Skip to main content

Bilag B — Prøver og tidligere eksamener

Her kommer prøver og tidligere eksamener i R1, som du kan bruke til å øve før prøver og eksamen. Hver oppgave har hint og fasit som du kan åpne når du står fast eller vil sjekke svaret, og du kan spørre tutoren.

B.1 Prøver

Kommer senere.

B.2 Tidligere eksamener

B.2.1 Eksempeloppgaver del 2, våren 2027

Fra og med våren 2027 er det ny hjelpemiddelordning på del 2 av eksamen. Del 1 er som før, uten hjelpemidler. På del 2 skal oppgavene kunne løses med en enkel kalkulator, uten digitale verktøy som GeoGebra og Python. Det betyr blant annet:

  • Du kan bli bedt om å vurdere modeller, regne ut parametere fra data eller sette opp likninger og ulikheter i stedet for å bruke regresjon.
  • Du kan bli bedt om å tegne en graf (noenlunde nøyaktig, med nummererte akser) eller skissere en graf (de viktigste egenskapene skal komme fram).
  • I programmeringsoppgaver kan du bli bedt om å tolke kode, finne feil, fullføre kode eller skrive et program for hånd. Små syntaksfeil teller lite.

Oppgavene nedenfor er Utdanningsdirektoratets eksempeloppgaver for del 2. Oppgave 1–5 er hentet fra del 2 av eksamen våren 2026, noen av dem skrevet om til ny ordning. Oppgave 6–10 er nye eksempler.

Kilde: Utdanningsdirektoratet, Eksempeloppgaver vår 2027, REA3056 Matematikk R1. Hint og fasit er skrevet for denne boka.

En rakett som tar av fra utskytningsrampen.

Tabellen viser farten til en rakett noen sekunder etter at raketten har forlatt utskytningsrampen.

Tid (s) Fart (m/s)
1 7,3
5 9,2
10 10,7
20 25,6
50 61,3
100 183,0
150 218,2

Tre elever har laget hver sin modell for farten \(V(t)\) meter per sekund, \(t\) sekunder etter at raketten har forlatt utskytningsrampen.

\[ V_1(t) = \frac{224}{1 + 27 \cdot e^{-0{,}048t}} \]

\[ V_2(t) = 8{,}1 \cdot e^{0{,}023t} \]

\[ V_3(t) = \frac{182}{1 + 24 \cdot e^{-0{,}05t}} \]

I b), c) og d) skal du bruke modellen du argumenterte for i a).

Hvilken av modellene beskriver sammenhengen mellom tid og fart best? Begrunn svaret med minst to argumenter.

Regn ut noen verdier i hver modell med kalkulatoren og sammenlign med tabellen, særlig for store \(t\). Hva skjer med hver modell når \(t\) blir stor?

Modell 1, \(V_1\), er best. Sammenligning med tabellen (avrundet):
\(t\) Data \(V_1\) \(V_2\) \(V_3\)
50 61,3 64,9 25,6 61,3
100 183,0 183,3 80,8 156,7
150 218,2 219,6 255,2 179,6
  • \(V_1\) ligger nær alle målingene.
  • \(V_2\) er eksponentiell og vokser uten grense. Den bommer kraftig, for eksempel \(80{,}8\) m/s mot \(183{,}0\) m/s ved \(t = 100\).
  • \(V_3\) kan aldri bli større enn \(182\) m/s, men raketten har målt fart \(218{,}2\) m/s.
  • Farten flater ut mot en toppfart, slik en logistisk modell gjør, og \(V_1\) har toppfart \(224\) m/s, litt over den største målingen.

Hvor lang tid tar det ifølge modellen før raketten oppnår en fart på 100 m/s?

Sett \(V_1(t) = 100\), og løs likningen for hånd ved å isolere \(e^{-0{,}048t}\) og bruke \(\ln\).

\[ \begin{aligned} \frac{224}{1 + 27e^{-0{,}048t}} &= 100 \\ 1 + 27e^{-0{,}048t} &= 2{,}24 \\ e^{-0{,}048t} &= \frac{1{,}24}{27} \\ t &= \frac{\ln\left(\frac{27}{1{,}24}\right)}{0{,}048} \approx 64{,}2 \end{aligned} \]

Det tar omtrent \(64\) sekunder.

Undersøk om grafen til \(V\) har asymptoter. Gi en praktisk tolkning av eventuelle asymptoter.

Kan nevneren bli null? Hva skjer med \(e^{-0{,}048t}\) når \(t \to \infty\)?

Nevneren \(1 + 27e^{-0{,}048t}\) er alltid større enn \(1\), så grafen har ingen vertikale asymptoter. Når \(t \to \infty\), går \(e^{-0{,}048t} \to 0\), så \(V_1(t) \to 224\). Grafen har den horisontale asymptoten \(y = 224\).

Tolkning: Farten nærmer seg \(224\) m/s, men blir aldri større. Det er toppfarten til raketten i modellen.

Nedenfor ser du grafen til den deriverte av en av modellene \(V_1\), \(V_2\) eller \(V_3\), sammen med linjen \(y = 2\).

Grafen til V'(t) er klokkeformet med toppunkt omtrent 2,7 ved t lik 69. Linjen y = 2 skjærer grafen i (45,4, 2) og (91,9, 2).

Løs ulikheten \(V'(t) > 2\) og gi en praktisk tolkning av svaret.

Les av hvor grafen ligger over linjen \(y = 2\). Hva betyr \(V'(t)\) for raketten?

Grafen er grafen til \(V_1'\) (toppunktet er \(\frac{0{,}048 \cdot 224}{4} \approx 2{,}7\)). Av figuren er \(V'(t) > 2\) når \[ 45{,}4 < t < 91{,}9 \]

Tolkning: Fra omtrent 45 til 92 sekunder etter start øker farten med mer enn \(2\) m/s per sekund. Det er da raketten akselererer mest.

En skøyteløper beveger seg over et islagt vann. I et koordinatsystem der enhetene langs aksene er meter, er posisjonen til skøyteløperen etter \(t\) sekunder gitt ved

\[ l: \begin{cases} x = 6t + 120 \\ y = \frac{5}{3}t + 50 \end{cases} \qquad t \in [0, 200] \]

Banefart er lengden av fartsvektoren.

Samtidig med skøyteløperen kommer en hund springende over isen. I det samme koordinatsystemet er posisjonen til hunden etter \(t\) sekunder gitt ved

\[ m: \begin{cases} x = \frac{13}{2}t + 250 \\ y = -\frac{9}{5}t + 520 \end{cases} \qquad t \in [0, 200] \]

Bestem banefarten og posisjonen til skøyteløperen etter et halvt minutt.

Fartsvektoren er \([6, \frac{5}{3}]\). Et halvt minutt er \(t = 30\).

Fartsvektoren er \(\vec{v} = [6, \frac{5}{3}]\), så banefarten er \[ |\vec{v}| = \sqrt{6^2 + \left(\tfrac{5}{3}\right)^2} = \frac{\sqrt{349}}{3} \approx 6{,}2 \text{ m/s} \] Etter \(30\) sekunder er han i \((6 \cdot 30 + 120, \frac{5}{3} \cdot 30 + 50) = (300, 100)\).

Vis at skøyteløperen ikke vil treffe hunden.

For å treffe hverandre må de være på samme sted ved samme tid. Sett \(x\)-koordinatene like.

De treffer hverandre bare hvis de er på samme sted ved samme tid. Like \(x\)-koordinater gir \[ 6t + 120 = \frac{13}{2}t + 250 \quad\Rightarrow\quad -\frac{1}{2}t = 130 \quad\Rightarrow\quad t = -260 \] Det er utenfor \([0, 200]\), så de har aldri samme \(x\)-koordinat samtidig. Skøyteløperen treffer ikke hunden. (Banene krysser hverandre, men de er i krysningspunktet til ulik tid.)

Hunden har vært savnet en stund, og skøyteløperen ønsker å fange den. Skøyteløperen oppdager hunden etter 1 minutt. Dersom han fortsetter i samme retning, men øker farten, vil han kunne fange hunden nær punktet med koordinater \((1032, 303)\).

Hvilken ny konstant banefart må skøyteløperen holde fra dette tidspunktet for å fange hunden?

Finn når hunden er i \((1032, 303)\), og hvor skøyteløperen er etter \(60\) sekunder. Hvor langt må han, og hvor lang tid har han?

Etter \(60\) sekunder er skøyteløperen i \((480, 150)\). Hunden er i \(x = 1032\) når \[ \frac{13}{2}t + 250 = 1032 \quad\Rightarrow\quad t = \frac{1564}{13} \approx 120{,}3 \] og da er \(y = -\frac{9}{5} \cdot 120{,}3 + 520 \approx 303\). Vektoren fra \((480, 150)\) til \((1032, 303)\) er \([552, 153] \approx 92 \cdot [6, \frac{5}{3}]\), så punktet ligger i samme retning. Avstanden er \[ \sqrt{552^2 + 153^2} \approx 572{,}8 \text{ m} \] og tiden er \(120{,}3 - 60 = 60{,}3\) s. Ny banefart: \[ \frac{572{,}8}{60{,}3} \approx 9{,}5 \text{ m/s} \]

Grafen til f er avtagende. Rektangelet ABCD har hjørnet A på grafen i x = a, B rett til høyre i x = 5, og C og D på linjen y = 200.

Figuren viser grafen til en funksjon \(f\) gitt ved \(f(x) = x^2 - 22x + 100\) og et rektangel \(ABCD\).

Punktet \(A\) har koordinatene \(A(a, f(a))\) der \(a \in [0, 5\rangle\). Punktene \(B\) og \(C\) har førstekoordinat \(5\), og punktene \(C\) og \(D\) har andrekoordinat \(200\).

Uttrykk lengden av linjestykkene \(AB\) og \(AD\) ved \(a\).

\(AB\) er vannrett og \(AD\) er loddrett. Bruk førstekoordinatene for \(AB\) og andrekoordinatene for \(AD\).

\[ AB = 5 - a, \qquad AD = 200 - f(a) = -a^2 + 22a + 100 \]

Bruk derivasjon til å bestemme det største arealet av rektangelet \(ABCD\). Gi svaret med to desimaler.

Arealet er \(T(a) = AB \cdot AD\). Gang ut, deriver og løs \(T'(a) = 0\) med abc-formelen.

\[ T(a) = (5 - a)(-a^2 + 22a + 100) = a^3 - 27a^2 + 10a + 500 \] \[ T'(a) = 3a^2 - 54a + 10 = 0 \quad\Rightarrow\quad a = \frac{54 \pm \sqrt{2796}}{6} \] Bare \(a = \frac{54 - \sqrt{2796}}{6} \approx 0{,}187\) ligger i \([0, 5\rangle\). \(T'(a) > 0\) til venstre og \(T'(a) < 0\) til høyre for dette punktet, så det er et toppunkt. Største areal: \[ T(0{,}187) \approx 500{,}93 \]

Utdraget nedenfor er hentet fra regjeringens nettsider om strømtiltak og støtte til husholdningene.

Utdrag fra regjeringen.no: Når spotprisen i enkelttimer overstiger 75 øre/kWh eksklusive merverdiavgift, vil strømstønaden dekke 90 prosent av prisen over dette nivået. Husholdninger får stønad på strømforbruk på opptil 5 000 kWh per måned per målepunkt.

Spotpris er den varierende prisen for strøm. Den endrer seg hele tiden, avhengig av hvor mye strøm som produseres, og hvor mye folk bruker.

I denne oppgaven kan du se bort fra merverdiavgift og anta et strømforbruk under 5000 kWh per måned per målepunkt.

La \(f(x)\) beskrive strømprisen til husholdningen i øre/kWh, etter at strømstønaden er trukket fra, der \(x\) er spotprisen i øre/kWh.

Forklar hvorfor funksjonen \(f\) har delt forskrift, og begrunn hvorfor den må være kontinuerlig.

Hva betaler husholdningen når spotprisen er under 75 øre/kWh? Og over? Hvor stor er støtten når spotprisen er akkurat 75?

Under 75 øre/kWh får husholdningen ingen støtte og betaler spotprisen. Over 75 øre/kWh dekker staten 90 % av det som er over 75, så prisen regnes ut på en annen måte. Derfor har \(f\) delt forskrift.

Støtten regnes bare av den delen av prisen som er over 75 øre/kWh. Når spotprisen er akkurat 75, er støtten null, og den vokser gradvis når spotprisen stiger. Prisen husholdningen betaler gjør derfor ikke noe hopp ved 75: Begge delene av forskriften gir \(f(75) = 75\). Dermed er \(f\) kontinuerlig.

Sett opp et funksjonsuttrykk for \(f(x)\).

Over 75 øre/kWh betaler husholdningen \(75\) øre pluss \(10\) % av det som er over \(75\).

\[ f(x) = \begin{cases} x, & x \leq 75 \\ 75 + 0{,}1(x - 75) = 0{,}1x + 67{,}5, & x > 75 \end{cases} \]

En funksjon \(f\) er gitt ved \(f(x) = e^{2x}\) der \(x \in \mathbb{R}\).

Grafen til \(f\) har én tangent som går gjennom origo.

Bestem eksakte verdier for koordinatene til tangeringspunktet.

Kall tangeringspunktet \((a, e^{2a})\). Sett opp likningen for tangenten i dette punktet, og krev at punktet \((0, 0)\) ligger på den.

\(f'(x) = 2e^{2x}\). Tangenten i \((a, e^{2a})\) er \[ y = 2e^{2a}(x - a) + e^{2a} \] Den går gjennom origo når \[ 0 = -2ae^{2a} + e^{2a} = e^{2a}(1 - 2a) \] Siden \(e^{2a} > 0\), er \(a = \frac{1}{2}\). Tangeringspunktet er \[ \left(\tfrac{1}{2}, e\right) \] (Tangenten er \(y = 2ex\).)

Kåre bruker et digitalt verktøy for å undersøke en logistisk funksjon \(L\) gitt på formen

\[ L(t) = \frac{C}{1 + e^{-kt}} \]

Størrelsene \(C\) og \(k\) kan justeres ved å endre på glidere. Kåre har også tegnet grafen til en annen logistisk funksjon \(F\). Figuren viser et skjermutsnitt fra det digitale verktøyet Kåre bruker.

To S-formede grafer med glidere for C og k øverst. Grafen til F (rød) stiger brattere og flater ut på et høyere nivå enn grafen til L (grønn). F skjærer y-aksen høyere enn L.

Forklar på hvilken måte størrelsene \(C\) og \(k\) må endres for at grafen til \(L\) skal bli lik grafen til \(F\). Husk å begrunne svaret.

Hva skjer med \(L(t)\) når \(t \to \infty\)? Hva er \(L(0)\)? Hvilken størrelse styrer hvor raskt grafen stiger mot det øverste nivået?

\(C\) må økes. Når \(t \to \infty\), går \(e^{-kt} \to 0\), så \(L(t) \to C\). Linjen \(y = C\) er den horisontale asymptoten. Grafen til \(F\) flater ut på et høyere nivå enn grafen til \(L\), så \(C\) må bli større. Det stemmer også med at \(L(0) = \frac{C}{2}\), og \(F\) skjærer \(y\)-aksen høyere enn \(L\).

\(k\) må økes. \(k\) bestemmer hvor raskt \(e^{-kt}\) går mot null, altså hvor raskt grafen stiger og nærmer seg asymptoten. Grafen til \(F\) er brattere i midten og når nesten helt opp til sitt øverste nivå mye tidligere enn \(L\). Da må \(k\) være større.

Et rødt og hvitt fyr på en klippe om kvelden.

Posisjonen \(\vec{r}\) til en fiskebåt \(t\) timer etter at den drar fra land, er gitt ved

\[ \vec{r}(t) = [1 + 5t, 4 + 8t] \]

Enheten langs aksene er kilometer. Et fyr står i posisjonen \((4, 7)\).

Bestem banefarten til fiskebåten.

Banefarten er lengden av \(\vec{r}\,'(t)\).

\(\vec{r}\,'(t) = [5, 8]\), så banefarten er \(\sqrt{5^2 + 8^2} = \sqrt{89} \approx 9{,}4\) km/h.

Hva er avstanden mellom fiskebåten og fyret i det fiskebåten drar fra land?

Båten er i \(\vec{r}(0)\) når den drar.

Båten starter i \((1, 4)\). Avstanden til fyret er \(\sqrt{3^2 + 3^2} = 3\sqrt{2} \approx 4{,}2\) km.

Vis at avstanden \(d\) mellom fiskebåten og fyret er gitt ved \(d(t) = \sqrt{89t^2 - 78t + 18}\).

Finn vektoren fra båten til fyret, og regn ut lengden.

Vektoren fra båten til fyret er \([4 - (1 + 5t), 7 - (4 + 8t)] = [3 - 5t, 3 - 8t]\). Da er \[ d(t)^2 = (3 - 5t)^2 + (3 - 8t)^2 = 9 - 30t + 25t^2 + 9 - 48t + 64t^2 = 89t^2 - 78t + 18 \] så \(d(t) = \sqrt{89t^2 - 78t + 18}\).

Bestem den minste avstanden mellom fiskebåten og fyret.

Det holder å finne minimum for uttrykket under rottegnet. Det er et andregradsuttrykk.

\(89t^2 - 78t + 18\) har bunnpunkt der den deriverte er null: \(178t - 78 = 0\), altså \(t = \frac{39}{89}\). Da er \[ d^2 = 89 \cdot \left(\tfrac{39}{89}\right)^2 - 78 \cdot \tfrac{39}{89} + 18 = \frac{81}{89} \] Minste avstand: \(d = \frac{9}{\sqrt{89}} \approx 0{,}95\) km.

En fiskestim er i punktet \((1, -3)\) ved tiden \(t = 0\), og stimen svømmer med hastigheten \(\vec{v}(t) = [4, 11]\). Vil fiskebåten treffe fiskestimen?

Skriv opp posisjonen til stimen ved tiden \(t\). Kan båten og stimen være på samme sted ved samme tid?

Stimen er i \([1 + 4t, -3 + 11t]\) ved tiden \(t\). Samme \(x\)-koordinat gir \(1 + 5t = 1 + 4t\), altså \(t = 0\). Men ved \(t = 0\) er båten i \((1, 4)\) og stimen i \((1, -3)\). De er aldri på samme sted samtidig, så båten treffer ikke stimen.

Denne oppgaven er laget med utgangspunkt i oppgave 4 på del 2, eksamen R1 våren 2025.

Hjørnene i en trekant er gitt ved \(A(4, 0)\), \(B(5, 8)\) og \(C(-2, 4)\).

Trekanten ABC med midtpunktene M_A på BC og M_B på AC. De stiplede linjestykkene fra A til M_A og fra B til M_B skjærer hverandre i S.

\(M_A\) og \(M_B\) er midtpunktene på linjestykkene \(BC\) og \(AC\), og \(S\) er skjæringen mellom linjestykkene \(AM_A\) og \(BM_B\).

Vis at sidene \(AB\) og \(BC\) er like lange.

Regn ut \(\overrightarrow{AB}\) og \(\overrightarrow{BC}\) og lengdene.

\(\overrightarrow{AB} = [1, 8]\) og \(\overrightarrow{BC} = [-7, -4]\). Begge har lengde \(\sqrt{65}\).

Bestem \(\angle CBA\).

Vinkelen ved \(B\) er vinkelen mellom \(\overrightarrow{BA}\) og \(\overrightarrow{BC}\). Bruk skalarproduktet.

\(\overrightarrow{BA} = [-1, -8]\) og \(\overrightarrow{BC} = [-7, -4]\): \[ \cos \angle CBA = \frac{(-1)(-7) + (-8)(-4)}{\sqrt{65} \cdot \sqrt{65}} = \frac{39}{65} = \frac{3}{5} \] så \(\angle CBA \approx 53{,}1^\circ\).

Lag en parameterframstilling for linjen som går gjennom punktene \(B\) og \(M_B\).

Finn \(M_B\) først. Retningsvektoren kan forkortes.

\(M_B = \left(\frac{4 + (-2)}{2}, \frac{0 + 4}{2}\right) = (1, 2)\). \(\overrightarrow{BM_B} = [-4, -6]\), og vi kan bruke retningsvektoren \([2, 3]\): \[ \begin{cases} x = 5 + 2t \\ y = 8 + 3t \end{cases} \]

Bestem koordinatene til punktet \(S\).

Lag også en parameterframstilling for linjen gjennom \(A\) og \(M_A\), og sett koordinatene like (bruk to ulike parametere).

\(M_A = \left(\frac{3}{2}, 6\right)\) og \(\overrightarrow{AM_A} = [-\frac{5}{2}, 6]\), så linjen gjennom \(A\) og \(M_A\) er \(x = 4 - 5s\), \(y = 12s\). Like koordinater: \[ 5 + 2t = 4 - 5s, \qquad 8 + 3t = 12s \] gir \(t = -\frac{4}{3}\) og \(s = \frac{1}{3}\), så \[ S = \left(\tfrac{7}{3}, 4\right) \] (Det er tyngdepunktet i trekanten.)

Programmet nedenfor skal brukes til å finne bunnpunktet til en funksjon. Programmet mangler en verdi for konstanten h i linje 4, en verdi for konstanten dx i linje 10 og et uttrykk for x i linje 13.

def f(x):
    return x**2 - 4*x + 3

h = # Skriv inn verdi_1 her

def df(x):
    return (f(x + h) - f(x))/h

x = 3
dx = # Skriv inn verdi_2 her

while df(x) > 0:
    x = # Skriv inn uttrykk her

print((x, f(x)))

Skriv inn verdier i linje 4 og 10 og et uttrykk i linje 13, slik at programmet kan brukes til å finne bunnpunktet til \(f\). Husk å begrunne valgene.

df(x) er en tilnærming til \(f'(x)\). Hvor stor må h være for at den skal bli god? Er \(f\) voksende eller avtagende i \(x = 3\)? Hvilken vei må x da flytte seg for å komme til bunnpunktet?

h = 0.0001
dx = 0.001
    x = x - dx
  • h må være lite, for at df(x) (en framoverdifferanse) skal bli en god tilnærming til \(f'(x)\).
  • dx er hvor langt x flyttes hver gang. Den må være liten for at svaret skal bli nøyaktig, men ikke så liten at løkka tar svært lang tid.
  • \(f'(3) = 2 \cdot 3 - 4 = 2 > 0\), så \(f\) er voksende i \(x = 3\), og bunnpunktet ligger til venstre. Derfor må x minke: x = x - dx. Løkka stopper når den deriverte ikke lenger er positiv, altså ved bunnpunktet.

Utskriften blir omtrent (1.999, -0.999999), altså bunnpunktet \((2, -1)\). Det stemmer med \(f'(x) = 2x - 4 = 0\) for \(x = 2\) og \(f(2) = -1\).

En funksjon \(f\) er gitt ved

\[ f(x) = -x^2 + 4, \qquad 0 \leq x \leq 2 \]

Lars har tegnet grafen til \(f\) med et innskrevet rektangel \(ABCD\). Lars har også skrevet et program.

Grafen til f går fra (0, 4) ned til (2, 0). Rektangelet ABCD har A i origo, B på x-aksen, C på grafen og D på y-aksen.

def f(x):
    return -x**2 + 4

def areal(x):
    return x*f(x)
Koden til Lars er ufullstendig. Fullfør koden slik at den beregner og skriver ut det største mulige arealet til det innskrevne rektangelet.

Gå gjennom \(x\)-verdier fra \(0\) til \(2\) i små steg, og ta vare på det største arealet så langt.

For eksempel:
x = 0
dx = 0.001
storst = 0
while x <= 2:
    if areal(x) > storst:
        storst = areal(x)
    x = x + dx

print(storst)

Utskrift: 3.079201125

Bestem det største mulige arealet til det innskrevne rektangelet.

Arealet er \(A(x) = x(4 - x^2)\). Deriver og sett \(A'(x) = 0\).

\(A(x) = 4x - x^3\) og \(A'(x) = 4 - 3x^2 = 0\) gir \(x = \frac{2}{\sqrt{3}}\) (i \([0, 2]\)). \(A'\) skifter fra positiv til negativ der, så det er et toppunkt. \[ A\left(\tfrac{2}{\sqrt{3}}\right) = \frac{2}{\sqrt{3}} \cdot \frac{8}{3} = \frac{16\sqrt{3}}{9} \approx 3{,}08 \]

Denne oppgaven er laget med utgangspunkt i oppgave 6 på del 2, eksamen R1 våren 2024.

Kilder til bildene