabell og så at \(\dfrac{e^x - 1}{x}\) nærmet seg \(1\) når \(x \to 0\). Vi kunne verken faktorisere eller forkorte, så vi måtte nøye oss med å gjette. Med derivasjon kan vi finne grenseverdien eksakt: Nær \(x = 0\) ligner både teller og nevner på tangentene sine, og forholdet mellom to tangenter er forholdet mellom stigningstallene.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare ideen bak L’Hôpitals regel,
  • bruke regelen på grenseverdier av typen \(\frac00\) og \(\frac{\infty}{\infty}\),
  • bruke regelen flere ganger og skrive om uttrykk slik at den kan brukes,
  • forklare hvorfor regelen ikke kan brukes på andre typer,
  • lese og endre enkel Python-kode som utforsker en grenseverdi.

Regelen

Er \(f(a) = g(a) = 0\), er \(f(x) \approx f'(a)(x - a)\) og \(g(x) \approx g'(a)(x - a)\) nær \(a\). Da er

\[ \frac{f(x)}{g(x)} \approx \frac{f'(a)(x - a)}{g'(a)(x - a)} = \frac{f'(a)}{g'(a)} \]

RegelL’Hôpitals regel

Gir \(\dfrac{f(x)}{g(x)}\) uttrykket \(\frac00\) eller \(\frac{\infty}{\infty}\) når \(x \to a\) (eller \(x \to \pm\infty\)), er

\[ \lim_{x \to a} \frac{f(x)}{g(x)} = \lim_{x \to a} \frac{f'(x)}{g'(x)}, \]

hvis grenseverdien til høyre finnes. Teller og nevner deriveres hver for seg.

Finn grenseverdiene.

  1. \(\lim\limits_{x \to 0} \dfrac{e^x - 1}{x}\)
  2. \(\lim\limits_{x \to 2} \dfrac{x^2 - 4}{x - 2}\)
  3. \(\lim\limits_{x \to 1} \dfrac{\ln x}{x - 1}\)

Sjekk først at innsetting gir \(\frac00\). Deriver så teller og nevner hver for seg.

  1. \(\lim\limits_{x \to 0} \dfrac{e^x}{1} = 1\). Nå er gjetningen fra kapittel 2 bevist.

  2. \(\lim\limits_{x \to 2} \dfrac{2x}{1} = 4\), det samme som vi får ved å faktorisere.

  3. \(\lim\limits_{x \to 1} \dfrac{1/x}{1} = 1\)

Vis at \(\lim\limits_{x \to \infty} \dfrac{x^2}{e^x} = 0\).

Typen er \(\frac{\infty}{\infty}\). Etter én derivasjon er den det fortsatt.

\[ \lim_{x \to \infty} \frac{x^2}{e^x} = \lim_{x \to \infty} \frac{2x}{e^x} = \lim_{x \to \infty} \frac{2}{e^x} = 0 \]

Slik kan vi vise at \(e^x\) vinner over alle potenser av \(x\).

Finn \(\lim\limits_{x \to 0^+} x \ln x\).

Typen er \(0 \cdot (-\infty)\). Skriv \(x \ln x = \dfrac{\ln x}{1/x}\).

\[ \lim_{x \to 0^+} \frac{\ln x}{x^{-1}} = \lim_{x \to 0^+} \frac{x^{-1}}{-x^{-2}} = \lim_{x \to 0^+} (-x) = 0 \]

AdvarselVanlige feil
  • Bruker regelen når uttrykket ikke er \(\frac00\) eller \(\frac{\infty}{\infty}\). Da blir svaret feil.
  • Bruker brøkregelen. Teller og nevner skal deriveres hver for seg.
  • Glemmer å sjekke typen på nytt før regelen brukes en gang til.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Finn grenseverdien.

\(\lim\limits_{x \to 3} \dfrac{x^2 - 9}{x - 3}\)
\(\lim\limits_{x \to 0} \dfrac{e^{2x} - 1}{x}\)
\(\lim\limits_{x \to 1} \dfrac{x^3 - 1}{x - 1}\)
\(\lim\limits_{x \to 0} \dfrac{\ln(1 + x)}{x}\)

Lars skriver

\[ \lim_{x \to 1} \frac{x + 1}{x + 2} = \lim_{x \to 1} \frac{1}{1} = 1 \]

Finn feilen, og finn riktig grenseverdi.

L’Hôpitals regel gjelder bare når innsetting gir \(\frac00\) eller \(\frac{\infty}{\infty}\). Kan vi bruke regelen her?

\(\lim\limits_{x \to 2} \dfrac{x^2 - 4}{x - 2}\)
\(\lim\limits_{x \to 1} \dfrac{x + 3}{x + 1}\)
\(\lim\limits_{x \to 0} \dfrac{e^x - 1}{x}\)
\(\lim\limits_{x \to \infty} \dfrac{x}{e^x}\)
\(\lim\limits_{x \to 0} \dfrac{x + 1}{x^2}\)

Finn grenseverdien med L’Hôpitals regel.

\(\lim\limits_{x \to 2} \dfrac{x^2 - 4}{x - 2}\)
\(\lim\limits_{x \to 0} \dfrac{e^{3x} - 1}{x}\)
\(\lim\limits_{x \to 1} \dfrac{\ln x}{x - 1}\)
\(\lim\limits_{x \to 0} \dfrac{e^x - 1}{2x}\)
Nivå 2

Finn grenseverdien.

\(\lim\limits_{x \to \infty} \dfrac{x^3}{e^x}\)
\(\lim\limits_{x \to \infty} \dfrac{\ln x}{\sqrt{x}}\)
\(\lim\limits_{x \to \infty} \dfrac{e^x}{x^2}\)

Finn \(\lim\limits_{x \to 0} \dfrac{e^x - 1 - x}{x^2}\).

Finn \(\lim\limits_{x \to 0^+} x^2 \ln x\).

Finn grenseverdien.

\(\lim\limits_{x \to 1} \dfrac{x^2 - 1}{\ln x}\)
\(\lim\limits_{x \to 4} \dfrac{\sqrt{x} - 2}{x - 4}\)
\(\lim\limits_{x \to 0} \dfrac{e^x - e^{-x}}{x}\)
Kodeoppgaver

Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

from math import exp

for x in [0.1, 0.01, 0.001]:
    verdi = (exp(x) - 1 - x) / x**2
    print(x, round(verdi, 4))

Hvilken grenseverdi utforsker programmet?

Utskriften er

0.1 0.5171
0.01 0.5017
0.001 0.5002

Stemmer det med svaret du fant med L’Hôpitals regel?

Utfordringer

Finn \(\lim\limits_{x \to 0} \dfrac{2^x - 1}{x}\) eksakt.

Vis at \(\lim\limits_{n \to \infty} \left(1 + \dfrac1n\right)^n = e\).

Finn \(\lim\limits_{x \to 0} \dfrac{e^x - 1 - x - \frac12 x^2}{x^3}\).

Oppsummering

L’Hôpitals regel

\[ \lim_{x \to a} \frac{f(x)}{g(x)} = \lim_{x \to a} \frac{f'(x)}{g'(x)} \]

  • Bare for typene \(\frac00\) og \(\frac{\infty}{\infty}\). Sjekk typen hver gang.
  • Deriver teller og nevner hver for seg, ikke med brøkregelen.

5.8 Oppgaver

Oppgavene her blander stoff fra hele kapittelet, slik som på en prøve.

Funksjonen \(f(x) = x^3 - 6x^2 + 9x\) er gitt.

Finn \(y\)-koordinaten til toppunktet.
Finn \(x\)-koordinaten til bunnpunktet.
Finn vendepunktet. Oppgi \(x\)-verdien.
Finn tangenten i vendepunktet.

Konsentrasjonen av et legemiddel i blodet er \(K(t) = 10t e^{-0{,}5t}\) mg/L etter \(t\) timer.

Når er konsentrasjonen høyest?
Hva er den høyeste konsentrasjonen? Svar eksakt.
Når synker konsentrasjonen raskest?

Likningen \(x^3 + x - 1 = 0\) er gitt.

Forklar at \(f(x) = x^3 + x - 1\) er voksende, slik at likningen har nøyaktig én løsning.
Regn ut \(x_1\) med Newtons metode og \(x_0 = 1\).

En eske med kvadratisk bunn og uten lokk skal ha volumet \(32\) dm³. Bunnen har siden \(x\) dm.

Vis at overflaten er \(A(x) = x^2 + \dfrac{128}{x}\).
Finn \(x\) som gir minst overflate.
Hva er den minste overflaten?

5.9 Oppsummering

Monotoni og ekstremalpunkter

Voksende

\[ f'(x) > 0 \implies f \text{ voksende} \]

Avtakende

\[ f'(x) < 0 \implies f \text{ avtakende} \]

Toppunkt

\[ \begin{gathered} f'(a) = 0 \\ f' \text{ skifter fra } + \text{ til } - \end{gathered} \]

Bunnpunkt

\[ \begin{gathered} f'(a) = 0 \\ f' \text{ skifter fra } - \text{ til } + \end{gathered} \]

Terrassepunkt

\[ \begin{gathered} f'(a) = 0 \\ f' \text{ skifter ikke fortegn} \end{gathered} \]

Krumning

Andrederivert

\[ f''(x) = \left(f'(x)\right)' \]

Hul side opp / ned

\[ f''(x) > 0 \quad / \quad f''(x) < 0 \]

Vendepunkt

\[ f'' \text{ skifter fortegn i } a \]

Andrederiverttesten

\[ \begin{gathered} f'(a) = 0 \text{ og } f''(a) < 0 \\ \implies \text{toppunkt} \\[4pt] f'(a) = 0 \text{ og } f''(a) > 0 \\ \implies \text{bunnpunkt} \end{gathered} \]

Tangenter

Tangent

\[ y = f'(a)(x - a) + f(a) \]

Normal

\[ \text{stigningstall } -\frac{1}{f'(a)} \]

Retningsvektor

\[ \vec{r} = [1, f'(a)] \]

Numeriske metoder og grenseverdier

Newtons metode

\[ x_{n + 1} = x_n - \frac{f(x_n)}{f'(x_n)} \]

L’Hôpitals regel

\[ \lim_{x \to a} \frac{f(x)}{g(x)} = \lim_{x \to a} \frac{f'(x)}{g'(x)} \]